Klassekampen.no
Fredag 4. desember 2015
Øker: Byråkratiet dobbelt så fort, til tross for at Frp er i regjering. Her samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.Foto: Jon Olav Nesvold, NTB scanpix
Byråkratiet vokser med Frp i regjering.
Offentlig forbruk

En gjennomgangsmelodi fra høyresiden har i alle år vært at de offentlige utgiftene er for store og at det brukes for mye ressurser i det offentlige. Vi husker daværende stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen under valgkampen i 2013 hevde at Norge har et offentlig byråkrati som er mer tilpasset et land med 20 millioner innbyggere og ikke fem millioner. Et av Frps valgløfter var at dette skulle bli kraftig redusert når partiet kom til makten.

Etter at den blåblå regjeringen hadde styrt i omtrent halvannet år, ville TV 2 sjekke hvordan det var gått med dette løftet. De fant ut at det var blitt flere enn ni nye byråkrater hver eneste dag de blåblå hadde styrt, mens veksten var under det halve, fire per dag, under de rødgrønne. Tallene var hentet fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Tallenes tale var klar. Byråkratiet var ikke redusert etter at Frp kom til makten. I stedet vokser det også med Frp i regjeringen. Og ikke bare det. Det vokser over dobbelt så raskt som da Jens Stoltenberg og de rødgrønne styrte.

NHO-direktør Kristin Skogen Lund har hevdet at «andelen offentlig ansatte øker og det blir en stadig større byrde for privat sektor å finansiere dette». Som professor Bjarne Jensen og Linda Skjold Oksnes har påvist i rapporten «Ressursbruk i offentlig sektor. Hva sier tallene?» er det slett ikke sant at offentlig sektor har vokst spesielt sterkt i de senere tiårene. Tvert imot er det slik at realveksten i offentlig forbruk de siste tjue årene har vært lavere enn veksten i privat forbruk. Heller ikke er det riktig at andelen offentlig ansatte øker og at offentlig sektor derfor blir en stadig større byrde for privat sektor å finansiere, slik Skogen Lund hevder.

Ressursbruken i offentlig forvaltning har derimot vært stabil de siste 20 årene sammenlignet med økonomien for øvrig. Offentlig forbruk har utgjort i underkant av en fjerdedel av samlet innenlandsk sluttanvendelse siden midten av 90-tallet, 22–25 prosent. Samtidig har privat forbruk ligget på over det dobbelte, 47–54 prosent. Utviklingen i offentlig sysselsetting viser et tilsvarende bilde. Andelen årsverk i offentlig sysselsetting av antall årsverk totalt har siden midten av 1990-tallet ligget på omtrent 27–29 prosent, mot 71–73 prosent i privat sektor.

På 1990-tallet var gjennomsnittlig vekst i privat forbruk 3,4 prosent årlig, mot 3,0 prosent i offentlig forbruk. På 2000-tallet har privat forbruk fortsatt vokst med 3,4 prosent årlig, mens den årlige veksten i offentlig forbruk var redusert til 2,4 prosent i perioden 2001–2010. Ser vi på de ti årene fra 2004 til 2013, økte det private forbruket med gjennomsnittlig 3,4 prosent årlig, mens det offentlige forbruket var nede på 2,0 prosent.

Det er en generell tendens i alle rike land at når man blir rikere, vil andelen som jobber i tjenesteytende næringer øke. Det gjelder også for Norge. Mens årsverksveksten på 1970-, 80-, og første del av 90-tallet var sterkere i offentlig forvaltning enn i privat tjenesteyting, snudde dette på midten av 90-tallet. De siste 15 årene har antall årsverk økt med 26 prosent i offentlig forvaltning, mens antall årsverk i privat tjenesteyting i samme periode økte med 33 prosent. Det betyr at en økende andel av velstandsutviklingen de siste 15 årene er blitt tatt ut i private tjenester og i mindre grad i offentlig tjenesteproduksjon.

I et to siders intervju i Dagens Næringsliv forrige uke under overskriften «Trist at offentlig sektor eser ut» beklager tidligere sjeføkonom i Nordea Steinar Juel at det brukes så mye offentlige penger. Etter budsjettforliket er utgiftsveksten 3,2 prosent. Utgiftsveksten var 3,1 prosent i 2014 og 2,6 prosent i 2015. Dette gir en gjennomsnittlig budsjettvekst på tre prosent for de tre borgerlige budsjettene. Til sammenligning var den årlige gjennomsnittlige budsjettveksten 2,2 prosent under de åtte rødgrønne årene, inkludert finanskrisebudsjettet for 2009, da utgiftene var 5,5 prosent. Dette går fram av tall fra nasjonalbudsjettet for 2016, skriver Dagens Næringsliv.

Juel er redd et så høyt nivå på de offentlige utgiftene som den blåblå regjeringen har lagt seg på, vil tvinge gjennom et høyere skattenivå og at det igjen over tid vil virke hemmende på vekstevnen. Han viser ikke til tall eller undersøkelser som skulle underbygge dette. Flere kjente økonomer med Thomas Piketty i spissen har påvist at det for 18 OECD-land ikke var noen sammenheng mellom en betydelig reduksjon i toppskatten mange av disse landene, inklusive Norge, har gjennomført og veksten i bruttonasjonalproduktet. Derimot er det en klar sammenheng mellom en slik reduksjon i toppskatten og økte inntektsforskjeller. Og tidligere i år påviste OECD at større ulikhet hemmer den økonomiske veksten. Det samme har Det Internasjonale Pengefondet gjort. Det er derfor regjeringens skattelettelser til dem med best råd som er problemet, ikke skattenivået.

hal-bak@online.no

Hallvard Bakke er siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 9. desember 2015 kl. 10.34

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk