Mandag 30. november 2015
USTØTT: Erna Solberg og den norske forhandlingsdelegasjonen vil forsøke å få inn såkalt klimanøytralitet som premiss for avtalen i Paris. Kritikerne frykter at konseptet kan bli en unnskyldning for å utsette klimakutt. Her er statsminister Erna Solberg på vei til Orang Rimba Bujang Tampui-stammen i regnskogen på Sumatra i april i år. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
• I dag møter Erna Solberg verdenslederne i Paris • Håper verdens skoger skal redde klimaet
Klimaplan på leirføtter
Undersak

Vil ikke ha fri flyt

Politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Klima- og miljødepartementet mener at premisset om klimanøytralitet er viktig for å kunne lage en avtale som tar høyde for teknologiske endringer i framtida.

– Vi er for et bredest mulig mål på CO2, et mål som tar høyde både for utslipp og opptak, sier han.

– Mange mistenker at dere støtter ideen om klimanøytralitet for å unngå å kutte ned nå, og heller usette CO2-kuttene fram i tid.

– Nei, vi vil ha klimanøytralitet innen 2050 nettopp for å unngå å måtte basere oss på kraftige negative utslipp i 2100.

– Men hvorfor er det i det hele tatt nødvendig å ta med CO2-opptak i beregningene, i stedet for bare snakke om kutt?

– Vi mener det er viktig å jobbe på begge sider av ligningen. Vi må både kutte utslippene, ved for eksempel å stanse avskogingen, og ved å åpne for karbonnegativitet, altså for å ta opp CO2.

– Er ikke dette å satse på teknologi som ennå ikke er utprøvd, og som kanskje er umulig?

– Jeg er teknologioptimist, og jeg tror at med riktige prissignaler og riktige rammevilkår så vil vi klare å gi effektive insentiver til å utvikle ny teknologi.

– Anslagene på hvor mye skog som trengs for å ta opp CO2 i disse karbonnegative scenarioene varierer voldsomt, alt fra et indisk subkontinent til et afrikansk ett. Hvordan ser dere for dere at det skal være mulig?

– Det må være rammer for hvordan dette skal foregå. Vi må ha veldig strenge regler om for eksempel urfolks rettigheter og biodiversitet. Vi vil ikke ha fri flyt av skog.

FIKENBLAD: Norge støtter et konsept for klimakutt som inkluderer tekno­logier vi ennå ikke har. Både miljøbevegelsen og forskere frykter at det kan bli en unnskyldning for å fortsette olje­festen.

Før hun møter verdens statsledere i Paris i dag, skal statsminister Erna Solberg holde pressekonferanse for norske medier sammen med klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Der vil Solberg etter all sannsynlighet gjenta de velkjente frasene om en «ambisiøs og realistisk» norsk klimapolitikk.

Nå må Solberg likevel tåle kritikk for den samme klimaplanen: Både miljøorganisasjoner og forskere mener at den norske posisjonen i forhandlingene verken er ambisiøs eller realistisk.

Kritikerne frykter at det norske forslaget til klimaavtale vil gjøre det lettere å brenne av mer olje, gass og kull nå, fordi verden kan vente på grønne teknologier som ennå ikke er utviklet.

Fakta

Klimaforhandlingene

• I dag møtes verdens stater til klimaforhandlinger i Paris. Forhandlingene er planlagt å være ferdige fredag 11. desember.

• Målet for forhandlingene er en avtale som forplikter verdens land til å kutte klimagassutslippene nok til at verden bare blir 2 grader varmere i 2100.

• Til nå har verdens land brukt opp to tredjedeler av CO2-mengden vi kan slippe ut dersom det skal være mulig å nå det såkalte 2-gradersmålet.

Vil plante skog i Norge

I forhandlingene i Paris vil Norge forsøke å legge premissene for hvordan CO2-utslippene i atmosfæren skal måles. I stedet for kun å måle hvor mye CO2 verdens land slipper ut, vil Norge at klimaavtalen også skal ta hensyn til hvor mye CO2 landene klarer å hente ned fra atmosfæren igjen.

Denne spissfindigheten ligger innebakt i begrepet klimanøytralitet, som den norske forhandlingsdelegasjonen vil forsøke å gjøre til et premiss for avtalen.

For Norges vil det være en stor fordel. Vi har nemlig mye skog, og det vokser fortsatt flere trær enn vi hugger ned. Halvparten av et norsk grantre er karbon, og skogen utgjør et betydelig karbonlager.

I årene fram mot 2030 vil de norske skogene ta inn i overkant av 20 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvert år. Det tilsvarer omtrent 40 prosent av det samlede norske klimagassutslippet. Selv om norske myndigheter ikke regner skogen som uansett ville vokst fram som et kutt i norske utslipp, håper de på at mer skogplanting og bedre drift av de norske skogene kan føre til at skogen tar opp enda mer CO2. På dette viset kommer det norske CO2-regnskapet i balanse med mindre kutt i utslippene.

– Ganske dristig strategi

Så langt er nesten alt såre vel. Problemet oppstår i det denne klimanøytraliteten skal ligge til grunn for den internasjonale avtalen om CO2-kutt. Dersom det blir mulig å regne med hvor mye CO2 enkeltland kan suge ut av atmosfæren igjen, frykter mange at det skal bli et argument for å kutte mindre nå, fordi verdens land vil kunne bruke ny teknologi til å rydde opp senere. Det er i så fall teknologi som ikke eksisterer ennå.

I den siste rapporten fra FNs klimapanel ligger det en rekke teoretiske modeller som viser at verden må trekke mye CO2 ut av atmosfæren i slutten av århundret, dersom utslippene ikke kuttes skarpt i løpet av de neste tiårene.

– Det er ganske dristig å satse på at senere generasjoner skal få den globale mengden CO2-utslipp under null på en forsvarlig måte, sier Jan Fuglestvedt. Han er forskningsleder på klimaforskningssenteret Cicero og medlem i ledergruppa i FNs klimapanel.

– Det er kanskje ikke overraskende at et oljeland som Norge fokuser på negative utslipp, heller enn kutt i fossile energikilder, sier Steffen Kallbekken, også han forskningsleder på Cicero.

I tillegg til skepsis blant forskerne er også miljøorganisasjonene kritiske til det norske forslaget om å legge klimanøytralitet til grunn.

Torsdag 3. desember skal Naturvernforbundet og Regnskogsfondet legge fram en forskningsrapport fra det svenske forskningsinstituttet SEI. Rapporten er svært kritisk til å legge for stor vekt på at verdens skoger skal kunne balansere ut CO2-utslipp fra olje og gass. «Selv for de teknologiene som eksisterer kan de sosiale og økologiske kostnadene være uakseptabelt høye», heter det i sammendraget til rapporten.

Naturens metode

Til nå er det utviklet få fungerende metoder for å hente CO2 ut av atmosfæren, bortsett fra fotosyntesen, som trær og planter er avhengige av for å vokse. FNs klimapanel mener at den mest sannsynlige scenarioet for karbonfangst fra atmosfæren er å bygge naturens egen metode. Dersom trær eller planter forbrennes i sentraliserte kraftverk, og CO2 fra forbrenninga blir tatt ut av røyken, så kan gassen pumpes ned i bakken, der den ikke forårsaker global oppvarming.

Problemet er at plantasjene vil legge beslag på enormt store landområder. En artikkel i tidsskriftet NatureCommunications estimerer mellom 4 og 28 millioner kvadratkilometer. Det vil altså si fra i beste fall et område på størrelse med India, Pakistan og Bangladesh til sammen, i verste fall et helt afrikansk kontinent.

magnusl@klassekampen.no

Mandag 24. september 2018
KRISE: Theresa May møter stadig nye tilbakeslag, og mistilliten vokser hos velgerne. Likevel melder britiske aviser at hun vurderer nyvalg.
Lørdag 22. september 2018
DRAGKAMP: Om kort tid blir det klart om nominasjonen av Brett Kavanaugh til USAs høyesterett overlever metoo-anklager og høylytte protester.
Fredag 21. september 2018
FORHANDLINGER: Sviktende lederskap fra Nato-landene USA, Frankrike og Storbritannia gjorde det vanskeligere å få til en fredsavtale i Libya, sier Jonas Gahr Støre.
Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk