Klassekampen.no
Onsdag 7. oktober 2015
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Norge har fått en ny superhelt: Økonomen Rigmor Stark.
Krim og mynt

Mysterier fascinerer de fleste av oss. Appetitten for kriminallitteratur derimot er varierende, og gjerne omvendt proporsjonal med antall år i høyere utdanning. I hvert fall offentlig. Folks referanser til bøker på Facebook eller på fest er sjelden i krimsjangeren. Likevel er likhetstrekkene mellom politietterforskning og vitenskap flere en du kanskje tror. Jakten på kontroversielle data, nye sammenhenger og en tilhørende oppsiktsvekkende teori, er drivkrefter forskere og detektiver har til felles.

I en av høstens bokutgivelser forenes de to i en tradisjonell kriminalroman. Forfatterdebutant og sjeføkonom Helle Stensbak har skrevet en bok som kombinerer kunnskap om økonomi med tradisjonelt etterforskningsarbeid. I «Monopol» (2015) er økonomisk teori et sentralt virkemiddel for å finne løsninger på mord og mysterier. Stensbak kombinerer teorier om pris- og etterspørselselastisiteter med smugling, og antakelsen om profittmaksimerende individer med mord i musikkbransjen. Resultatet er en kriminalroman som snikøkonomiserer leseren, samtidig som boka oppfyller alle kriterier til en vellykket krimbok.

Kombinasjonen krim og økonomi er ikke et nytt fenomen. I 1978 publiserte to økonomiprofessorer en klassisk krimbok under psevdonymet Marshall Jevons. Boka fikk tittelen «Murder at the Margin». Helten er Henry Spearman, økonomiprofessor og nysgjerrigper. Ifølge mange økonomer er disse to egenskapene ikke en uvanlig kombinasjon. Økonomisk analyse handler ofte om å finne hvordan eller hvorfor en situasjon ikke er i likevekt. Det vil si at det eksisterer en tilstand av ubalanse hvor noe er uavklart. Hvorfor stiger arbeidsledigheten? Hva er konsekvensene av 6-åringenes skolestart? Et mord kan sies å være en ekstrem form for ulikevekt. Hvem har drept? Og hvorfor?

Virkemiddelet for å løse situasjonen er observasjon og analyse. I likhet med økonomen som søker svar i data og teori, er etterforskerens oppgave å samle data (bevis), systematisere og bekrefte eller avkrefte en teori. En av verdens mest berømte detektiver har deduktiv metode som sitt fremste virkemiddel. Væpnet med en usedvanlig evne til å observere og et særdeles skarpt hode, har Sherlock Holmes løst mysterier og fanget drapsmenn og- kvinner i over hundre år (den første historien kom allerede i 1887). Det var medisinvitenskapen og rettsmedisin som først og fremst skal ha inspirerte forfatteren Conan Doyle, men flere vitenskapelige miljøer har tatt Sherlock Holmes sine deduktive evner til inntekt for sitt eget fag. Også økonomifaget.

Heltinnen i «Monopol» er økonom og politietterforsker. I likhet med sine fiksjonskollegaer Spearman og Holmes er hennes viktigste virkemiddel vitenskapelig metode. Rigmor Stark er uredd, forfengelig og befriende normal, selv med eksepsjonelle skyteegenskaper. Hun irriterer kollegaer og sjefer med sine resonnementer om økonomisk teori, men hun og teorien får alltid rett til slutt. Brukt med kløkt er økonomisk analyse svært nyttig i taktisk etterforskning, mener Stark, og forsøker å overtale sjefen til å la teorien om pris- og etterspørselselastisiteter definere strategien for å stanse smuglere. Hun lykkes ikke, og konsekvensene blir fatale.

Vitenskapelig metode og økonomisk teori er tydelig til stede i boka, men heldigvis er ikke økonomifaget alt for dominerende. Dette er ingen lærebok i faget, forkledd i fiksjonsdrakt. Det er den klassiske Følg penga-strategien som gir løsningen, og heltinnens evne til observasjon er avgjørende. Det handler ikke bare om hvilke data du ser, men også om hvilke du skal lete etter. På let etter bevis i bankutskrifter kan det være vel så viktig å se hva som ikke står der.

Men er det egentlig forenelig med rasjonell atferd å lese krimbøker? Kanskje ikke. Alternativkostnaden for hva vi ellers kunne brukt tiden til er høy. Det tar tid å lese en krimbok på mange hundre sider, tid som kunne blitt brukt til mer innbringende sysler, både for økonomien og hjernen.

Likevel er spenningen når man blar over til neste side, forvirringen, forventningene, og til slutt den forløsende løsningen, for mange av oss verdt det. Og er du en av dem, vil du ikke bli skuffet i møtet med økonom og politiførstebetjent Rigmor Stark.

camillaovald@hotmail.com

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein, Camilla Øvald og Morten Søberg skriver onsdager i Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2015 kl. 12.16

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk