Klassekampen.no
Fredag 9. oktober 2015
FOSSER FRAM: Bernie Sanders betegner seg selv som demokratisk sosialist og rykker oppover på meningsmålingene. Foto: Jonathan Ernst, reuters/ntb scanpix
I de senere månedene har sosialisten Bernie Sanders avansert på meningsmålingene.
Sosialistisk president?

Det er ennå godt over et år til amerikanerne skal velge president. De første nominasjonsvalgene holdes først i februar. Likevel har kampen om presidentvervet pågått i flere måneder. Republikanerne har allerede hatt to tv-debatter. Demokratene har sin første på tirsdag.

Samtidig er situasjonen i de to partiene så forskjellige som mulig. Republikanerne startet med 17 erklærte kandidater, som etter hvert er redusert til 15. Det var likevel så mange at i den første tv-debatten måtte man ha et oppsamlingsheat for dem som lå lavere enn nummer ti på meningsmålingene.

Størst oppslutning har mangemilliardæren og tv-showmannen Donald Trump. Det var ventet at Trump ville falle i oppslutning etter den første tv-debatten. I stedet gikk det fortsatt oppover til over 30 prosent blant republikanske velgere. Etter den andre debatten snudde opinionen noe, men Trump har fortsatt en solid ledelse på nummer to på listen, hjertekirurgen Ben Carson, som igjen ligger godt foran nummer tre, den eneste kvinnelige kandidaten Curly Fiorina. Ingen av disse har tradisjonell politisk bakgrunn. De to som i starten var ansett å høre til favorittene, senator Mark Rubio og tidligere guvernør og presidentsønn/bror Jeb Bush, begge fra Florida, ligger nede på 4. og 5. plass.

Hvis kandidatfeltet til republikanerne er uvanlig, er demokratenes enda mer spesielt. «Alle» regnet med at Hillary Clinton ville vinne nominasjonen uten særlige problemer. Det må derfor antas å være årsaken til at bare en annen seriøs kandidat meldte seg på. Og det var en kandidat som både hadde noen få prosents oppslutning og ingen regnet med ville ha noen sjanse til å bli nominert, senator Bernie Sanders fra den lille staten Vermont i det nordøstlige USA.

Grunnen til at Sanders ikke var levnet en sjanse var at han helt til i år har vært uavhengig representant i Senatet og betegner seg selv som demokratisk sosialist. Men i de senere månedene har Sanders rykket oppover på meningsmålingene, mens det har gått andre veien med Clinton. Når dette skrives, viser den siste samleoversikten fra Real Clear Politics at Clinton har en oppslutning på 41 prosent, mens Sanders har 25 prosent. Det er fortsatt et solid forsprang, men Clinton er langt fra de opp mot 70 prosent hun hadde tidligere.

Sanders valgmanifest er som å lese et skandinavisk sosialdemokratisk program, bortsett fra at hos oss er det meste for lengst gjennomført og ansett som en selvfølge. Rett til lønn under sykdom, betalt fødselspermisjon, rett til helsetjenester for alle, doblet minimumslønn, lik betaling for kvinner, gratis College og langt hardere beskatning av de rike.

Sist uke fylte Sanders et fotballstadion med plass til 20.000, mens flere tusen måtte følge talen hans på en skjerm utenfor. Når Clinton taler, blir deler av tilhørerplassene stengt av, slik at det ikke skal se glissent ut på tv-skjermene. En stor del av tilhørerne til Sanders er yngre mennesker, mens Sanders selv er 74 år.

Selve utvelgelsen av delegater til nominasjonsvalgene starter 1. februar med såkalt caucus i Iowa, der velgerne må stille på et nominasjonsmøte. 8. mars er det første nominasjonsvalget i New Hampshire, slik det alltid har vært. Så følger nominasjonsvalgene slag i slag helt fram til juni.

Ifølge de siste målingene vil sannsynligvis Clinton få størst oppslutning i Iowa, mens Sanders har 41 prosent mot Clintons 30 i New Hampshire. Selv de som tror at Sanders vil kunne holde det gående gjennom de første nominasjonsvalgene, regner med at det vil være slutt etter den såkalt «supertirsdagen» i mars, da det er valg i hele 13 stater. De regner ikke med at Sanders i motsetning til Clinton, vil ha penger nok til å drive effektiv valgkamp på så bred front. Og Clinton har samlet inn langt flere penger.

Men fra juli til september samlet Clinton inn 28 millioner dollar, mot Sanders’ 26 millioner. I motsetning til Clinton, som får mange store bidrag på den maksimale givergrensen på 2700 dollar, hadde Sanders fått penger fra 650.000 bidragsytere, som gjennomsnittlig hadde gitt 30 dollar hver gang.

En tredje mulig kandidat i kampen om den demokratiske nominasjonen er visepresident Joe Biden. Han har ennå ikke sagt om han stiller. Men han får bortimot 20 prosent oppslutning uten å være kandidat. Og målinger der de demokratiske kandidatene måles mot de ulike republikanske utfordrerne, viser at Biden slår dem alle sammen med solid margin, mens det for både Clinton og Sanders er noenlunde dødt løp.

I en måling foretatt av Pew Research Senter blant velgere under 30 år svarte 49 prosent at de hadde et positivt inntrykk av sosialismen, mens bare 46 prosent ga uttrykk for det samme når det gjaldt kapitalismen. I en måling gjort av CBS svarte 66 prosent av de spurte at det er for store ulikheter i USA, at fordelingen av inntekter og formue ikke er rettferdig og at de rike derfor bør betale vesentlig høyere skatter. Kanskje er det, mot alle odds, mulig for USA å velge en sosialist som president?

hall.bakke@gmail.com

Hallvard Bakke er utdannet siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2015 kl. 13.00

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk