Klassekampen.no
Fredag 16. oktober 2015
SKATT: Regjeringen vil «ta et nytt steg i retning av en mer effektiv formuesskatt med lavere skattesats og jevnere fordeling». Her finansminister Siv Jensen før framleggingen av statsbudsjettet for 2016. FOTO: Heiko Junge, NTB Scanpix
Hvis regjeringen vil øke veksten, må den gjøre andre ting med skatten.
Omstilling og vekst?

Samtidig med budsjettet for 2016 la regjeringen også fram den bebudede stortingsmeldingen om skattereform basert på Skatteutvalgets innstilling. Meldingen har fått tittelen «Bedre skatt» og er ifølge regjeringen en reform for «omstilling og vekst», slik de fleste av regjeringens forslag blir markedsført som.

Skatteutvalget hadde foreslått å redusere satsen for både bedriftsskatt og personskatt fra 27 til 20 prosent. Regjeringen vil redusere dette til 22 prosent innen 2018, der to av prosentene tas allerede i 2016-budsjettet. Skatten på utbytte oppjusteres, og en ny progressiv bruttoskatt, «trinnskatten», innføres. Når hele reformen er gjennomført i 2018, er den beregnet å gi en skattereduksjon på 13,7 milliarder.

Skatteutvalget foreslo å beholde formuesskatten og at alle objekter som inngår i dagens formuesskattegrunnlag verdsettes til 80 prosent av faktisk verdi. Dette ville innebære at ligningsverdiene av primærbolig, sekundærbolig, fritidseiendom og næringseiendom verdsettes til 80 prosent av omsetningsverdi. Samtidig skulle også ligningsverdien av bankinnskudd, aksjer og andre eiendeler settes til 80 prosent. Skattesatsen ble foreslått beholdt uendret fra nivået i 2014. Ved å øke bunnfradraget til 2.130.000, ville det gi samme proveny som i forhold til 2014-reglene.

Det vil ikke regjeringen være med på. I stedet foreslår den i budsjettet for 2016 «å ta et nytt steg i retning av en mer effektiv formuesskatt med lavere skattesats og jevnere fordeling». Skattesatsen foreslås redusert fra 0,85 prosent til 0,80 prosent, og bunnfradraget økes fra 1,2 til 1,4 millioner. Med jevnere fordeling mener regjeringen åpenbart at de med store formuer skal betale forholdsvis mindre. Regjeringen ønsker «i motsetning til Skatteutvalget» ikke å skjerpe skattleggingen av folks hjem. Derfor videreføres lav verdsetting av primærbolig.

Argumentet med ikke å skattlegge folks hjem, er ikke spesielt logisk. Vi skattlegger for eksempel mat og klær og andre nødvendighetsvarer. En økt skatt på bolig og eiendom kunne kompenseres med andre lettelser, slik at den samlede skattlegging ikke ble høyere. Da ville man imidlertid unngå spekulativ investering i eiendom og kunne øke investeringene i næringsvirksomhet. Ved at bolig verdsettes så mye lavere enn deres faktiske verdi, favoriseres skattytere med store og verdifulle eiendommer. Jo høyere verdi, desto større fordeler.

Det vanligste argumentet mot formuesskatten er at den diskriminerer norske skattytere i forhold til utlendinger. Som regjeringen skriver i stortingsmeldingen: «Med fri kapitalflyt vil utenlandske investorer, som ikke betaler norsk formuesskatt, kunne gjennomføre lønnsomme investeringer som norske investorer ikke gjennomfører.» Med en skattesats på under 1 prosent nominelt og som regel lavere reell skattesats, må det være svært marginale investeringer utlendinger vil gjennomføre, men ikke nordmenn. I så fall må det bare være en fordel at utlendinger vil foreta slike investeringer, som jo må ha særdeles lav lønnsomhet.

I sin høringsuttalelse til Skatteutvalgets utredning skrev Institutt for foretaksøkonomi ved Norges Handelshøyskole: «Med den kunnskap vi har i dag er det ikke grunn til å tro at formuesskatten representerer noen konkurranseulempe for bedrifter med norske eiere. Det er heller ingen grunn til å tro at skatten er ødeleggende for entreprenørskap.» Instituttet skrev også at hvis den sistnevnte bekymring gjør seg gjeldende, tilsier ikke det full avvikling av formuesskatten, men en form for verdsettelsesrabatt for gründerselskaper. Instituttet mente også at det er helt nødvendig å rette opp de store vridningene som dagens lave beskatning av bolig medfører, og at utvalget dessuten burde foreslått å gjeninnføre fordelsbeskatning av egen bolig.

Regjeringen skriver at forslagene i skattemeldingen vil gjøre økonomien mer vekstkraftig og bedre rustet til å møte omstillinger. Videre legger man til grunn av «reformen gir dynamiske virkninger som vil vise seg over tid i form av økte investeringer og økt arbeidstilbud. Noe av lettelsene til selskapene vil reelt sett komme de ansatte til gode ved at selskapene vil lønne de ansatte bedre og at arbeidsplassene blir flere og sikrere», skriver regjeringen.

Allerede til våren vil vi se om lønningene til de ansette vil skyte i været som følge av skatteendringene slik regjeringen forutser. Når det gjelder dynamiske virkninger, har de en tendens til å være mer fantasi enn virkelighet. Det siste året har både Det internasjonale pengefondet (IMF) og OECD presentert utredninger som viser til økningen i ulikhet som har skjedd, og at dette har hemmet den økonomiske veksten også i vårt land. Dette er overhodet ikke nevnt eller drøftet i stortingsmeldingen. Hvis regjeringen virkelig hadde ønsket å legge om skattesystemet slik at det stimulerte til økt vekst, skulle den derfor redusert skatten for de 40 prosentene med lavest inntekt og økt skattene for dem med større inntekter og formue.

hall.bakke@gmail.com

Hallvard Bakke er utdannet siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2015 kl. 10.59

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk