Klassekampen.no
Fredag 13. november 2015
DEN STORE REISEN: I «Bror din på prærien» dikter Edvard Hoem opp sin egen oldefar. – Denne romanen er mer eksistensiell enn den forrige, sier Hoem, som i boka skildrer den norske utvandringen til Amerika.
Edvard Hoem følte seg ikke ferdig med sin egen oldefar. Nå er han klar med oppfølgerromanen «Bror din på prærien»:
Drømmer fra Amerika
I Edvard Hoems nye roman rives vi mellom drømmen om å reise til noe nytt og pliktene vi har til dem vi forlater.

bøker

– Den amerikanske drømmen kom med en pris. Og vet du hva den var?

Edvard Hoem lener seg over kafébordet. Han lar de store, bustete krøllene falle over ansiktet og ser oss intenst inn i øynene, som om han skal til å fortelle oss en hemmelighet.

– De unge reiste ut med en plan og en drøm om å starte et nytt liv. Men hjemme i Norge ble foreldrene sittende igjen helt alene, sier Hoem.

Mellom 1825 og 1920 pakket 800.000 nordmenn sekken og reiste til Amerika. Mange av dem som dro over Atlanteren, var bare tenåringer, og de fleste av dem vendte aldri tilbake.

– Så da melder spørsmålet seg: Hva skylder man foreldrene sine, og hva skylder man seg selv? Det er et smertefullt dilemma, både for dem som reiser og ikke minst for dem som blir igjen.

Fakta:

Edvard Hoem:

• Norsk forfatter, født 1949.

• Debuterte med diktsamlingen «Som grønne musikantar» i 1969 og har skrevet en rekke romaner og skuespill.

• Aktuell med romanen «Bror din på prærien» på Forlaget Oktober.

• Boka er oppfølgeren til «Slåttekar i himmelen» fra 2014 og handler om den norske utvandringen til Amerika.

I sine slektningers fotspor

I oppfølgeren til suksessromanen «Slåttekar i himmelen» fortsetter Hoem å tråkke i sine gamle slektningers fotspor. Han dikter om oldefaren Knut Nesje, en mann som hadde fire sønner, men som mister dem på ulikt vis. I oppfølgeren er det sønnen Eilerts utvandring vi følger. Eilert er bare 16 år når han setter kursen mot USA. Men etter tolv år som fri arbeidshånd i statene får han plutselig en følelse av å være på feil spor. I likhet med 50.000 andre nordmenn starter Eilert derfor på en lang reise til prærien i Canada. Der venter mer jord og mer frihet, tenker Eilert.

Hjemme i den vesle bygda Rekneslia utenfor Molde går samtidig årene sakte forbi. En aldrende Nesje uroer seg mer og mer for om han vil se sønnen sin igjen.

På den andre sida av Atlanteren fortoner det seg ganske annerledes.

– Vi får bare små glimt av at Eilert affekteres av savnet etter å se faren og barndomshjemmet igjen. Ja, Eilert ble hardere og mer brutal enn jeg hadde forestilt meg.

– Men skal han virkelig gi opp alt han har bygget opp for å reise hjem til fattige og stusslige kår? Når han får brev om at søsteren hans har vendt tilbake til bygda, ser han det som et tegn fra Gud om at han er ment å bli i Canada. Akkurat det tror jeg mange i dag kan kjenne seg igjen i, sier Hoem.

– Hvordan da?

– Jeg tror unge mennesker i dag har behov for å komme opp med unnskyldninger og forklaringer når de reiser bort fra foreldrene sine, sier Hoem.

Hoems man cave

Hoem er ennå ikke ferdig med Amerika eller sin egen slektshistorie. Vi blir med forfatteren til enmannskontoret hans i Kvadraturen i Oslo for å kanskje få noen gløtt av hva forfatteren har i vente for bok nummer tre.

Hoem låser opp en smal dør og nikker mot kiosken som ligger vegg i vegg.

– Tidligere var det en tvilsom sexsjappe der. Det veltet ut porno fra alle bauger og kanter. Så da er det om å gjøre for en respektert og gammel, mannlig forfatter å sette nøkkelen i riktig dør, sier Hoem og vrir om låsen.

– Og vet du hva pornobutikken het? Islam! Den het Islam! utbryter Hoem og ler høyt og hjertelig hele heisturen opp til kontoret.

På kontoret ligger stabler på stabler med permer, papirer og bøker. I vinduskarmen står to vinglass. Dette er Hoems kreative man cave.

– Historien bygger på mengder av research og dokumentasjon. Jeg vil gi et så sannferdig bilde av tida og tilstanden som mulig, sier Hoem, som i boka bruker flerfoldige sider på skildre jordbruket på prærien i detalj.

I bok nummer tre blir vi også værende på prærien.

– Den vil finne sted under den store depresjonen. Det blir hardere og tøffere kår for Eilert, forteller Hoem.

– Den første boka var uhyre populær. Hva er det med denne fortellingen som fenger folk?

– Det ligger noe veldig forlokkende i det å få komme seg unna. Og det er det bøkene handler om; om å få begynne på nytt, langt hjemmefra.

juliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 19. november 2015 kl. 10.31

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk