Mandag 16. november 2015
KNELER I RESPEKTt: Luca Pisano kneler ved åstedet for Bataclan-angrepet.
• Jødiske franskmenn frykter forverring • Gatene er tomme for folk
Et angrep på flerkulturen
TRØST: Valentin Bugli klemmer Pauline Jourdan mens de står ved sperringene ved Bataclan, hvor de alle fleste mistet livet.
ROSE: En rose er blitt plassert i et skuddhull i et av vinduene til Le Carillon, en av barene som ble angrepet.
FRYKTER ØKT SKEPSIS: Sedjai Amin bor i Clichy-sous-Bois, en forstad en halvtimes kjøretur utenfor sentrum.
ANGREP: Terroren var et angrep på det flerkulturelle Paris. Nå frykter paris­erne mer ekstremisme i forstedene.

Gatene i Paris er tømt for folk. Plasser, restauranter og barer som ellers hadde vært fulle, er nå helt forlatte. Lørdag kveld, et halvt døgn etter massedrapene, holder pariserne seg hjemme. Små grupper av politifolk, journalister og sørgende driver rundt utenfor åstedene for terroren. Sorg og sinne preger byen.

Denne gangen har terroristene angrepet den parisiske levemåten, og dermed hele den franske republikken. Selvmordsbombere ved Stade de France, der det franske landslaget i fotball spiller sine kamper. En morbid bar-til-bar-runde i og rundt det 11. arrondissement, med automatgevær mot folkelivet. Og massedrap i konsertsalen Bataclan, der terroristene kastet granater mot publikum idet politiet stormet lokalet. «Blodbad» og «slakt», skriver de franske avisene.

Den islamske staten (IS) kommer fra Syria, men i Paris frykter folk nå at fienden har fått fotfeste blant muslimene i byens nitriste forsteder.

Fakta

Paris 13. november:

Kl. 21.20 Tilskuerne på Stade de France, deriblant president François Hollande, hører den første eksplosjonen utenfor arenaen der Frankrike og Tyskland spiller vennskapskamp i fotball.

Tre selvmordsbombere sprenger seg i luften henholdsvis kl. 21.20, 21.30 og 21.53. Minst tre mennesker blir drept utenfor kafeene Events og Coeur de Blé.

Kl. 21.25 Det skytes mot baren Le Carillonog restauranten Le Petit Cambodge, på hjørnet av Rue Alibert og Rue Bichat (10. arrondissement).

Kl. 21.29 På hjørnet mellom Rue de la Fonataine au Roy og Rue de la Folie-Méricourt (11. arrondissement) skytes det mot pizzeriaen Casa Nostra. Minst fem mennesker blir drept her.

Kl. 21.38 To personer skyter mot kafeen La Belle Equipe i Rue de Charonne. Minst 19 personer blir drept.

Kl. 21.43 En av angriperne sprenger seg selv i luften i Boulevard Voltaire.

Kl. 21.50 Tre eller fire umaskerte menn begynner å skyte inne i konsertlokalet Bataclani Boulevard Voltaire, der Eagles of Death Metal spilte for over 1.500 publikummere. Over 100 personer blir tatt som gisler. 87 mennesker blir drept i dette angrepet.

Kl. 23.57 President Hollande kunngjør unntakstilstand og forsterket grensekontroll.

Kl. 00.22 Spesialstyrker stormer Bataclan. Fire angripere utløser bomber de har på kroppen.

Kl. 1.21 Presidenten ankommer Bataclan, åstedet for det dødeligste angrepet.

Kl. 4.41 Nyhetsbyrået AFP melder at i alt åtte angripere er bekreftet døde. Sju av disse sprengte seg selv i luften. Den siste ble skutt av politiet. ©NTB

– Angrep på flerkulturen

I Boulevard Voltaire sitter sørgende mennesker på kne, vendt mot konsertscenen, hundre meter fra stedet der 87 mennesker ble drept seint fredag kveld. De har trosset myndighetenes råd om å holde seg inne.

Luca Pisano er blant dem som kneler i respekt for de døde. Han er jøde, og bærer det tradisjonelle jødiske hodeplagget kippa. Han føler seg rammet av terroren.

– Jeg er fransk, derfor er jeg et offer. Alle franskmenn er ofre. Alle parisere har blitt skadet av denne terroren, sier han.

Pisano er født og oppvokst i Paris. Det er hans by som er angrepet.

– Denne gangen er alle sammen ofre. Det er ikke som angrepet på Charlie Hebdo, da angrep de ytringsfriheten. Dette er annerledes, nå er hele det flerkulturelle Paris angrepet, sier han.

Pisano er redd for at polariseringen i det franske samfunnet skal bli større, men sier at «vi ikke kan gjøre annet enn å styrke de kreftene som holder oss sammen». Selv føler han seg ikke trygg når han går rundt i gatene med det jødiske hodeplagget.

– Men jeg kan ikke gå igjennom verden og skjule hvem jeg er, sier han.

­– Ekstremisme på skolene

Myndighetene har forbudt store menneskesamlinger, markeringer og demonstrasjoner, av frykt for nye angrep. Folk som sørger og folk som vil vise sin respekt for ofrene, går til Place de la Republique. Flere av åstedene ligger i gatene rundt plassen.

Rosmarie Catry er oppløst i tårer. Hun står på Place de la Republique og sørger. Hun er lærer på en ungdomsskole i Paris. En av elevene hennes ble drept på Bataclan. Hun frykter at ekstremistene er i ferd med å vinne.

– Vi mister kontrollen. Ekstremismen er i ferd med å ta over, sier hun.

Catry er redd for at den republikanske, franske samfunnsmodellen ikke lenger klarer å håndtere motsetningene.

– Jeg merker det på skolen. Elevene blir mer ekstreme. Det er ute av kontroll, sier hun.

Vil angripe gråsone

IS har påtatt seg ansvaret for terroren, men minst en av gjerningsmennene er ført og oppvokst i forstedene til Paris.

– Vi skal svare nådeløst, sa president François Hollande, på lørdag.

Franske fly skulle allerede angripe IS i Syria, mye tyder nå på at angrepene blir større og mer omfattende enn planlagt. Det er vanskeligere å vite hva som kan gjøres med fienden hjemme. Mer enn 700 franske statsborgere har reist til Syria for å krige, mange av dem fra ghetto-lignende forsteder rundt Paris. Fransk etterretning anslår at rundt 200 av dem har kommet hjem igjen.

Islamismen i forstedene legger enda mer press på en allerede hardt prøvet integreringspolitikk. Det er en svakhet islamistene i IS ønsker å utnytte. I bladet Dabiq, nettmagasinet som tilhører IS, har det stått artikler om hvordan «gråsonene» skal utryddes. Med gråsoner mener islamistene steder der muslimer og ikke-muslimer lever sammen.

For fundamentalistene i IS er det et mål å utrydde disse stedene, slik som 11. arrondissement, der de fleste av åstedene for terroren ligger.

Drap og dop-salg

Sedjai Amin sitter utenfor en bar i Clichy-sous-Bois, en forstad en halvtimes kjøretur utenfor sentrum. Amin er fransk muslim med familie fra Algerie.

– Frankrike angriper muslimer i Syria, nå slår muslimene tilbake, sier han.

Amin er 35 år gammel, uføretrygdet og bor med foreldrene fem minutter unna. Han støtter ikke angrepene, og frykter nå at parisere vil bli enda mer skeptiske til muslimer fra forstedene.

– Situasjonen er ille nå, og jeg frykter at det kommer til å bli verre, sier han.

Han mener at de fleste muslimene som bor i de nitriste områdene rundt Paris ikke har noen som helst sympati for IS, men han mener at de sosiale problemene kan forsterke ekstremismen hos mindretallet.

– Vi har høy arbeidsledighet og hard ungdomskriminalitet. Drap og dop-salg skjer på gatene midt på dagen. Folk har store problemer her, sier Amin.

Forbudt i moskeen

Forstaden Clichy-sous-Bois ble beryktet i hele Europa da muslimske ungdommer satte fyr på bydelen under de kraftige opptøyene i 2005. Nå er det meste bygd opp igjen, men ekstrem islam er fremdeles til stede.

Mohamed vokste opp i Algerie, og flyttet til utkanten av Paris som 7-åring. Han går i lære som mekaniker, og sier han praktiserer islam. Han støtter ikke IS selv, men sier han vet om folk i blokkene rundt som gjør det. Mohamed vil ikke ha navn og bilde i avisa.

­– I moskeen er det forbudt å si at Daesh (IS) er bra, sier han, og forteller at i moskeen i Clichy-sous-Bois tidligere har hatt et problem med ekstremister i lokalsamfunnet.

De aller fleste er fredelige folk, sier han. Likevel legger han til at ingen jøder kan bevege seg inn i dette området.

– Om folk med kippa kommer inn her, så blir det farlig. Det går ikke bra, sier han.

Vil vise kjærlighet

I sentrum av Paris, midt på Place de la Republique, står monumentet til republikkens ære, voktet av en enorm løve ved foten av søylen. Parisere har satt ut lys og blomster rundt hele monumentet. Et par videregåendeelever henger opp en plakat på løvens bryst. «Kjærligheten skal seire», står det.

Camille Feinte har lagd plakaten og henger den opp sammen med vennen Malich Sow. De er elever på samme skole.

– Det er viktig for oss å vise at Frankrike er sterkt, og for å si at det er viktig at vi når er sterke i kjærlighet, sier hun.

Det er vanskelig for henne å snakke, for hun klarer ikke å stanse gråten.

– Jeg lagde plakaten for å få fram smerten, for å vise støtte til familiene som har mistet noen, sier hun.

magnusl@klassekampen.no

christophero@klassekampen.no

Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.
Mandag 11. juni 2018
VALGPLAN: Donald Trump innfrir løfter om kamp mot frihandel. Men også frihandelskritikere mener planen er en «katastrofe».
Lørdag 9. juni 2018
VALG: Målinger viser at Sverigedemokraterna kan bli Sveriges nest største eller største parti. Høyrepopulistene dominerer debatten fullstendig, sier eksperter.
Fredag 8. juni 2018
RIKE VENNER: Emmanuel Macrons valgkamp gås etter i sømmene. Presidentens kampanje fikk fordeler i form av vennepriser og solide rabatter.
Torsdag 7. juni 2018
ADVARER: Barn og kvinner tilknyttet IS skal ha blitt sendt til terrorgruppa i bytte mot kurdiske fanger. Terroreksperter mener Europa bidrar til å styrke IS ved å nekte å hente fremmed­krigerne hjem.
Onsdag 6. juni 2018
AVTALE: Iran fyrer opp før G7-toppmøtet fredag og varsler at de kan gjenoppta anrikingen av uran. Presset øker på EU for å sikre atomavtalens framtid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk