Tirsdag 17. november 2015
Terror: Et fransk flagg vaier under en minnestund i Lyon. Foto: Robert Pratta, REUTERS/NTB SCANPIX
Ekstremister ildner til sivilisasjonskamp med borgerkrigen som det endelige sluttpunktet.
En dreiebok fra helvete

Vi lever i dystre tider. Den islamske staten (IS) har utløst grusomme terroraksjoner der hundrevis av sivile er drept, både i Beirut og Paris. De blodige hendelsene skaper frykt og sinne blant oss alle. Den franske skolelæreren Rosmarie Catry satte ord på det i Klassekampen i går da hun oppløst i tårer sa hun fryktet at ekstremistene er i ferd med å vinne. «Vi mister kontrollen. Ekstremismen er i ferd med å ta over.»

Terroraksjonene skjer i et Europa preget av flyktningkrisa som bringer tusener på tusener av nødstedte fra Midtøsten og Afrika til europeiske strender og grenser. Norge opplevde i forrige uke ny rekord i antallet asylsøkere som kommer til landet. Europa er også preget av økonomisk stagnasjon. Arbeidsløsheten er stor, spesielt i det sørlige Europa. De sosiale forskjellene øker, sammenhengskreftene i samfunnet står i fare for å tape. I utkanten av mange storbyer bor fattige og innvandrere under kummerlige forhold. I forstadsgettoene lever majoriteten under fattigdomsgrensen, ungdomsarbeidsløsheten er skyhøy og kriminaliteten stor. Mange innvandrerungdommer føler seg som annenrangs borgere. De finner ikke veiene inn til landenes kultur og arbeidsliv og svarer på utenforskapet med å avvise samfunnets verdier. Noen lar seg lokke av radikal og voldelig islam.

I Europa lever allerede forestillingene om at muslimene vil overta og ødelegge vestlige samfunn, en plan klekket ut i hemmelighet av islamister og forræderske europeiske eliter. Det skremmende og farlige er hvordan ekstremistorganisasjonen Den islamske staten (IS) langt på vei deler denne virkelighetsoppfatningen. De vilkårsløse terroraksjonene rettet mot vanlige mennesker har ikke som mål å skaffe støtte og sympati, men handler i stedet om drive fram motsetningene og oppildne europeiske land til føre en mer aggressiv politikk, både i Midtøsten og overfor hjemlige muslimer. Det vil kunne styrke ekstremistenes innflytelse og deres oppslutning blant marginaliserte grupper i Vesten. Høyreekstremister og radikale islamister synes å dele oppfatningen av at Europa ikke vil kunne takle et samfunn med flere religioner. De ser ut til å ha felles interesse av å motarbeide en utvikling der muslimer er integrerte og har lojalitet til samfunnet de er en del av. Fra hver sin fløy ropes det at dette er umulig. Og svaret kan bli det de ser for seg, et Europa som igjen går inn i en epoke med rase- og religionskriger. Det er som et scenario hentet fra en urgammel dreiebok fra helvete.

Terroraksjoner som den i Paris har som mål å skape redsel, mistillit og uforsonlighet. Frykt og sinne er en mektig hevarm, et slags menneskelig urinstinkt. I slike situasjoner er vi villig til å gjøre ting som ikke nødvendigvis er særlig klokt, men som likevel gir et utløp for raseri, hevngjerrighet og ødeleggelseslyst. Det farlige er når statsledere, opinionsdannere og organiserte politiske miljøer ikke er i stand til å håndtere denne frykten på fornuftig og byggende vis. Når de ikke viser strategisk lederskap og peker ut en farbar vei som kan minske konflikter og bidra til sosialt framskritt og inkludering. Kommentatorer som Roger Cohen i The New York Times tar nå til orde for massiv og umiddelbar militær utslettelse av IS som svar på terroraksjonen, uten at han sannsynliggjør at det vil hjelpe. Hvis det finnes et endelig militært svar på hvordan man kan stoppe IS og forhindre framtidig terror, så bør det selvfølgelig brukes. Men Vesten har bombet og bombet før, i Afghanistan, Irak, Libya og Syria uten at det har hjulpet. Situasjonen har i stedet blitt stadig verre. Det kan argumenteres for at Vestens bomber og Saudi-Arabias finansiering av ulike opprørsgrupper rettet mot «iransk innflytelse» har bidratt til å skape det Frankenstein-monsteret vi nå ser i Syria og Irak. Roger Cohen og andre kommentatorer og statsledere framstiller det som om det finnes en rask, umiddelbar og «endelig» løsning. Men troen på at det finnes en metode som en gang for alle kan utslette det konglomeratet av konflikter vi nå står midt oppe i, er en vrangforestilling.

I stedet må vi lære av erfaringer. Når vestlige politikere og militære gang på gang gjør det samme, og det virker helt motsatt av hensikten, må man spørre seg om man skal gjøre det enda en gang. Sannsynligheten for at noe tilsvarende vil skje igjen er stor. Ikke minst er det grunn til å advare nå når det er åpenbart at Den islamske statens ledere ønsker seg et svar og en respons av denne typen. De tror det vil styrke rekrutteringspotensialet både hjemme og ute. I stedet handler det om å sette ut i livet en politikk som faktisk har mulighet til å lykkes i møte med trusselen fra IS. Russlands president Vladimir Putin og USAs president Barack Obama møttes under G20-toppmøtet i Tyrkia søndag og gikk der inn for våpenhvile, FN-ledede fredssamtaler og en overgangsregjering i Syria. Dette er heller ingen vidunderkur, men kan være et først steg mot en realistisk og konkret tilnærming til utfordringene.

Ingen av oss har noe endelig svar på dagens problemer, men vår viktigste oppgave her hjemme er å sørge for at alle mennesker, uavhengig av religion og hudfarge, inkluderes og gis like muligheter i det norske samfunnet. Det handler om å få kontroll på flyktningstrømmen, slik at vi er i stand til å gi de nyankomne den hjelpen de trenger. Norge kan ikke, og skal ikke, tolerere varige gettoer av annenrangs borgere som lever i parallellsamfunn under håpløse sosiale forhold. Det er slike oppvekstvilkår som er ekstremismens viktigste rekrutteringsmark. Norge bør heller ikke gå med på nye vestlige militære eventyr uten at de er forankret lokalt og regionalt i en overbevisende plan. Først og fremst handler det om å ta vare på sammenhengskraften i samfunnet. Og her kreves det en innsats fra oss alle, vanlige mennesker, politiske organisasjoner og ledere. Ikke minst har folk i Norge med bakgrunn fra muslimske land en viktig rolle å spille. Ekstremistenes viktigste mål er å rive opp samfunnssolidariteten og tvinge fram uforsonlige konflikter og voldelige konfrontasjoner, der det endelige uunngåelige sluttpunktet er borgerkrigen. Vårt svar er å gjøre alt som står i vår makt for å hindre det. Det ser mørkt ut nå, men vi tar hverandre i hendene i visshet om at vi klarer det.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 17. november 2015 kl. 13.16
Onsdag 26. september 2018
• Den samlede papirlesningen i Norge går i år tilbake med 7,7 prosent sammenlignet med første halvår i fjor, viser tall fra Medie­bedriftenes Landsforening. Bare ti papiraviser får flere lesere, mens 78 aviser får færre. Aftenposten er...
Mandag 24. september 2018
• Den svenske valgthrilleren ruller videre. I de to ukene som har gått siden det jevne valgresultatet 9.september ble klart, har alle de svenske partiene kjempet om å vinne gjennom med sin tolkning av hvem som egentlig ble valgets vinnere.
Lørdag 22. september 2018
• Torsdag kveld var det bydd til fest i Folkets Hus i industribygda Sauda i Rogaland. Det tradisjonsrike huset, som salige Frank Aarebrot døypte «arbeiderbevegelsens stavkirke», har vorte pussa opp av...
Fredag 21. september 2018
• Nordmenn liker å se på landet sitt som et egalitært land med små forskjeller. Det har vi gjort så lenge at vi har vent oss til det, uavhengig av hva statistikken viser. Forestillingen har også blitt dyrket på høyresida i norsk politikk, som...
Torsdag 20. september 2018
• I en kortleder mandag gjengir Dagens Næringsliv et regnestykke Finansdepartementet har gjort på vegne av Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde om hvor mye penger Norge ville spart med sykefravær på svensk nivå. Svaret er ti milliarder. «Helt...
Onsdag 19. september 2018
• Vladimir Putin og Recep Tayyip Erdogan ble mandag enige om å opprette en demilitarisert sone på 15 til 25 kilometer mellom syriske styrker og Idlib-provinsen i det nordvestlige Syria. Regjerings­styrkene har nå gjenerobret to tredeler av...
Tirsdag 18. september 2018
• Mer enn hvert fjerde barn i Norge, 27 prosent, er ikke med på organiserte fritidsaktiviteter. Det er en økning på 7 prosentpoeng på fem år, viser en undersøkelse Ipsos har gjennomført på vegne av DNB, gjengitt i blant annet Vårt Land i...
Mandag 17. september 2018
• Lørdag var det ti år siden den amerikanske banken Lehman Brothers gikk under i historiens største konkurs. Hendelsen har blitt selve symbolet på finanskrisa som rammet verden hardt i årene etter 2008. Krisa startet i de store...
Lørdag 15. september 2018
• «Dette betyr slutten for internettet slik vi kjenner det», tvitret Fredrick Federley, medlem av Europaparlamentet for det svenske Centerpartiet denne uka. Onsdag vedtok EU-parlamentet et direktiv om opphavsrett som skal sikre at...
Fredag 14. september 2018
• Tidligere SV-leder og nåværende direktør for FNs klimaprogram Erik Solheim opplever turbulens om dagen. FNs internrevisjon ber ham betale tilbake deler av pengene han har brukt på reiser de siste to årene. På 660 dager som FNs klimasjef...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk