Klassekampen.no
Lørdag 3. oktober 2015
I et Sør-Sudan ødelagt av borgerkrig, er ungdommen eneste håp.
Å jobbe for fred

Etter en lang og krevende valgkamp hvor jeg ble danket ut av bystyret av Oslo Arbeiderpartis kjendiser, dro jeg til Sør-Sudan.

Jeg er glad for alle personstemmene jeg fikk, selv om det ikke holdt til en fast plass i bystyret, og ser frem til et godt samarbeid som medlem av Oslo Aps nye bystyregruppe. Men nok om det.

2. mai i år ble jeg tildelt det nigerianske Madonna-universitetets Internasjonal Charity Peace Award for mitt livslange engasjement for menneskerettigheter for minoriteter i Norge. I begrunnelsen het det at verdensfred skapes ved å gi mulighet og håp til enkeltmennesker. Så da KFUK spurte om jeg hadde lyst til å lede en workshop for deres initiativ «Peace Makers of South Sudan» i Yambio, hovedstaden i delstaten Western Equatoria, sa jeg ja med én gang. Jeg så dette som en mulighet til å kunne leve opp til Madonna-prisens formål: å jobbe for fred i verden.

«Jeg gjør mitt lille hver dag, jeg gråter hver dag, hvorfor vil de ikke la oss se verden? Hvorfor ikke la oss leve i fred? Jeg snakker til alle i Sør-Sudan, vi må stå opp for freden, la oss leve som en nasjon.» Dette er teksten til en sang: Lyrics For Peace, som ble laget av KFUKs ungdommer i Juba etter vår workshop september 2015. Låta ble brukt som bakgrunnsmusikk til en kortfilm.

Kort tid etter borgerkrigen i 2013 begynte KFUK/KFUM Global et samarbeid med YWCA Sør-Sudan rettet mot unge mennesker. Målet med denne workshopen var å styrke unge menneskers muligheter for å være pådrivere for fred og sameksistens, både på grasrot- og nasjonalt nivå. Dette skulle gjøres gjennom resiliensbygging, det vil si å styrke ungdommenes sterke sider. Målet er å gi de unge «Peace Makers» i Sør-Sudan mer kulturkompetanse: evnen til å kommunisere, leve, lære og jobbe i krysskulturelle situasjoner.

Jeg hadde også som oppgave å lære gruppen å bruke mulighetene skapt av den digitale revolusjonen til å kunne fortelle deres historie, skape bevissthet rundt kvinnenes plass i samfunnsbygging, konfliktløsning og maktfordeling gjennom mestring, kreativitet, fellesskap og kontinuitet.

Planen var å dra til Yambio i Western Equatoria, men jeg endte opp i Juba på grunn av sikkerhetssituasjonen. Da jeg landet fant jeg en gjeng av meget nervøse bistandsarbeidere og sørsudanere som var sinte og lei seg på grunn av borgerkrigen som har rast siden 15 desember 2013, kort tid etter den dyrekjøpte uavhengigheten fra Sudan.

Omfanget og nivået av grusomhetene som har preget borgerkrigen har eskalert. Krigens grusomheter mot sivile antyder antipatier som ikke kan forklares ved politiske forskjeller. I dag har konflikten utviklet seg langs etniske skillelinjer. Påstander inkluderer meningsløs drap, voldtekt, bortføring, tvangsrekruttering av barn, plyndring, brannstiftelse, tvangsflytting og brenning av mennesker i sine egne hjem. Det er bevis for bevisste etniske represalier, som er verst mot kvinner og jenter. Brutaliteten i konflikten har etterlatt åpne sår som vil ta flere tiår å helbrede. KFUK-erne i Juba sier selv at vi er alle traumatiserte.

De fleste jeg traff understreket betydningen av å holde håpet oppe. Dette er unge mennesker som er klare til å opptre som talspersoner for fredsavtalen som nylig er blitt inngått.

Som Mary John, leder av den lokale KFUK-avdelingen i Juba sa til meg: «Verdenssamfunnet må ikke glemme oss. Min generasjon vil jobbe for fred, og vi er evig takknemlige for Norges trofaste innsats».

Jeg håper vi ikke gir opp.

chinwosu@hotmail.com

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2015 kl. 10.40

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk