Tirsdag 24. november 2015
Mer vold? Saman Nazar, fetteren til en av de drepte under skytingen ved Kronan skole i Trollhättan. Gjerningsmannen engasjerte seg for folkeavstemning om svenske asylmottak. Foto: Adam Ihse, TT / NTB scanpix
Flyktningstrøm og terrorfrykt gir økt risiko for vold fra høyreekstreme miljøer, mener PST:
Frykter terroren fra høyre
Undersak

Terror-sikring

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Politidirektoratet har gitt ut en ny, revidert veileder mot terrorhandlinger, meldte PST i går.

– Veilederen «Terrorsikring» er først og fremst hjelp til selvhjelp. Man vil alltid være aleine om å håndtere en terrorhandling de første minuttene. Et godt beredskapssystem hos virksomhetene vil kunne bedre sikkerhetsbevisstheten, og bedre evnen til å håndtere trusselsituasjonen, skriver PST.

Målgruppa er alle virksomheter som kan være utsatt for terror eller livstruende voldshandlinger – som skoler, kjøpesentre, bedrifter, produksjonsanlegg og kontorfellesskap.

Sikkerhetsmyndighetene understreker at god forebygging må finne sted i «fredstid», da det ligger i terrorens natur at den rammer uten forvarsel, og at gode planer hjelper lite dersom de ikke blir testet ved regelmessig øving og og vedlikehold.

De tre etatene kom sin første veileder om sikkerhets- og beredskapstiltak i 2011, og erfaringene fra 22. juli-terroren gjorde det nødvendig med en grundig oppdatering.

– Det er virksomhetene selv som vet best hva som passer av egne tiltak. God forebyggende sikkerhet gjør at samfunnet har mindre behov for mer inngripende offensive sikringstiltak, som utstrakt bruk av væpnet vakthold, masseovervåkning og barrierer som stenger ute offentligheten, heter det i presentasjonen.

Tore Bjørgo
Martin Bernsen
ADVARER: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og terrorforsker Tore Bjørgo advarer mot høyreekstrem vold i ­kjølvannet av flyktningkrisa og terroren i Paris.

EKSTREMISME

Mens terroristjakten pågår i Belgia og det er unntakstilstand i Frankrike etter Paris-terroren, mener PST at terrorfaren fra ekstreme jihadist-miljøer ikke er akutt i Norge.

Derimot advarer de mot økt risiko for vold fra høyreekstreme miljøer i kjølvannet av terrorfrykten og den økte flyktningstrømmen.

I går ble det klart at Norge får sitt eget forskningssenter på høyreekstremisme ved Universitetet i Oslo under ledelse av professor ved politihøgskolen Tore Bjørgo.

Fakta

Frykten for terror:

• Det nye forskningssenteret om høyreekstremisme legges til Universitetet i Oslo.

• Professor Tore Bjørgo ved Politihøyskolen blir leder for senteret, og statsviteren Anders Ravik Jupskås blir nestleder.

• Forskningsrådet bevilger 50 millioner kroner til det nye senteret.

• Terroraksjonen i Paris og den sterke økningen av flyktninger og asylsøkere til Europa øker faren for høyreekstrem vold, frykter både Tore Bjørgo og Politiets sikkerhetstjeneste.

Ingen spor

Etter terroren i Paris ba justisminister Anders Anundsen (Frp) PST om en vurdering av om IS-sympatisører blander seg med flyktningstrømmen til Norge. Justis- og beredskapsdepartementet opplyser til Klassekampen at de fikk denne fredag 20. november, men at de ikke kan kommentere den fordi den er gradert.

Samtidig sier PSTs seniorrådgiver Martin Bernsen til Klassekampen at det ikke er noen spor fra terroren i Paris og terroralarmen i Brussel som peker mot Norge.

– Det er heller ingen påviste eksempler på at IS bruker flyktningruter til europeiske land for å sende sine krigere til Europa. Dette er et krevende spørsmål som ikke er endelig avklart fordi det kommer svært mange til Norge og andre land som verken politiet eller andre har full kjennskap til, sier Bernsen.

Svært sannsynlig

Lederen av det nye forskningssenteret på høyreekstremisme professor Tore Bjørgo sier det er svært sannsynlig at flyktningkrisa og terrorfrykten vil gi opphav til hatkriminalitet og vold.

– Høyreekstrem vold og hatkriminalitet er en respons på frykt og opplevde trusler, både reelle og imaginære. Nå har vi to slike trusler som kommer samtidig, sier Bjørgo.

– Er trusselen fra ytre høyre større enn trusselen fra ekstreme islamister?

– Akkurat nå kommer den største faren fra jihadistiske miljøer. Over tid frykter vi at volden fra høyreekstreme vil øke. Etter 11. september er et stort antall drept av høyreekstrem vold og terror. I noen land har det vært flere drapsofre for høyreekstrem ideologi enn for islamistisk terror, sier Bjørgo.

Han viser til mer enn 400 høyreekstreme drap i Russland. I Norge, Sverige og Tyskland er det flere drapsofre for høyreekstremistiske handlinger enn drapshandlinger utført av jihadister.

– Skytingen mot et debattmøte om ytringsfrihet i København ble kalt for terror, mens skoleskytingen i Trollhättan ble ikke det. Hvordan skal terror defineres?

– Jeg mener begge tilfellene var terror fordi aksjonene hadde en politisk agenda og en målgruppe ut over dem som ble rammet, sier Bjørgo.

Ifølge nettstedet Vepsen kan gjerningsmannen i Trollhättan koples til svensk høyreekstremisme. I vinter uttalte PST at de organiserte høyreekstreme miljøene i liten grad vil utgjøre noen trussel mot vårt samfunn i 2015. Her frykter PST en negativ utvikling.

– Det er fare for framvekst av en sterkere høyreekstremisme. Norge har vært et unntak fordi vi ikke har høyreekstreme grupper eller lederskikkelser av betydning. Dette kan endre seg som en reaksjon på tilstrømmingen av flyktninger og asylsøkere. En høyreradikalisering kan også bidra til en radikalisering i miljøer av islamske asylsøkere. Det finnes ekstreme islamistiske miljøer i Norge som ønsker å stimulere til dette. Disse gruppene hyller åpent terroraksjonene vi har sett. Det er en kjerneoppgave for PST å forebygge en polarisering mellom fløyene.

– Bør hendelsene i det siste få folk til å endre atferd på noen måte?

– Vårt klare råd er at nordmenn ikke må endre sin livsførsel. Vi må fortsette å leve et vanlig liv. Terror handler om å skremme folk til forandringer, og dette er det ingen grunn til slik vi vurderer situasjonen i dag.

innenriks@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk