Klassekampen.no
Fredag 6. november 2015
HAR TRUA: Kommunalminister Jan Tore Sanner jobber med kommunereformen. Men blant annet utkantproblemene vil ikke automatisk løses gjennom kommunesammen­slåing, påpeker Hallvard Bakke.Foto: Berit Roald, NTB scanpix
Regjeringen tror de har oppskriften på å lage mer robuste kommuner.
Stor er ikke bedre

Regjeringens fremste argument for kommunereformen er at kommunene skal bli mer robuste. Kommunenes næringsrettede utviklingsarbeid er holdt fram som et område som vil bli styrket ved en reform som gir større kommuner. Dens ekspertutvalg mente at kommuner med 15.000 til 20.000 innbyggere var nødvendig for å gi mer robust næringsutviklingsarbeid gjennom styrking av plankompetanse og -kapasitet, samt annen kompetanse som er viktig for samfunnsutviklingen.

Nå viser en ny rapport fra Northern Research Institute i Alta, Norut, «Brikker som mangler – Kunnskap om næringsrettet samfunnsutvikling og kommunestørrelse», at det ikke er dokumentert noen sammenheng mellom større kommuner og bedre næringsutvikling. Foreliggende undersøkelser gir ikke holdepunkter for å trekke konklusjoner om at større kommuner vil gi mer robust nærings- og samfunnsutvikling.

Forskerne ved NORUT har gått gjennom nær 100 publikasjoner fra de siste 10–15 årene om ulike sider ved næringsrettet samfunnsutvikling i kommunene. De konkluderer med at vi vet lite om hvilken betydning kommunestørrelse har for hvordan kommunene innretter sitt arbeid med næringsutvikling, og hvilke resultater de oppnår. Undersøkelsene gir svake holdepunkter for å komme med anbefalinger om framtidig organisering og fordeling av oppgaver. Dette blir en kontrast til Ekspertutvalget for kommunereformen som mente at kommuner med 15.000 til 20.000 innbyggere ville gi mer robust næringsutviklingsarbeid gjennom styrking av plankompetanse og -kapasitet, samt annen kompetanse som er viktig for samfunnsutvikling, skriver to av forskerne som står bak rapporten.

En vanlig tankegang er at større kommuner kan påvirke kapasitet og kompetanse positivt. Ved å samle små ressurser til større enheter kan det bidra til økt kapasitet, både i form av økonomiske og personellmessige ressurser. Det vil lettere kunne bli hele stillinger, et større fagmiljø, mindre avhengighet av enkeltpersoner m.v. Kompetansen kan også bli bedre og gjerne bredere, og i mange sammenhenger forventes det at rekruttering kan bli enklere.

Dette er imidlertid ikke uproblematiske formodninger, skriver NORUT. Vil det være slik at «stillingsandeler» lar seg summere til hele stillinger ved en sammenslåing? I dag er det mange ordførere og rådmenn som ivaretar det næringsrettede utviklingsarbeidet, særlig i de små kommunene. Dette er funksjoner/stillinger som mange forventer å kunne spare ved kommunesammenslåing. Disse stillingene fungerer gjerne utadrettet, noe som kan gi betydelig lokal og stedsspesifikk kunnskap og nettverkskompetanse. Spørsmålet er hvordan en i en ny og større kommune kan sikre seg at disse ressursene, nettverkene og idétilfanget utvikles videre og ikke stanser opp.

Med større kommuner blir det større avstand mellom ulike deler av kommunene, og eventuelle «smådriftsfordeler» svekkes. Om fellesenheter samles i sentrum, kan det videre medføre at ideer og utfordringer for utkantene får mindre av både faglig og politisk oppmerksomhet. Hvordan vil prosjekter i utkantene greie å komme på storkommunens dagsorden?

Som NORUT påpeker vil ikke en strukturendring med nye og større kommuner forandre geografien. Utkantproblemene vil ikke automatisk løses gjennom kommunesammenslåing. De administrative enhetene blir større og det medfører at forskjeller som etter nåværende kommunestruktur kommer fram mellom kommunene, i framtiden vil finne sted innad i en og samme kommune. Tallene kan se bedre ut i en større enhet selv om ikke de næringsmessige utfordringene endres i aller deler av kommunen.

Noen sentrale punkt må også avklares når det gjelder å vurdere robusthet: Vil større enheter øke kapasiteten, økonomisk og personellmessig, utover det som kun har med å måtte betjene flere? Blir det flere ressurser som kan brukes til forbedringer? Det være seg raskere saksbehandling, bedre administrative rutiner, styrket utviklingsarbeid, mer kompetanse, bedre rekruttering m.v.

Dagens regionalpolitiske virkemidler er knyttet til et geografisk virkeområde basert på gitte kriterier. Det kan være reduksjon eller ingen økning i folketall, store avstander og utfordringer med sysselsetting, arbeidsmarked og levekår, og er inndelt i tre soner. Tilskudd kan tildeles bedrifter i sone II og III. Hvis kriteriene for regional støtte fortsatt skal benyttes etter kommunenivå, kan det være områder som får støtte i dag når de er selvstendige kommuner, men som vil falle ut av ordningen om de inngår i en større kommune, der utviklingstrekkene varierer mer. Det samme vil gjelde for det distriktspolitiske virkeområdet.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er neppe dristig å anta at departementet hadde ventet seg et annet resultat. NORUT anbefaler å innhente enda mer kunnskap. Det er neppe særlig fornuftig bruk av samfunnets ressurser.

Når ikke 100 undersøkelser viser at større kommuner gir bedre næringsutvikling, er det neppe grunn til å tro at ytterligere prosjekter vil endre dette.

hal-bak@online.no

Hallvard Bakke er siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk