Tirsdag 1. desember 2015
KLOVNER: Aktivister fra Greenpeace protesterer mot Statoils investeringer i kanadisk oljesand i 2010. Aktivisten til venstre bærer en maske av daværende Statoil-sjef Helge Lund. Foto: Todd Korol, 8 REUTERS/NTB SCANPIX
Slik lobber Statoil mot klimaet
Undersak

Avviser kritikk om gass-lobby

Pressetalsperson i Statoil Elin Isaksen mener at Statoil ikke motarbeider EUs klimapolitikk.

– Det er slik at Statoil jobber for en strengere klimapolitikk, med blant annet høyere priser på utslipp av CO2. Vi er heller ikke mot EUs fornybarhetsdirektiv, sier hun.

– Hvordan får du et ønske om en strengere klimapolitikk til å gå overens med lobbyvirksomheten mot subsidier av fornybar energi?

– Modenhetsgraden innen fornybar energi er ulik, og vi ønsker ikke at vi er avhengige av subsidier i våre egne fornybare prosjekter, slik som i Storbritannia, der vi forsyner 600.000 husstander med vind­energi. Vi erkjenner likevel at det kan være nødvendig med subsidier for å få lønnsomhet i enkelte av prosjektene, men på sikt ønsker vi det ikke.

– Hvis dere innser at noen former for fornybar energi krever subsidier for å være lønnsomme, hvorfor har dere da lobbet mot subsidier i EU?

– Vi tenker langsiktig, og vi erkjenner betydningen av subsidier i starten, men vi ønsker at fornybar energi skal være konkurransedyktig på sikt. I Tyskland har for eksempel subsidiene av fornybar energi ført til en oppsving i billig kull.

– Den tyske energiomstillingen til grønn energi er sett på som en stor suksess.

– Ja, men det er ikke slik at verden er svart-hvit. Den tyske politikken har ført til mer bruk av kull. Hvis subsidieringen blir for omfattende, så kan det forrykke konkurransen fra for eksempel gass. Vi ønsker heller å la gass erstatte kull.

– Er ikke det å forrykke balansen mellom fornybare og fossile energikilder hele poenget med en vellykket klima­politikk?

– Statoil er et olje- og gasselskap, og vi ser at gass kan ha en stor betydning i energimiksen framover, for å erstatte kull. Vi mener at både olje og gass bør spille en rolle for å møte et økende energibehov, innenfor målet om to graders global oppvarming.

KAMPANJE: Statoil er med på en beinhard lobbykampanje i EU, mot fornybar energi og for fortsatt pumping av olje og gass. Her er Statoils giftige klima- cocktail.

Statsminister Erna Solberg gikk sterkt ut under gårsdagens åpning av klimatoppmøtet i Paris. Hun lovet 400 nye millioner til bevaring av skog i utviklingsland, og 200 millioner til kjøp av klimakvoter i utviklingsland.

Men samtidig som den norske statsministeren gikk høyt på banen med lovnader om klimatiltak i land langt borte, jobber Statoil for å svekke klimapolitikken i EU.

Statoils kvinner og menn i Europa er med på en beinhard lobbykampanje i EU, mot fornybar energi, og for fortsatt pumping av olje og gass.

I tillegg til å bruke over sju millioner kroner i året på sju egne lobbyister, er Statoil med i Business Europe, en organisasjon som blant annet har lobbet for at EU-kommisjonen skal fjerne subsidiene til fornybar energi.

Avisa The Guardian avslørte i august at Statoil sto bak lobbykampanjen, sammen med BP, Shell og Total.

Fakta

FNs klimatoppmøte:

• FN-konferanse (COP 21) i Paris varer fra 30. november til 11. desember.

• USAs president Barack Obama, Kinas president Xi Jinping, statsminister Erna Solberg (H) og over 140 andre stats- og regjeringssjefer deltar på den offisielle åpningen av møtet mandag.

• Målet er enighet om en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

Kilde: NTB

Ville svekke EUs politikk

Disse selskapene er store på gass, og argumenterer med at kullindustrien skaper større skade på klimaet enn det gassprodusentene gjør. Derfor forsøker både Statoil og norske myndigheter å lansere gass som løsninga på klimakrisa.

I Brussel har Statoil den siste tida hatt store reklameplakater for norsk gass: «Naturlig gass – den perfekte partneren til fornybar energi», står det i store bokstaver, mellom bilder av Statoil-logoen og en diger vindmølle med gassflammer ut av bladene.

Bak den offentlige kampanjen for gass skjuler det seg en annen, mer alvorlig lobbyvirksomhet: Organisasjonen Corporate Europe Observatory har tidligere dokumentert hvordan olje- og gasslobbyen i Brussel har jobbet langsiktig for å svekke EUs klimamål fram mot 2030.

Business Europe har blant annet arbeidet for at EU ikke skal ha som mål å effektivisere energiforbruket de neste 15 årene, og har også lobbet for en lavest mulig målsetting for andelen fornybar energi i Europa.

– Statoil har vært en av de sterkeste motstanderne av et høyt mål på andelen fornybar energi i EU i 2030, sier Marika Andersen. Hun jobber for Bellona i Brussel, og føler med på oljeselskapenes lobbyvirksomhet.

Vil liberalisere skifergass

I tillegg til å drive lobbyvirksomhet for gass og mot fornybar energi, er Statoil med i interesseorganisasjoner som motarbeider miljøkrav til ulike former for gassutvinning.

Selskapet er blant annet med i organisasjonen Shale Gas Europe. Organisasjonen jobber for liberalisering av regelverket for utvinning av skifergass i Europa. Utvinning av skifergass har blitt skarpt kritisert for å skape store miljøødeleggelser lokalt, og for å slippe ut mer CO2 enn annen gassutvinning.

Shale Gas Europe er representert i EUs ekspertgruppe om skifergass, noe som har skapt kontrovers, og som har fått europeiske miljøorganisasjoner til å trekke seg fra ekspertgruppa.

The Guardian avslørte tirsdag i forrige uke at Business Europe har fått tilgang til hemmelige deler av forhandlingene med USA om frihandelsavtalen TTIP.

Europeiske olje- og gassprodusenter har fått innsyn i forhandlingsdokumenter som er unntatt offentligheten, og har i enkelte tilfeller fått tilgang til forhandlingene.

– Avsløringene viser en sjokkerende nærhet mellom storindustrien og EU-kommisjonen, sa den profilerte tyske euro-politikeren Ska Keller til The Guardian.

Industrilobbyen har blant annet jobbet for at EU får tilgang til USAs gassproduksjon, på tross av at den amerikanske gassindustrien er underlagt et forbud mot eksport de neste 40 årene.

Avviser lobbypåstander

Statoil avviser de dokumenterte påstandene om at selskapet lobber mot fornybar energi, og skriver på e-post at selskapet «stiller seg bak arbeid som har til hensikt å gjøre gass mer tilgjengelig for at det skal erstatte kull da det vil redusere CO2-utslipp. Og nettopp fracking-teknologien har bidratt til at USA har redusert sine utslipp fordi det har økt tilgjengeligheten på gass, som da altså erstatter kull»

magnusl@klassekampen.no

Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk