Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Dobbeltsaltomortale

Han heldt handa mi medan han sovna: eg kjente dei plutselege rykkingane i fingrane hans då han fall baklengs gjennom laga av medvit, ned i djupet av søvnen. Lenge etter var eg framleis vaken, i den stillaste delen av natta, då han greip handa mi igjen og la den på det varme brystet sitt utan eit ord.