Mandag 16. november 2015
DRAMATISK UTVIKLING: Vi tenker automatisk at dramatikk ikke er verdt å lese. Derfor blir dramatikken også forbigått av litteraturprisene, sier forfatter og forlegger Geir Gulliksen. Foto: Tom Henning Bratlie, Klassekampen
• Dramatikken forbigås av Nordisk råds litteraturpris • Geir Gulliksen: Dramatikken isoleres fra litteraturen
– Utstøtt av bokbransjen
Undersak

– Dramatikeren har fått lavere status

Solrun Toft Iversen, sjefsdramaturg ved Den Nationale Scene i Bergen, er enig med Gulliksen i at dramatikk har blitt mindre anerkjent som litteratur. Like fullt mener Iversen at man også bør rette blikket mot scenen for å forklare forbigåelsen av drama.

– Dramatikeren og den dramatiske teksten har fått en betydelig lavere status også på scenen, sier Iversen og fortsetter:

– Den dramatiske teksten er mindre synlig som eget litterært verk fordi teaterpraksisen har dreid stadig mer mot bearbeidelsen av den dramatiske teksten, sier Iversen.

Dramaturgen peker på at regissøren i dag ofte er en tydeligere premissleverandør for sceniske oppsetninger enn dramatikeren.

– På Ibsens tid var den dramatiske teksten selve referansepunktet for teaterpraksisen. Men i dagens teaterpraksis er det ofte konseptutviklingen av stykket som har forrang, sier Iversen.

– Hvorfor har den dramatiske teksten fått lavere status?

– Det er en del av utviklingen av teaterkunsten. Ved å være fri til å gå forbi narrativet til det skrevne ord har man utvidet publikumsopplevelsen, sier Iversen.

– Samtidig er konsekvensen at mange dramatiske tekster blir utviklet til en spesifikk forestilling «her og nå». Det fører nok til at nedslagsfeltet til den dramatiske teksten blir betydelige mindre enn til for eksempel en roman.

Iversen mener man er nødt til å heve statusen til den dramatiske teksten for å rekruttere flere dramatikere.

– Fosses stykker er blant de få som blir eksponert i ulike oppsetninger i sin samtid. Man må vise større vilje til å tolke nye dramatiske tekster mer enn en gang, og da til mer enn en urpremiere, Gjør man det vil også den dramatiske teksten få en tydeligere posisjon.

Dramatikken anses ikke lenger som leseverdig. Derfor blir den også oversett av litteraturprisene, mener dramatiker og forlegger Geir Gulliksen.

litteratur

– Bokbransjen har utstøtt dramatikken. Dramatiske verker inkluderes ikke i den offentlige, litterære samtalen, og derfor oppfattes de ikke som nødvendige å lese.

Det sier forfatter og forlagsredaktør i Oktober forlag Geir Gulliksen.

Klassekampen skrev i forrige uke om at Nordisk råds litteraturpris overser dramatikken.

Ingen dramatiske verker har hittil vunnet den gjeve litteraturprisen. I tillegg har kun to nordiske dramatiske verker blitt nominert siden prisens oppstart. Dette skjer på tross av at drama står som en av Nordisk råds litteraturpris sine hovedgenre, påpekte årets prisvinner og dramatiker Jon Fosse.

Fakta

Drama og litteratur:

• Ingen dramatiske verker har vunnet Nordisk råds litteraturpris siden oppstarten i 1962.

• Kun to dramatiske verker har blitt nominert i prisens historie. Begge var fra Sverige og av dramatikeren Lars Norén.

• I statuttene til Nordisk råds litteraturpris står drama oppført som en av prisens hovedgenre.

• Geir Gulliksen mener forbigåelsen skyldes at bokbransjen har utstøtt dramatikken fra litteraturen.

– Ikke kommersiell nok

Gulliksen tror forbigåelsen skyldes at skuespill ikke lenger oppfattes som leseverdig litteratur.

– I forlagsbransjen opplever jeg at stadig flere ønsker å fjerne dramatikk fra innkjøpsordningen: «Hvorfor kjøper vi inn dramatikk? Det er ingen som leser den», sier Gulliksen.

Forleggeren ser utstøtelsen av dramatikken i sammenheng med de økende kommersielle interessene på litteraturfeltet.

– Kommersialiseringen av bokbransjen og litteraturen har gitt oss en smalere forståelse og mal for hva litteratur bør være. Dramatikken passer ikke inn i denne malen, fordi man automatisk tenker at det er skrevet for å bli spilt på en scene, og ikke for å bli lest, sier Gulliksen og fortsetter:

– Som følge av kommersialiseringen er skillet mellom kunst som gir motstand og det som er formelpreget, flink underholdning blitt tilslørt. Da framstår mange dramatiske verker som marginale og derfor blir dramatikken i større grad forbigått av offentligheten, dessverre, sier Gulliksen.

– Samtidsdramatikken blir ofte sett på som utilgjengelig og vanskelig å lese. Kan det være en forklaring på forbigåelsen?

– Det er fordi vi ikke er vant til å lese den lenger. Men mye dramatikk er ikke vanskelig å lese. Som leser får du levende replikker satt inn i konkrete situasjoner. Det finnes også nyskapende, eksperimentell dramatikk som forandrer litteraturen, sier Gulliksen.

Først og fremst for scenen

Kulturredaktør i Morgenbladet, Ane Farsethås, sitter i bedømmelseskomiteen til Nordisk råds litteraturpris. Hun tror det er to pragmatiske grunner til at prisen hittil har oversett dramatikken.

– For det første utgis det veldig mye mindre dramatikk enn det utgis romaner. Man har rett og slett ikke så mye dramatikk å velge mellom i de nordiske landene, sier Farsethås, som presiserer at hun ikke sitter med innsyn i de tidligere komiteenes vurderinger.

– Og for det andre er det en reell problemstilling at dramatikk primært er knyttet til scenen. De fleste dramatiske verker har den sceniske realiseringen av teksten som sitt sluttprodukt. Det preger naturlig nok også det tekstuelle uttrykket.

Farsethås tror ikke at ansvaret kun ligger hos forlagene eller mediene.

– Det er tross alt ikke forlagene som er det primære feltet for dramatikerne, men teatrene. Heller enn å se mot bokbransjen og mediene bør en spørre seg om hvorfor så få forfattere ønsker å skrive dramatiske verker? Dramatikken sliter med rekruttering, sier Farsethås.

– Flere burde nomineres

Gulliksen og Farsethås er enige om at flere norske dramatikere burde blitt nominert til den høythengende litteraturprisen.

– Det finnes dramatikk av høyt nivå i Norge. Jon Fosse burde åpenbart blitt nominert for et av skuespillene sine. Karl Frode Tiller og Maria Tryti Vennerød er andre kandidater som også holder høyt nok nivå, påpeker komitémedlem Farsethås.

I tillegg til Fosse framhever Gulliksen Cecilie Løveid som en opplagt priskandidat.

juliee@klassekampen.no

Tirsdag 21. november 2017
Nettstedet Medier24 navngir en overgrepsanklaget Schibsted-topp med innvandrerbakgrunn. Redaktør Gard L. Michalsen synes det er «påfallende» at svenske medier anonymiserer ham.
Mandag 20. november 2017
På nyåret lanserer Det norske akademi landets mest omfattende ordbok for bokmål på nett. Men akademiet får ingen pengestøtte til å vedlikeholde ordboka, som har kostet 100 millioner kroner å lage.
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk