Mandag 7. desember 2015
KARNEVAL: I Montreuil, like utenfor sentrum av Paris, har miljøbevegelsen lagd sitt eget klimatoppmøte, med preg av politisk karneval: Klovner, kapitalister med sigar og flosshatt, danske isbjørner og minotaurer.
Jakten på en klimafiende
ANKLAGER: «Dette er en folkedomstol, og kunne ikke vært mer alvorlig ment», sier den amerikanske venstresidekjendisen Naomi Klein, som ville stille megaselskapet ExxonMobile til veggs i Paris.
GUDINNE: Den danske kunstneren Jens Galschiot har tatt med seg en seks meter høy frihetsgudinne, med en røykmaskin i fakkelen og «friheten til å forurense» skrevet i lovboka under armen.
SAKSØKT: Miljøbevegelsen setter oljeselskapene på tiltalebenken, men klarer ikke å felle noen dom.

I et gammelt, industrielt atelier like utenfor Paris er miljøbevegelsens egen rettssak i ferd med å starte. På tiltalebenken sitter oljeselskapet ExxonMobile. Anklagerne er miljøbevegelsens kjendiser. Dette er folkets revansj mot Big Oil, klimapopulisme på amerikansk. «The people vs. Exxon».

I løpet av oktober i år har flere amerikanske medier avslørt hvordan oljeselskapets egen klimaforskning allerede i 1977 dokumenterte at forbruket av fossilt brennstoff ville føre til global oppvarming, og at verdens land hadde kort tid til å finne en erstatning.

I stedet for å offentliggjøre funnene, valgte Exxon å hemmeligstemple dem. Oljeselskapet begynte en omfattende kampanje for å så tvil om den offentlig tilgjengelige klimavitenskapen stemte. Det er denne løgnen selskapet nå er tiltalt for.

Fakta

COP 21:

• FN-konferanse som varer fra 30. november til 11. desember i Paris.

• Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

• Paris-møtet er formelt sett det 21. partsmøtet (COP 21) for landene som har undertegnet FNs klimakonvensjon.

• Klassekampen rapporterer i dag fra sivilsamfunnets alternative klimatoppmøte i Paris.

Kilde: NTB

Folkedomstol mot Exxon

Anklagerne er den amerikanske klimajournalisten Bill McKibben og den kanadiske venstresidekjendisen Naomi Klein.

«Dette er en folkedomstol, og kunne ikke vært mer alvorlig ment», sier Klein.

Hun skal nå stille et av verdens største selskaper til veggs. Blant vitnene er en poet fra Marshalløyene, en same fra Jokkmokk, og en indianer fra Alaska.

Ingen fra Exxon har møtt opp. Naomi Klein peker mot en fraværende skurk.

Helt bak i lokalet står en tvilende, alternativ julenisse. Kanadieren Philip McMaster har valg seg navnet «Sustaina Claus», og trykket det på julenissedrakten han går rundt i.

Han er skeptisk til den gapestokken Naomi Klein nå er i ferd med å reise.

– Vi er alle skyldige, og jeg vet ikke hva vi skal gjøre med det. Jeg forsøker bare å dele ut smil, sier han, og overtaler Klassekampen til å ta en selfie for miljøets skyld.

Forvirret karneval

I Montreuil, like utenfor sentrum av Paris, har miljøbevegelsen lagd sitt eget klimatoppmøte. En global landsby for alternativer, skriver arrangørene. Det er klovner, kapitalister med sigar og flosshatt, danske isbjørner og minotaurer. Folkets klimatoppmøte er en fest, et forvirret, politisk karneval.

Formålet med landsbyen er å vise fram løsninger på klimakrisa, men det er ikke klart hva som er løsning, og hva som er problem. En blåmalt kinesisk dame reklamerer for vegansk mat, like ved mennene som selger grillede svinepølser. Pølsekøa er den lengste av alle køene i den globale landsbyen, på tross av aktivistene som deler ut flygeblader om hvor skadelig kjøttindustrien er.

Alt handler om klima. Vegetarmat og økologisk landbruk. Kvinner, skeive, og urfolk som slakter dyr. Klima i utallige paneldebatter der alle er enige. Rettferdig fordeling og lav arbeidsledighet. Flygeblader for libertariansk kommunisme og økonomene som reklamerer for grønn finans. En foredragsholder oppfordrer publikum til å «kick some ass». Men hvilken rumpe skal de sparke?

Sin egen fiende

Den danske kunstneren Jens Galschiot er blant dem som liker å gi ris til egen bak. Han har tatt med seg en seks meter høy frihetsgudinne, med røykmaskin i fakkelen og «friheten til forurense» skrevet i lovboka under armen. Rundt beina har hun flyktninger fra den fattige delen av verden, mørke i huden og kledd i filler.

–- Jeg er ikke redd for stereotypier, sier Galschiot.

– Dette er akkurat det som skjer. Flyktningene er klimaflyktninger. Frihetsgudinnen det er oss, det er deg og meg, sier han.

Den danske kunstneren lever godt med å være sin egen fiende. For andre er det vanskeligere. Miljøfestivalen i Montreuil handler om livsstil og verdenssyn. Mange har problemer med å få de to til å gå sammen

Ikke lenger outsider

Miljøbevegelsen har tapt outsiderposisjonen. Ideer som før var verdensfjerne, er nå hard vitenskap. Stadig oftere vises det til den antropocene perioden av jordens historie, perioden der menneskene er den viktigste årsaken til endringer i det globale økosystemet.

Begrepet ble lansert for offentligheten av den nobelprisvinnende kjemikeren Paul J. Crutzen i «Global Change Newsletter» i år 2000. I den samme utgaven skriver klimaforskeren Berrien Moore den tredje, matematikeren som leder Det internasjonale geosfære-biosfære-programmet, at «jorda fungerer som ett system, med egenskaper og atferd som karakteriserer systemet som et hele».

Dette er tanker som har ligget langt utenfor den klassiske naturvitenskapen, men som nå er i sentrum av begivenhetene. Klimaskeptikerne sitter fast i forrige århundrets verdensbilde.

Også kirka har snudd. I mai ga pave Frans ut en ensyklika om Gud, menneskene og klimaet. «Om omsorgen for vårt felles hjem» bærer også navnet Laudato Si – lovet være – etter en bønn av Frans av Assisi, hippienes og biologenes helgen. Paven skriver at alle, «som en del av universet, skapt av en Far, er sammenlenket av usynlige bånd, et sublimt hellig fellesskap».

Konsum, kapitalisme og markeder er skyld i skaden på skaperverket, skriver Frans. «Aldri før har vi skadet og mishandlet vårt felles hjem så mye som de siste to hundre årene». Det ble tatt dårlig imot blant konservative katolikker, men fikk støtte fra det verdensledende vitenskapelige tidsskriftet Nature.

I Laudato Si er klimaendringene en skam som kommer fra vår egen skyld. Pave Frans erklærer det moderne forbrukersamfunnet syndig.

Drømmefangeren

Boris Aubligine er blant dem som strever med å få forretningene til å stemme med overbevisningen. Han driver et lite reisebyrå for holistiske reiser, Etica Mundo.

– Vi hjelper folk med å finne ut hva drømmene deres er, og så geo-lokaliserer vi dem, sier han.

I brosjyrene og på plakatene har kundene funnet drømmen i fjerne og eksotiske deler av verden. Togo, Indonesia og Brasil.

– Hvis du ikke har en drøm som er din egen, så konsumerer du for mye. Selv tok jeg mye dop og drakk for mye alkohol, før jeg fant økologien, sier han.

Den økologiske selvrealiseringsagenten innrømmer at det kan være vanskelig når kundene vil finne seg selv på steder som krever lange flyturer.

– Vi spør deg bare om hvor du vil få mest personlig utvikling. Noen finner drømmen på et annet kontinent, da må vi hjelpe dem dit, sier han.

Da er løsningen å forsøke å overtale dem til å ta båt. Problemet er at de fleste kundene har dårlig tid, ikke dårlig med penger. Boris har lyktes i å overtale én av kundene til å reise med båt, én gang.

En uekte kjennelse

Noen hundre meter ned i gata går rettssaken mot oljegiganten Exxon mot slutten.

Publikum har hørt historier om hvordan oljeselskapet bevisst har drevet villeding av folket, for å kunne fortsette milliardbusinessen. Det siste av vitnene beskriver selskapet som «den største seriemorderen i historien», og sier at hun «forventer at dødsstraffen brukes». Salen vil ha en fellende dom.

Klimajournalist og anklager Bill McKibben har grunnlagt organisasjonen som arrangerer rettssaken. I sin prosedyre tar han den tøffe linja. «ExxonMobile står bak en av de mest ødeleggende tilfellene av hvitsnippskriminalitet i historien».

Naomi Klein ber om at dommen må bli hard.

«Vi ber om en dom mot Exxon og for planetens framtid», sier hun.

Og som i de fleste folketribunaler: Dommen er skrevet på forhånd.

Juryen er plukket ut av organisasjonen Bill McKibben selv er leder for, og han har overlatt til en amerikansk filmskuespiller å lese opp kjennelsen. Hollywood-kjendisen Peter Sarsgaard skal spille fornuftens stemme:

«I og med alle tiltalte har rett til å svare for seg, og at denne domstolen ikke kan påkalle ExxonMobile å vitne, så kan vi ikke avgjøre om de er skyldige eller ikke».

Dommen blir møtt med en forsiktig, avventende applaus.

På tross av at saken krevde straff, lot det seg ikke gjøre å peke ut en skyldig.

magnusl@klassekampen.no

thb@klassekampen.no

Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.
Mandag 11. juni 2018
VALGPLAN: Donald Trump innfrir løfter om kamp mot frihandel. Men også frihandelskritikere mener planen er en «katastrofe».
Lørdag 9. juni 2018
VALG: Målinger viser at Sverigedemokraterna kan bli Sveriges nest største eller største parti. Høyrepopulistene dominerer debatten fullstendig, sier eksperter.
Fredag 8. juni 2018
RIKE VENNER: Emmanuel Macrons valgkamp gås etter i sømmene. Presidentens kampanje fikk fordeler i form av vennepriser og solide rabatter.
Torsdag 7. juni 2018
ADVARER: Barn og kvinner tilknyttet IS skal ha blitt sendt til terrorgruppa i bytte mot kurdiske fanger. Terroreksperter mener Europa bidrar til å styrke IS ved å nekte å hente fremmed­krigerne hjem.
Onsdag 6. juni 2018
AVTALE: Iran fyrer opp før G7-toppmøtet fredag og varsler at de kan gjenoppta anrikingen av uran. Presset øker på EU for å sikre atomavtalens framtid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk