Tirsdag 17. november 2015
Terror: Et fransk flagg vaier under en minnestund i Lyon. Foto: Robert Pratta, REUTERS/NTB SCANPIX
Ekstremister ildner til sivilisasjonskamp med borgerkrigen som det endelige sluttpunktet.
En dreiebok fra helvete

Vi lever i dystre tider. Den islamske staten (IS) har utløst grusomme terroraksjoner der hundrevis av sivile er drept, både i Beirut og Paris. De blodige hendelsene skaper frykt og sinne blant oss alle. Den franske skolelæreren Rosmarie Catry satte ord på det i Klassekampen i går da hun oppløst i tårer sa hun fryktet at ekstremistene er i ferd med å vinne. «Vi mister kontrollen. Ekstremismen er i ferd med å ta over.»

Terroraksjonene skjer i et Europa preget av flyktningkrisa som bringer tusener på tusener av nødstedte fra Midtøsten og Afrika til europeiske strender og grenser. Norge opplevde i forrige uke ny rekord i antallet asylsøkere som kommer til landet. Europa er også preget av økonomisk stagnasjon. Arbeidsløsheten er stor, spesielt i det sørlige Europa. De sosiale forskjellene øker, sammenhengskreftene i samfunnet står i fare for å tape. I utkanten av mange storbyer bor fattige og innvandrere under kummerlige forhold. I forstadsgettoene lever majoriteten under fattigdomsgrensen, ungdomsarbeidsløsheten er skyhøy og kriminaliteten stor. Mange innvandrerungdommer føler seg som annenrangs borgere. De finner ikke veiene inn til landenes kultur og arbeidsliv og svarer på utenforskapet med å avvise samfunnets verdier. Noen lar seg lokke av radikal og voldelig islam.

I Europa lever allerede forestillingene om at muslimene vil overta og ødelegge vestlige samfunn, en plan klekket ut i hemmelighet av islamister og forræderske europeiske eliter. Det skremmende og farlige er hvordan ekstremistorganisasjonen Den islamske staten (IS) langt på vei deler denne virkelighetsoppfatningen. De vilkårsløse terroraksjonene rettet mot vanlige mennesker har ikke som mål å skaffe støtte og sympati, men handler i stedet om drive fram motsetningene og oppildne europeiske land til føre en mer aggressiv politikk, både i Midtøsten og overfor hjemlige muslimer. Det vil kunne styrke ekstremistenes innflytelse og deres oppslutning blant marginaliserte grupper i Vesten. Høyreekstremister og radikale islamister synes å dele oppfatningen av at Europa ikke vil kunne takle et samfunn med flere religioner. De ser ut til å ha felles interesse av å motarbeide en utvikling der muslimer er integrerte og har lojalitet til samfunnet de er en del av. Fra hver sin fløy ropes det at dette er umulig. Og svaret kan bli det de ser for seg, et Europa som igjen går inn i en epoke med rase- og religionskriger. Det er som et scenario hentet fra en urgammel dreiebok fra helvete.

Terroraksjoner som den i Paris har som mål å skape redsel, mistillit og uforsonlighet. Frykt og sinne er en mektig hevarm, et slags menneskelig urinstinkt. I slike situasjoner er vi villig til å gjøre ting som ikke nødvendigvis er særlig klokt, men som likevel gir et utløp for raseri, hevngjerrighet og ødeleggelseslyst. Det farlige er når statsledere, opinionsdannere og organiserte politiske miljøer ikke er i stand til å håndtere denne frykten på fornuftig og byggende vis. Når de ikke viser strategisk lederskap og peker ut en farbar vei som kan minske konflikter og bidra til sosialt framskritt og inkludering. Kommentatorer som Roger Cohen i The New York Times tar nå til orde for massiv og umiddelbar militær utslettelse av IS som svar på terroraksjonen, uten at han sannsynliggjør at det vil hjelpe. Hvis det finnes et endelig militært svar på hvordan man kan stoppe IS og forhindre framtidig terror, så bør det selvfølgelig brukes. Men Vesten har bombet og bombet før, i Afghanistan, Irak, Libya og Syria uten at det har hjulpet. Situasjonen har i stedet blitt stadig verre. Det kan argumenteres for at Vestens bomber og Saudi-Arabias finansiering av ulike opprørsgrupper rettet mot «iransk innflytelse» har bidratt til å skape det Frankenstein-monsteret vi nå ser i Syria og Irak. Roger Cohen og andre kommentatorer og statsledere framstiller det som om det finnes en rask, umiddelbar og «endelig» løsning. Men troen på at det finnes en metode som en gang for alle kan utslette det konglomeratet av konflikter vi nå står midt oppe i, er en vrangforestilling.

I stedet må vi lære av erfaringer. Når vestlige politikere og militære gang på gang gjør det samme, og det virker helt motsatt av hensikten, må man spørre seg om man skal gjøre det enda en gang. Sannsynligheten for at noe tilsvarende vil skje igjen er stor. Ikke minst er det grunn til å advare nå når det er åpenbart at Den islamske statens ledere ønsker seg et svar og en respons av denne typen. De tror det vil styrke rekrutteringspotensialet både hjemme og ute. I stedet handler det om å sette ut i livet en politikk som faktisk har mulighet til å lykkes i møte med trusselen fra IS. Russlands president Vladimir Putin og USAs president Barack Obama møttes under G20-toppmøtet i Tyrkia søndag og gikk der inn for våpenhvile, FN-ledede fredssamtaler og en overgangsregjering i Syria. Dette er heller ingen vidunderkur, men kan være et først steg mot en realistisk og konkret tilnærming til utfordringene.

Ingen av oss har noe endelig svar på dagens problemer, men vår viktigste oppgave her hjemme er å sørge for at alle mennesker, uavhengig av religion og hudfarge, inkluderes og gis like muligheter i det norske samfunnet. Det handler om å få kontroll på flyktningstrømmen, slik at vi er i stand til å gi de nyankomne den hjelpen de trenger. Norge kan ikke, og skal ikke, tolerere varige gettoer av annenrangs borgere som lever i parallellsamfunn under håpløse sosiale forhold. Det er slike oppvekstvilkår som er ekstremismens viktigste rekrutteringsmark. Norge bør heller ikke gå med på nye vestlige militære eventyr uten at de er forankret lokalt og regionalt i en overbevisende plan. Først og fremst handler det om å ta vare på sammenhengskraften i samfunnet. Og her kreves det en innsats fra oss alle, vanlige mennesker, politiske organisasjoner og ledere. Ikke minst har folk i Norge med bakgrunn fra muslimske land en viktig rolle å spille. Ekstremistenes viktigste mål er å rive opp samfunnssolidariteten og tvinge fram uforsonlige konflikter og voldelige konfrontasjoner, der det endelige uunngåelige sluttpunktet er borgerkrigen. Vårt svar er å gjøre alt som står i vår makt for å hindre det. Det ser mørkt ut nå, men vi tar hverandre i hendene i visshet om at vi klarer det.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 17. november 2015 kl. 13.16
Lørdag 16. juni 2018
• Andelen innbyggere med høyere utdanning har aldri vært høyere i Norge, skriver Kommunal Rapport basert på tall fra Statistisk sentralbyrå. 33,4 prosent av befolkningen over 16 år har nå minst treårig høyere utdanning fra universitet eller...
Fredag 15. juni 2018
• Mímir Kristjánsson skriver i boka «Hva ville Gerhardsen gjort?» at Arbeiderpartiet tidligere så seg selv som en representant for «det store arbeidende folk». Ja, partiet kompromisset med storkapitalen, men kontrakten med velgerne var at...
Torsdag 14. juni 2018
• Topplederne i åtte store statlige selskap fikk til sammen nesten 100 millioner kroner i lønn i fjor. Seks ledere i statlig eide selskaper tjente over ti millioner kroner. Det kom fram i statens eierskapsmelding som ble presentert denne...
Onsdag 13. juni 2018
• Regjeringen går inn for mer enn en dobling av antallet US Marines i Norge, fra 330 til 700 soldater. De skal ikke bare være stasjonert på Værnes i Trøndelag, men også på Setermoen i Indre Troms. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) og...
Tirsdag 12. juni 2018
• Det politiske landskapet endrer seg sterkt i flere land. I Sverige, som har riksdagsvalg til høsten, tegnes det nå et bilde av tre nærmest jevnstore partier, Socialdemokraterna, Moderaterna og Sverigedemokraterna. På forrige ukes...
Mandag 11. juni 2018
• VG presenterte lørdag en gjennomarbeidet sak om gjengkriminalitet i hovedstaden. Den handlet om et ungdomsmiljø på Holmlia sørøst i Oslo, som etter hvert utviklet seg til å bli en hardbarket kriminell gjeng med kontakter til nettverk i...
Lørdag 9. juni 2018
• Norsk forsvarspolitikk er et bedrøvelig skue. Først ble store deler av forsvaret lagt ned fordi datidas strateger mente Russland aldri ville utgjøre en eksistensiell trussel mot Norge. I stedet skulle alle ressurser settes inn på å levere...
Fredag 8. juni 2018
• Ap har i dag en oppslutning et sted i overkant av 20 prosent, mens Høyre er blitt Norges største parti uten særlige tegn til styringsslitasje. Hvis denne situasjonen vedvarer, kan det også få betydning for partiene i sentrum. KrF sliter...
Torsdag 7. juni 2018
• I dag er det offisiell åpning av utstillingen «Gerhard Munthe. Eventyrlig design» på Nasjonalgalleriet i Oslo. I morgen åpnes salene for publikum. Gerhard Munthe (1849–1929) var inspirert av utenlandske retninger som art nouveau og...
Onsdag 6. juni 2018
• Pew Research Centre kom nylig med rapporten «Being Christian in Western Europe». Vårt Land har skrevet om undersøkelsen som er gjennomført i 15 vesteuropeiske land. Den viser blant annet at aktive kirkegjengere i Norge er mest...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk