Klassekampen.no
Fredag 27. november 2015
MYNT I KASSA: Den desidert største posten på avgiftsregnskapet til Miljøpartiet De Grønne er en ny flyseteavgift.Foto: Kyrre Lien, NTB Scanpix
En flyseteavgift kan hjelpe godt til å dekke flyktningregningen.
Budsjett til venstre

Sist helg kunne mediene fortelle oss at budsjettdrøftingene mellom de fire samarbeidende partiene var i dyp krise. I løpet av helgen løste imidlertid problemene seg, og mandag kveld kunne de fire presentere en avtale. Nå var det neppe mange som trodde at samarbeidet skulle kollapse denne helgen. De fleste vurderte nok krisesignalene mest som forsøk på å forbedre sin egen forhandlingsposisjon.

Det partiet som har fått desidert minst oppmerksomhet omkring sitt budsjett­alternativ er Miljøpartiet De Grønne (MDG). MDG foreslår miljøvennlige avgiftsøkninger på over 25 milliarder og tilsvarende reduksjoner på 4,6 milliarder, slik at netto avgiftsøkninger blir over 20 milliarder. De kan derfor med en viss rett snakke om et grønt skatteskifte, i motsetning til de fire partiene på regjeringssiden som foreslår økte grønne avgifter på 3,3 milliarder.

Den desidert største posten på avgiftsregnskapet til MDG er en ny flyseteavgift. Avgiften foreslås satt til 600 kroner per reise til og fra utlandet, 300 kroner per reise innenlands der det er togforbindelse, og 150 kroner der det ikke er slik forbindelse. Reiser til og fra Nord-Norge skal være unntatt.

Avinor har beregnet provenyvirkningene av en slik avgift. Utenlandstrafikken er beregnet å gi en inntekt på 7,6 milliarder kroner per år på 14,2 millioner flyseter. Innenlandstrafikken er antatt å utgjøre 8,4 millioner flyseter på strekninger i Sør-Norge der det også tilbys togreiser, og at det vil tilbys 7,9 millioner flyseter på øvrige strekninger i Sør-Norge. Det antas å ville bli en reduksjon i antall innenlandsreiser på to millioner. Avgiften innenlands er beregnet å gi 2,9 milliarder i inntekter på årsbasis. Disse beregningene ble gjort i fjor. De siste tallene for flytrafikken i Norge i tredje kvartal, som kom sist uke, viser imidlertid at flytrafikken holder seg noenlunde konstant. Tallene skulle derfor være fullt brukbare også for 2016-budsjettet.

Samtidig vil Avinor tape omkring én milliard i andre inntekter hvis avgiften innføres, slik at netto årlig inntekt av flyseteavgiften er beregnet å bli 9,5 milliarder. Det betyr at hele flyktning­regningen skulle kunne dekkes av denne avgiften. Men ikke helt.

Provenyberegningene er på årsbasis. Det vil ikke være mulig å innføre en slik avgift fra første januar. I sin budsjettavtale har de fire borgerlige partiene også tatt inn en flyseteavgift, riktignok bare på 80 kroner. Den er mer realistisk antatt innført fra 1. juli og i budsjettet ført opp med en inntekt på én milliard neste år. MDG har imidlertid ført opp avgiftsinntekten for et helt år i sitt budsjettet for 2016 i stedet for et halvt år. Beløpet skulle derfor etter alt og dømme vært 4,5 milliarder lavere. Det betyr igjen at MDG bruker fem milliarder oljekroner mindre enn regjeringen, ikke godt over ni milliarder mindre slik det står i partiets alternative budsjett. Og det betyr at MDH bruker nesten like mye oljepenger som Arbeiderpartiet (fire milliarder mindre enn regjeringen) og mer enn SV (syv milliarder mindre enn regjeringen).

NHO har reagert sterkt på de borgerliges forslag. Verken Ap eller SV har foreslått en slik avgift, enda den burde være ideell både i forhold til miljøet og ut fra omfordelingshensyn. Aps talsperson sa at partiet ikke hadde bruk for disse inntektene. Men de kunne vært brukt til å redusere skatten for dem med lavere og middels inntekter. Eller de kunne, siden Ap beskylder regjeringen for å bruke for mye penger, redusert bruken av oljepenger på sitt budsjett. Mens regjeringen øker sin oljepengebruk med 11,5 prosent, øker Ap den med 9 prosent.

MDG foreslår 3750 kroner i skattelette for inntekter opp til 500.000. En inntekt på én million får en skatteskjerpelse på 22.059, og tjener du 1,5 millioner, må du ut med 86.542 kroner mer i skatt. SV foreslår en skattereduksjon på inntekter opp til 600.000 kroner på rundt 4000 kroner. Inntekt mellom 750.000 og én million får en gjennomsnittlig skatteøkning på 5000. Mellom én og to millioner går SV inn for en gjennomsnittlig skatteøkning på 21.800, og for inntekter over to millioner er det en gjennomsnittlig økning på hele 209.700 kroner.

Ap vil gi dem med inntekt under 500.000 opp til 199 kroner i skattelette. De som tjener mellom én og to millioner får en skjerping av skatten på 2509 kroner, og tjener du tre millioner eller mer, må du ut med 4029 kroner mer i skatt. Er inntekten under 200.000, blir skatteletten maksimalt 24 kroner. I Aps tall er endring i formuesskatten inkludert.

OECD anbefalte tidligere i år medlemsstatene å legge om skattesystemene, slik at de 40 prosent av lønnstakerne med lavest inntekt fikk lavere skatt, mens de med større inntekter skulle betale mer skatt gjennom mer progressive satser. Dette for å stanse utviklingen mot stadig større ulikheter. Som det vil gå frem av tallene foran, har SV og MDG – og særlig MDG – i langt sterkere grad enn Arbeiderpartiet levd opp til dette i sine skatteforslag.

hal-bak@online.no

Hallvard Bakke er siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 30. november 2015 kl. 11.03

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk