Mandag 23. november 2015
FØLER ANSVAR: Jeg føler meg forpliktet til å trekke fram glemte kvinner i historien, siden så få andre gjør det, sier biograf Mari Jonassen.
• Av 150 nye norske biografier tar 124 for seg menn • Siden 2012 har menn skrevet tre historiske biografier om kvinner
Menn skriver om menn
Undersak

Streber etter balanse

Ingebrigt Waage Hetland, redaksjonssjef i Cappelen Damms dokumentaravdeling, mener forlaget jobber aktivt for å rekruttere både kvinner og menn til å skrive flere biografier om kvinner.

– Vi er obs på problematikken, og vi er alltid på jakt etter kvinnelige biografiobjekter, sier Hetland.

– Biograf Mari Jonassen mener verken forlagene eller mannlige biografier virker interesserte i å trekke fram historiske kvinner?

– Det er jeg ikke enig i. Jeg tror de fleste forlag streber etter å ha en god balanse i listene sine. Men dette er også et kildespørsmål. Å skrive om ukjente kvinner i historien kan være krevende prosjekter hvis det ikke finnes kilder.

– Men hvorfor skriver så få menn om kvinner i historien?

– Det er nok en tendens til at menn tolker andre menns liv, og der er vi ikke helt i mål, sier Hetland.

Han tror fjorårets grunnlovsjubileum kan være en av forklaringene på at så mange biografier de siste tre årene har blitt skrevet om menn.

– De historiske biografiene speiler gjerne samfunnet og maktposisjonene i den tida det skrives om. I fjor ble det naturlig nok skrevet mange biografier om sentrale personer i 1814, og alle disse var jo menn, sier Hetland.

«Å skrive om ukjente kvinner i historien kan være krevende»

Ingebrigt Waage Hetland

Mer enn åtte av ti norske biografier handler om menn. Når det først skrives biografier om kvinner, er de nesten aldri skrevet av menn.

bøker

– Verken forlagene eller mannlige biografer virker interesserte i å løfte fram historiske kvinner.

Det sier biograf og historiker Mari Jonassen om de mannsdominerte biografiene.

Over åtte av ti norske biografier som skrives i dag, handler om menn.

De tre siste årene er det utgitt 150 norske biografier. 124 av disse er skrevet om menn, mens kun 26 av biografiene portretterer kvinner. Samtidig er over 100 av de 150 biografiene skrevet av menn.

Det viser tall Klassekampen har hentet inn fra Bokbasens nasjonale boklister.

Og ikke bare blir det totalt sett skrevet få biografier om kvinner:

Det er stort sett bare kvinnelige biografer som skriver om historiske kvinneskikkelser, ifølge boklistene.

Fakta

Biografier og kjønn:

• Mellom 2012 og 2015 ble det gitt ut 150 norske biografier. Over 100 av disse er skrevet av menn. 124 av biografiene handler om menn, mens det i 26 av biografiene skrives om kvinner.

• Av biografiene som handler om menn, er 27 skrevet av kvinner og 97 skrevet av menn.

• Av biografiene som portretterer kvinner, er seks skrevet av menn, mens 17 er skrevet av kvinner. Tre av biografiene om kvinner er skrevet av både menn og kvinner.

• Tre av biografiene som handler om historiske kvinner, er skrevet av menn.

Kilde: Bokbasens lister over norske bokutgivelser i perioden 2012 til og med 2015. Selvbiografier og memoarer er ikke inkludert i tallene.

Menn dumper kvinner

Bare de tre historiske biografiene om professoren Kristine Bonnevie (2012), omsorgsarbeideren Astrid Hauge (2015) og skuespilleren Kirsten Heiberg (2014) er skrevet av menn de siste tre årene.

– De fleste menn som i dag skriver biografier om kvinner, er journalister som portretterer samtidige kjendiser. Eksempler på dette er de siste års biografier om Sossen Krohg, Dronning Sonja og Ingrid Espeli Hovig, sier Jonassen.

– Svært få menn går i dybden på kvinner i historien.

Jonassen har selv skrevet om flere av de mer eller mindre glemte kvinnene i historien. I 2013 ga hun ut sin andre biografi, da om politikeren Fernanda Nissen.

Hun opplever at forlagene i dag er mindre opptatt av å trekke fram ukjente og historiske personer enn de var tidligere.

– Som biograf føler jeg meg forpliktet til å trekke fram de betydningsfulle kvinnene i historien, nettopp fordi så få andre gjør det, sier Jonassen.

«Kvinnens jobb»

Sakprosaforfatter og feminist Marta Breen tror ikke Jonassen er aleine om å tenke akkurat det.

– Flere kvinnelige forfattere føler nok i dag et ansvar for å fylle hullene i kvinners historie. For jenter vokser stadig opp i den tro at det har vært menn og bare menn som har brakt verden dit den er i dag, sier Breen.

Hun framhever at svært mange av de norske biografiene om store kvinnelige kulturpersonligheter har blitt skrevet av kvinnelige forfattere de siste årene.

De nyere biografiene om Hulda Garborg (2011), Asta Nørregaard (2011), Fredrikke Marie Qvam (2013), Sonja Wigert (2010), Ragnhild Jølsen (2009), Amalie Skram (2010), Radka Toneff (2008) Marta Steinsvik (2012), Camilla Collett (2013) og Marie Hamsun (2009) er alle skrevet av kvinner.

Breen er ikke overrasket over skjevheten eller at så mange biografier skrives om menn.

Ikke historisk interessant

– Vi lever i en verden der kvinner og kvinners historier fortsatt vurderes lavere, sier Breen.

– Men hvorfor skriver så få menn om kvinner, mens kvinner skriver om menn?

– Jeg tror vi mennesker har en tendens til å identifisere oss oppover. De fattige er interessert i de rike, og både menn og kvinner er interessert i «kulturmannen», sier Breen.

Biograf Mari Jonassen har inntrykk av at det spesielt er mannlige historikere som helst vil skrive om menn.

– Det handler nok mye om at historiefaget tradisjonelt har vært opptatt av maktstrukturer i samfunnet. Kvinner har tidligere ikke hatt politisk makt og har derfor heller ikke vært så interessante for historikerne, sier Jonassen.

juliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 23. november 2015 kl. 11.05
Lørdag 22. september 2018
Aviser i Sogn og Fjordane og i nord rammes hardest dersom antall postdager kuttes, viser Klassekampens gjennomgang.
Fredag 21. september 2018
Et ekspertutvalg vil kutte statsstøtten til private høyskoler med færre enn 500 studenter. Nå er flere skoler i ferd med å bli kjøpt opp av Høyskolen Kristiania.
Torsdag 20. september 2018
Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) mener medie­bransjen må forstå at staten ikke kan betale hundrevis av millioner kroner for å få delt ut aviser over hele landet.
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk