Klassekampen.no
Fredag 20. november 2015
SKATT: For snart to år siden kunngjorde finansminister Siv Jensen (Frp) at hun ville bruke 2014 til å få utredet en merkesak for Frp: den dynamiske skattepolitikken. Hvor blir den av?Foto: Berit Roald, NTB Scanpix
Vi har ventet lenge på en utredning om den dynamiske skattepolitikken.
Jensens merkesak

Like før årsskiftet for snart to år siden kunngjorde finansminister Siv Jensen (Frp) i Dagens Næringsliv at hun ville bruke 2014 til å få utredet en merkesak for Frp i den økonomiske politikken: den dynamiske skattepolitikken. For, sa hun, «det har ikke vært brukt egne metoder i Norge for å gjøre den type beregninger». Det var jo en smule oppsiktsvekkende at Frp og Høyre i flere tiår har snakket om de dynamiske virkningene av sine skattelettelser, uten at de i det hele tatt har gjort noe forsøk på å beregne dem.

Enda verre er det at Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå (SSB) har gått god for slike påstander. I sitt svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om budsjettet for 2014, viste departementet stadig til «antakelser» om dynamiske virkninger knyttet til satsreduksjonene i skatt på alminnelig inntekt og i formuesskatten.

Det sto ingenting om resultatene av den varslede utredningen i nasjonalbudsjettet for 2015. Det var nok heller ikke å vente, siden det bare var gått vel et halvt år siden Jensen hadde sagt at hun ville bruke 2014 på den. Men i Nasjonalbudsjettet for 2016, som ble lagt fram i oktober i år, måtte vi kunne forvente å få noen resultater.

Nasjonalbudsjettet har et kapittel 4 om skatt. Det innledes med en kort redegjørelse for regjeringens skatte- og avgiftspolitikk, fulgt av en oversikt over «Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget 2016». Deretter følger et underkapittel på halvannen side med overskriften «Dynamiske virkninger». Endelig. Her må vel resultatene av utredningen komme.

Regjeringen skriver at enkelte skatter og avgifter bidrar til bedre ressursbruk. Det gjelder blant annet avgifter som fører til en riktigere prising av helse- og miljøskadelige aktiviteter. Andre skatter kan virke nøytralt, slik som skatt på grunnrente. Men, skriver regjeringen, «de fleste skatter fører derimot til at personer og bedrifter endrer sine beslutninger slik at ressursene i sam­funnet utnyttes mindre effektivt enn i fravær av skatt. For eksempel gjør skatt på arbeid det mindre lønnsomt å arbeide». Mesteparten av skatteinntektene må komme fra skatter som virker negativt på økonomien, skriver regjeringen. «Høye skattesatser gir sterke motiver for til å endre adferd og gjør det lønnsom å omgå eller unndra skatten. Det hemmer den økonomiske veksten.»

Det er overhodet ingen referanse til noen utredning som den Jensen annonserte og som skulle dokumentere den dynamiske virkningen av skattelettelser.

Det kan ha to årsaker. Enten at man gjennomførte utredningen som viste at det ikke var noen slike sammenhenger. Eller at Jensen allerede før studien ble satt i gang ble forklart at man ikke ville finne slike dynamiske virkninger, og at det derfor var like godt å la den være.

I stedet vises det til Scheel-utvalget om skatt som skriver at økonomisk forskning «antyder» at særlig lavere skattesatser på selskapsoverskudd og arbeid kan ha «store positive virkninger». Utvalget «anslår», riktignok på «usikkert grunnlag» at selvfinansieringsgraden, ved redusert skattesats på selskap kan bli i størrelsesorden 20–40 prosent. Anslaget er beheftet med usikkerhet, skriver regjeringen. Det er det nok, i likhet med alle andre «anslag» og «antakelser» om dynamiske skattevirkninger, som er rene gjetninger og grepet ut av luften. Hvis det var slike «store positive virkninger» av skattelettelser som regjeringen hevder, skulle jo land med de laveste skattesatsene ha den høyeste sysselsettingen. Der viser tallene at de skandinaviske landene, som alle har relativt høy skatt, også er blant dem med høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Regjeringen skriver også at dens skatteforslag vil stimulere til arbeid og derfor vil ha en viss selvfinansiering på sikt. Det er riktignok usikkerhet om graden av selvfinansiering, men ifølge SSBs modeller kan den ligge på om lag ti prosent. Ingen henvisning til Jensens utredning der heller.

Scheel-utvalget skrev at ifølge OECD vil det være en fordel for den økonomiske veksten å gjøre den personlige inntektsskatten mindre progressiv. Det er riktig at OECD tidligere hevdet dette. I mai i år kom imidlertid en rapport som hevdet det stikk motsatte: «In it together – Why less inequality benefits all». Her viser OECD at det er blitt stadig større forskjeller i medlemslandene de siste tiårene, og OECDs forskning har påvist at dette har hemmet den økonomiske veksten.

Da OECDs generalsekretær Angel Gurria presenterte denne rapporten 21. mai i år, understreket han at regjeringene ikke måtte nøle med å bruke skatter og avgifter for å redusere forskjellene i inntekter og formue. Om­fordeling skader ikke veksten. Det motsatte er tilfellet. Derfor må regjeringene sørge for at de med høyere inntekter betaler sin rettferdige andel av skattene. Og derfor må skattene igjen bli mer progressive.

Rapporten er ikke nevnt med et eneste ord i Nasjonalbudsjettet. I stedet hevder regjeringen at dens forslag til skatteopplegg for 2016 er i tråd med godt forankrede faglige anbefalinger.

hal-bak@online.no

Hallvard Bakke er siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 24. november 2015 kl. 10.28

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk