Klassekampen.no
Fredag 13. november 2015
OMSTRIDT: Skattevirksomheten i Hong Kong. Foto: XAUME OLLEROS, AFP/NTB scanpix
Hvordan skal alle skatteparadis bli tvunget til å samarbeide?
De skjulte formuene

Denne boken retter søkelyset mot hvordan rike enkeltindivider og multi­nasjonale selskaper unndrar seg skatt. Den beregner kostnadene det påfører oss – og fremfor alt viser den hvordan vi kan sette en stopper for dette. Det er økonomiprofessor Gabriel Zuckman som skriver dette i sin bok «The Hidden Wealth of Nations» («Nasjonenes skjulte rikdom») som kom tidligere i år.

En annen økonomiprofessor, Thomas Piketty, som selv ble verdensberømt med boken «Kapitalen i det 21. århundre», skriver i et forord at Zuckmans bok antakelig er den beste boken som er skrevet om skatteparadiser og hva vi kan gjøre med dem. For det første gir den en fascinerende fremstilling av hvordan skatteparadisene oppsto og hvordan de gradvis opparbeidet seg den prominente rollen de har i dag. For det andre gir den den grundigste beregning av den betydning skatteparadisene har i dagens verdensøkonomi. Ifølge Zuckmans beregninger er minst 8 prosent, eller 7600 milliarder dollar, av verdens finansielle verdier plassert i skatteparadiser.

Aller viktigst, skriver Piketty, er at boken beskriver en realistisk og presis måte vi kan forandre dette på, der det grunnleggende tiltaket er å etablere et verdensomspennende register over den finansielle rikdommen, som forteller hvem som eier hva av aksjer og obligasjoner og andre finansielle verdipapirer.

Siden april 2009, da G20-landene på toppmøtet i London erklærte «slutten på bank hemmelighold», har størrelsen på utenlandsk kapital plassert i Sveits våren 2015 vokst til 2300 milliarder dollar, en økning på 18 prosent. Stikk i strid med hva vi blir fortalt, er finansielt hemmelighold og mørklegging langt fra lagt død. For effektivt å kunne bekjempe skatteunndragelser gjennom skatteparadiser, peker han i boken på et sett av sammenhengende og målrettede tiltak som må til. Det første er å opprette et verdensomspennende register over finansielle aktiva, som forteller hvem som eier hvilke aksjer og obligasjoner.

Til dem som innvender at dette er utopisk svarer Zuckman at slike registre eksisterer allerede, men de er fragmenterte og private. Målet er simpelthen å forene dem til ett register og overføre eierskapet til det offentlige. Kombinert med en automatisk utveksling av informasjon mellom banker og alle skatteparadiser og skattemyndigheter, ville et slikt register utgjøre et fatalt slag mot den finansielle hemligholdelsen.

Forsøkene som er gjort når det gjelder å få bukt med skatteparadiser har i all hovedsak vært mislykket. Det har å gjøre med at man ikke har sanksjoner som kan sørge for at avtalene overholdes Hvordan skal så alle skatteparadis bli tvunget til å samarbeide? Det nytter ikke å be dem om å være snille og gi opp det hemmeligholdet som de tjener så grovt på. Det andre elementet i Zukmans plan er derfor å innføre sanksjoner proporsjonale med de kostnader skatteparadisene påfører andre land.

Rop om transparens, nye lover eller flere byråkrater er utilstrekkelig. Bare omforent internasjonalt press kan ha en virkelig effekt. Beregninger Zuckman har gjort viser at hvis Frankrike, Tyskland og Italia var enige om å ilegge all eksport fra Sveits en tolltariff på 30 prosent, ville kostnadene det påførte Sveits bli større enn alle inntektene landet har fra bankene som er involvert i skatteunndragelse.

Det tredje tiltaket Zuckman peker på er å endre skattleggingen av selskaper. Forslagene som nylig kom fra OECD vil neppe gjøre store forskjeller. Når vi ser framover bør skattleggingen av multinasjonale selskaper derfor skje av deres totale verdensomspennende profitt, og ikke, slik det gjøres i dag, av profitten i det enkelte land, fordi den blir systematisk manipulert av armeer av regnskapsfolk, og så fordele den skattbare inntekten på ulike land etter selskapets aktivitet i landet. En skatt på konsolidert profitt ville øke skatteinntektene fra selskapene med omtrent 20 prosent.

Det ville i hovedsak komme de store landene i Europa og USA til gode. Det er de landende der kongene av skatteunndragelser – Google, Apple, og Amazon – produserer og selger de fleste av sine produkter, samtidig som de nesten ikke betaler skatt. Selv om Sveits ikke er alene, er det fortsatt nummer en i verden når det gjelder denne type virksomhet.

Hvilke investeringer foretar så eierne av de hemmelige kontiene? Våren 2015 er det bare 250 milliarder av de 2300 milliardene dollar som er innskudd i sveitsiske banker. Resten er investert i finansielle papirer: aksjer, obligasjoner og fremfor alt investeringsfond. Favorittinvesteringen er investeringsfond i Luxemburg, der man betaler absolutt ingen ting i skatt. Hvis disse investeringene forsvant, ville Luxemburgs BNP, blitt redusert med en tredjedel.

I dag er hoveddelen av de sveitsiske bankkundene europeere, som kontrollerer sine verdier gjennom stiftelser og stråselskaper som formelt er hjemmehørende på de britiske Jomfruøyene, der de nyter godt av den samme anonymiteten som i den tiden man kunne ha pengene i Sveits med et kontonummer.

hal-bak@online.no

Hallvard Bakke er siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 19. november 2015 kl. 10.33

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk