Klassekampen.no
Lørdag 7. november 2015
BLIND FLEKK: Dramatiker Jon Fosse syns det er vanskelig å skjønne at Nordisk råds litteraturpris stadig overser dramatiske verker som vinnere og i nominasjonene. FOTO: Linda Bournane Engelberth
Aldri har et skuespill vunnet den prestisjetunge Nordisk råds litteraturpris. – En systematisk forbigåelse av dramatikken, sier årets prisvinner Jon Fosse.

kunst

– Det virker feil å aldri gi Nordisk råds litteraturpris til et skuespill, når dramatikk står som en av prisens hoved­genre.

Det sier årets vinner av Nordisk råds litteraturpris, Jon Fosse, om det han karakteriserer som en systematisk forbigåelse av dramatikk fra prisjuryens side.

Fosse vant i år den prestisjetunge prisen for prosa, og har selv aldri blitt nominert for noen av skuespillene sine. Det er han ikke alene om som dramatiker.

For i tillegg til at ingen dramatiske verker har vunnet den gjeve litteraturprisen, har også dramatikerne så å si blitt fullstendig utelatt fra nominasjonene de siste femti årene.

– Når man fra oppstarten i 1962 og til i dag kun har nominert to dramatiske verker til Nordisk råds litteraturpris, og ikke funnet et eneste dramatisk verk det er verdt å gi prisen til, ja da er det kanskje like greit å stryke dramatikk som en sjanger en kan få prisen for, sier Fosse.

Fakta:

Nordisk råds litteraturpris:

• Delt ut siden 1962 til et skjønnlitterært verk som er blitt skrevet på et av de nordiske språkene.

• I prisens bestemmelser heter det at et skjønnslitterært verk forstås som «roman, drama, dikt-, novelle- eller essaysamling eller annet verk som oppfyller høye litterære og kunstneriske krav».

• Prisen har aldri blitt utdelt til et skuespill, og har hovedsakelig romanforfattere som vinnere.

• To forfattere fra hvert av de nordiske landene er nominert, i tillegg til en forfatter fra henholdsvis Færøyene, Grønland, Åland og det samiske språkområdet.

• Dramatiker Jon Fosse vant i år prisen for prosa, og da for sin trilogi «Andvake» (2007), «Olavs draumar» (2012) og «Kveldsvævd» (2014).

Framhevet i statuttene

I statuttene til Nordisk råds litteraturpris står det at prisen skal gå til et skjønnlitterært verk. Siden oppstarten har prisen hatt stor overvekt av romanforfattere som vinnere. 36 romaner har vunnet prisen, mens henholdsvis 12 og fem av prisene har gått til poesi og noveller.

På samme tid står det særskilt i bestemmelsene at det skjønnlitterære verket kan være drama.

Kun nominert av Sverige

Likevel er det kun Sverige av de nordiske landene som har nominert dramatiske verker til prisen, og da må vi tilbake til 1990-tallet. I 1992 ble forfatter og teaterregissør Lars Norén nominert for «Endagsvarelser», før han i 1999 igjen ble nominert for verket «Personkrets 3:1»

– Men ingen av gangene nådde han opp. Ikke engang med «Personkrets 3:1», som er noe av det sterkeste som har blitt skrevet i Norden. Selv når en har en så opplagt vinnerkandidat får ikke dramatikk prisen, sier Fosse.

«Glemmer» dramatikken

Fosse tror forbigåelsen delvis skyldes at det som blir skrevet av dramatikk ikke holder høyt nok nivå.

– Grunnen til at ingen av skuespillene mine har blitt nominert kan selvsagt skyldes at juryene har ment at andre bøker er bedre, sier Fosse,

– Samtidig tror jeg det har gått ubevisst automatikk i dette, som gjør at juryene ikke engang tenker på dramatikken når de skal nominere, sier dramatikeren og fortsetter:

– For det kan da ikke stemme at ikke ett dramatisk verk har vært et av årenes beste nordiske verk siden 1962.

– Samtidsdramatikken blir ofte ansett som utilgjengelig og «vanskelig». Kan det innvirke på mangelen av nominerte dramatiske verker?

– Jeg tror heller det er slik at folk innbiller seg at det er vanskelig å lese dramatikk. Og det er litt rart i et land der i alle fall alle i min generasjon har lest Ibsen på skolen, sier Fosse.

Han mener det ikke er noe i veien for å lese skuespill som litteratur, snarere tvert imot.

– Hovedsakelig så er dramatikk som er god på scenen også litterært god, med visse unntak. Spør du meg, så kan Shakespeare med fordel leses. God dramatikk er litteratur, og det har det vært fra og med antikken og den greske tragedien.

Anerkjent av Nobelprisen

Fosse sammenligner videre Nordisk råds litteraturpris med dens storebror, Nobelprisen i litteratur.

– Den prisen har helt fra den ble opprettet flere ganger gått til en forfatter som i det minste også har skrevet skuespill. Flere av disse prisvinnerne er også gjerne mest kjent for dramatikken sin, sier Fosse, som trekker fram vinnere som Elfriede Jelinek og Samuel Beckett.

– Er du opprørt over neglisjeringen?

– Nei, jeg er ikke opprørt over noe, i hvert fall ikke på mine egne vegne, Men at svenske Lars Norén aldri har fått – og trolig aldri kommer til å få – Nordisk råds litteraturpris, det er med på å svekke prisen.

juliee@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. november 2015 kl. 10.55

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk