Fredag 20. november 2015
SIER NEI: Både SV og MDG står utenfor asylforliket på Stortinget. Her er SV-leder Audun Lysbakken (t.v.) og MDGs talsperson Rasmus Hansson. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix
• Et flertall på Stortinget har blitt enig om asylforlik. • SV og MDG sier nei
Derfor står de utenfor
UTENFOR: Alliansen mellom de tre største partiene i norsk flyktningpolitikk er gjenopplivet, mener SVs Audun Lysbakken. – Frp får danse på bordet, sier Rasmus Hansson i MDG.

ASYLFORLIK

SVs leder Audun Lysbakken og talsperson i MDG Rasmus Hansson har ikke mye pent å si om asylavtalen de andre stortingspartiene la fram i går. Regjeringspartiene har fått med seg samarbeidspartiene Venstre og KrF, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet på en rekke umiddelbare asylinnstramminger.

– Alliansen mellom Høyre, Frp og Ap i norsk flyktningpolitikk er gjenopplivet. Det betyr at den norske flyktningpolitikken flytter seg et langt steg i en strengere og mer integreringsfiendtlig retning, sier Lysbakken til Klassekampen.

Verken han eller Hansson vil si så mye om at de asyl­liberale støttepartiene KrF og Venstre har sluttet seg til forliket, men Hansson slår fast at det er liten avstand mellom den endelige avtalen og Frps primærpolitikk:

– Her har Frp fått danse på bordet, sier han.

Fakta

Asylavtalen:

• Regjeringspartiene, KrF og Venstre er blitt enige med Arbeiderpartiet og Senter­partiet om et asylforlik.

• Først og fremst er det enighet om 18 konkrete og umiddelbare tiltak som skal begrense ankomsten av mennesker uten rett til beskyttelse.

• Samtidig slås det fast i avtalen at de politiske samtalene skal fortsette om integreringstiltak, samt om tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting av asylsøkere.

• SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) er ikke med på forliket.

Kilde: NTB

Kunne vært med på mye

Både Lysbakken og Hansson sier at de kunne gått med på en god del av punktene i avtalen, blant annet raskere retur av grunnløse asylsøkere. Men SV framholder at en rekke av tiltakene også vil ramme flyktninger med reelt beskyttelsesbehov.

MDG er av oppfatningen at en rekke av tiltakene «slett ikke er hastetiltak»:

– I stedet har de puttet inn alvorlige innstramminger av levevilkårene og rettighetene til asylsøkere, som ikke er hastetiltak. Dette er mer generell restriktiv flykting- og innvandringspolitikk. Det velger de altså å gjøre på bekostning av det brede flertallet de selv sa de ville ha, sier Hansson.

– Rammer feil

Overfor Klassekampen viser både Hansson og Lysbakken til særlig tre forhold ved den framforhandlede avtalen som de ikke kan stille seg bak:

Redusert rett til familiegjenforening.

Økt bruk av og flere former for midlertidig oppholdstillatelse.

Lavere økonomiske ytelser til asylsøkere.

Begge to mener forslagene går på integreringen løs og at Norge på sikt vil tape på det, både økonomisk og moralsk. Hansson omtaler forslaget om nye midlertidige beskyttelsesformer som et «generelt utspill i tåka» som blir «altfor ideologisk og lite presist».

– Sier vi ja til det, sier vi potensielt ja til at flyktningers liv settes på vent på en måte som vi absolutt ikke liker.

Om familiegjenforeningstiltaket, sier han:

– Det er ille nok å komme hit med livet i ruiner og skulle forsøke å stable det på beina igjen, om du i tillegg skal få vite at du ikke får se familien din igjen, sier Hansson.

Forslaget om å kutte de økonomiske ytelsene til asylsøkerne, omtaler han som et «avskrekkingssignal som har veldig lite kjent effekt i noen retning , men inneholder mye klassisk innvandringsfiendtlig tenkning».

Lysbakken er ikke like frisk i språket, men slår fast:

– Dette forliket er lite målrettet og lite gjennomtenkt. Jeg tror at når vi kommer litt inn i framtida, er det flertallet som kommer til å slite med å forklare hvorfor de gjorde som de gjorde, og ikke vi, sier han.

Ikke kompromissløse

Etter langdryge gruppemøter i går ble det klart at både KrF og Venstre sluttet seg til asylforliket. SV og MDG var med i forhandlingene fram til i går.

– Vi gikk inn i disse forhandlingene med den innstillingen at vi skulle gi og ta. Men jeg opplever at vi bare er blitt invitert til å gi, og at de store partiene ikke har vært interessert i å gi noe for at SV og MDG skal være med. Da er det ikke noe interessant for oss å bli med, sier Lysbakken.

– Dere sto utenfor Syria-forliket og nå utenfor dette forliket. Er det mangel på pragmatisme i SV?

– Jeg har ikke noe ønske om at SV skal stå utenfor denne typen avtaler. Vi har sittet åtte år i regjering. Jeg tror ingen kan påstå at vi ikke er villig til å forhandle, ta ansvar og å inngå kompromisser. Men det som har vært felles for begge disse prosessene i år, er at vi har opplevd at det ikke spiller noen rolle om vi er med eller ikke, sier SV-lederen.

politikk@klassekampen.no

Lørdag 16. juni 2018
PÅ DØRA: Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen og samboeren Trude Solheim er lei av at Arbeiderpartiet ikke skaper entusiasme, og fremmer ti saker som de håper kan gjenreise partiet.
Fredag 15. juni 2018
BØYER IKKE AV: Finnmark vil møte trusler fra regjeringen med sivil ulydighet. Regjeringen lover represalier.
Torsdag 14. juni 2018
RAUD ELLER DAUD: Støre meiner tida etter valnederlaget har gjort han meir oppteken av å finne løysingar på venstresida. Om 15 månader kjem folkets dom.
Onsdag 13. juni 2018
INNTOG: Amerikanske marinesoldater skal til Indre Troms – og blir der i fem år. Opposisjonen reagerer på regjeringens forsvarspolitikk.
Tirsdag 12. juni 2018
ADVARTE: Allerede i 2016 advarte ­Statsadvokaten mot gjenger og alvorlige konflikter i Oslo. Nå er situasjonen forverret, heter det i en fersk tilsyns­rapport.
Mandag 11. juni 2018
NYE TIDER: Framtidsutsiktene for bemanningsbransjen er dystre etter at opposisjonen tvang gjennom inn­stramminger. I Trøndelag har elektro­bransjen funnet en modell som gjør byråene overflødige.
Lørdag 9. juni 2018
SENTRUM: Høyre snuser på 30-tallet på Klassekampens juni-måling, men er fortsatt av­hengig av kriserammede KrF for flertall.
Lørdag 9. juni 2018
EN TID FOR ALT: Bjørgulv Braanen s­lutter som ansvarlig redaktør i Klasse­kampen, men han har ingen planer om å for­svinne fra spaltene.
Fredag 8. juni 2018
I SKUFFA: Valdtektssaker med kjent gjerningsmann blir liggande, og politiet slit med å prioritera mellom saker, syner ein fersk tilsynsrapport.
Torsdag 7. juni 2018
$$$: BI-professor Petter Gottschalk kallar tidlegare Vimpelcom-sjef Jo Lunders erstatningskrav på nær ein halv milliard forkasteleg. Han synst Økokrim burde tatt saka til retten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk