Fredag 20. november 2015
SIER NEI: Både SV og MDG står utenfor asylforliket på Stortinget. Her er SV-leder Audun Lysbakken (t.v.) og MDGs talsperson Rasmus Hansson. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix
• Et flertall på Stortinget har blitt enig om asylforlik. • SV og MDG sier nei
Derfor står de utenfor
UTENFOR: Alliansen mellom de tre største partiene i norsk flyktningpolitikk er gjenopplivet, mener SVs Audun Lysbakken. – Frp får danse på bordet, sier Rasmus Hansson i MDG.

ASYLFORLIK

SVs leder Audun Lysbakken og talsperson i MDG Rasmus Hansson har ikke mye pent å si om asylavtalen de andre stortingspartiene la fram i går. Regjeringspartiene har fått med seg samarbeidspartiene Venstre og KrF, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet på en rekke umiddelbare asylinnstramminger.

– Alliansen mellom Høyre, Frp og Ap i norsk flyktningpolitikk er gjenopplivet. Det betyr at den norske flyktningpolitikken flytter seg et langt steg i en strengere og mer integreringsfiendtlig retning, sier Lysbakken til Klassekampen.

Verken han eller Hansson vil si så mye om at de asyl­liberale støttepartiene KrF og Venstre har sluttet seg til forliket, men Hansson slår fast at det er liten avstand mellom den endelige avtalen og Frps primærpolitikk:

– Her har Frp fått danse på bordet, sier han.

Fakta

Asylavtalen:

• Regjeringspartiene, KrF og Venstre er blitt enige med Arbeiderpartiet og Senter­partiet om et asylforlik.

• Først og fremst er det enighet om 18 konkrete og umiddelbare tiltak som skal begrense ankomsten av mennesker uten rett til beskyttelse.

• Samtidig slås det fast i avtalen at de politiske samtalene skal fortsette om integreringstiltak, samt om tiltak for å møte kommunenes situasjon vedrørende mottak og bosetting av asylsøkere.

• SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG) er ikke med på forliket.

Kilde: NTB

Kunne vært med på mye

Både Lysbakken og Hansson sier at de kunne gått med på en god del av punktene i avtalen, blant annet raskere retur av grunnløse asylsøkere. Men SV framholder at en rekke av tiltakene også vil ramme flyktninger med reelt beskyttelsesbehov.

MDG er av oppfatningen at en rekke av tiltakene «slett ikke er hastetiltak»:

– I stedet har de puttet inn alvorlige innstramminger av levevilkårene og rettighetene til asylsøkere, som ikke er hastetiltak. Dette er mer generell restriktiv flykting- og innvandringspolitikk. Det velger de altså å gjøre på bekostning av det brede flertallet de selv sa de ville ha, sier Hansson.

– Rammer feil

Overfor Klassekampen viser både Hansson og Lysbakken til særlig tre forhold ved den framforhandlede avtalen som de ikke kan stille seg bak:

Redusert rett til familiegjenforening.

Økt bruk av og flere former for midlertidig oppholdstillatelse.

Lavere økonomiske ytelser til asylsøkere.

Begge to mener forslagene går på integreringen løs og at Norge på sikt vil tape på det, både økonomisk og moralsk. Hansson omtaler forslaget om nye midlertidige beskyttelsesformer som et «generelt utspill i tåka» som blir «altfor ideologisk og lite presist».

– Sier vi ja til det, sier vi potensielt ja til at flyktningers liv settes på vent på en måte som vi absolutt ikke liker.

Om familiegjenforeningstiltaket, sier han:

– Det er ille nok å komme hit med livet i ruiner og skulle forsøke å stable det på beina igjen, om du i tillegg skal få vite at du ikke får se familien din igjen, sier Hansson.

Forslaget om å kutte de økonomiske ytelsene til asylsøkerne, omtaler han som et «avskrekkingssignal som har veldig lite kjent effekt i noen retning , men inneholder mye klassisk innvandringsfiendtlig tenkning».

Lysbakken er ikke like frisk i språket, men slår fast:

– Dette forliket er lite målrettet og lite gjennomtenkt. Jeg tror at når vi kommer litt inn i framtida, er det flertallet som kommer til å slite med å forklare hvorfor de gjorde som de gjorde, og ikke vi, sier han.

Ikke kompromissløse

Etter langdryge gruppemøter i går ble det klart at både KrF og Venstre sluttet seg til asylforliket. SV og MDG var med i forhandlingene fram til i går.

– Vi gikk inn i disse forhandlingene med den innstillingen at vi skulle gi og ta. Men jeg opplever at vi bare er blitt invitert til å gi, og at de store partiene ikke har vært interessert i å gi noe for at SV og MDG skal være med. Da er det ikke noe interessant for oss å bli med, sier Lysbakken.

– Dere sto utenfor Syria-forliket og nå utenfor dette forliket. Er det mangel på pragmatisme i SV?

– Jeg har ikke noe ønske om at SV skal stå utenfor denne typen avtaler. Vi har sittet åtte år i regjering. Jeg tror ingen kan påstå at vi ikke er villig til å forhandle, ta ansvar og å inngå kompromisser. Men det som har vært felles for begge disse prosessene i år, er at vi har opplevd at det ikke spiller noen rolle om vi er med eller ikke, sier SV-lederen.

politikk@klassekampen.no

Mandag 24. september 2018
NED: Kommersielle velferdsbedrifter i NHO kaster ut konsulenter. Fra 2017 til 2018 sank konsulentandelen i psykisk helsevern fra 38 til 22 prosent, viser NHOs egne tall.
Lørdag 22. september 2018
BØNN: – Jeg ligger våken om natta og ber for Inga Marte Thorkildsen, sier Åse Pedersen. Vi tok tempen på Thorkildsen-saken på et lærerværelse.
Fredag 21. september 2018
VOLD: – Dette er systemsvikt og et direkte resultat av norsk asylpolitikk. Disse guttene tåler ikke mer, sier Ine Johannessen, tidligere verge for den siktede i dobbeltdrapssaken i Trondheim.
Torsdag 20. september 2018
KRITISK: Varselet mot skolebyråd Inga Marte Thorkildsen kan ende med at varslerne får sparken, tror advokat Olav Lægreid. Han mener det er gjort flere feil i varslingen.
Onsdag 19. september 2018
SNUDDE: Etter «nærmere dialog med departementet» stokket forsvarssjefen om på innstillingen til ny sjef i Heimevernet. Dermed rykket Eirik Kristoffersen opp fra bunnen til toppen av lista.
Tirsdag 18. september 2018
MEGAPROSJEKT: Equinor søker Enova om 2,5 milliarder i støtte for å elektrifisere to oljefelt med havvind. Det tilsvarer hele Enovas støttepott i fjor.
Mandag 17. september 2018
HØVLAR: Kutt i sjukehusbudsjett skal spara millionar. No åtvarar både tillitsvalde og direktørar om at det går ut over pasientar og arbeidsvilkår.
Lørdag 15. september 2018
IVRIG: Statsministeren hyllet amerikanske soldater i forkant av norgeshistoriens største Nato-øvelse. Landet rundt forberedes motdemonstrasjonene.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
BOMBER: 9. mai 2011 sa Jonas Gahr Støre til Stortinget at Gaddafi ikke var et mål for krigen. Omtrent samtidig deltok Norge i bombingen av diktatorens hovedkvarter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk