Klassekampen.no
Fredag 2. oktober 2015
HVEM SKAL UT? Med personvalg til Stortinget kunne velgerne byttet ut 26 plasser i 2013.Foto: Anna Palmehag, News Øresund
Hvorfor skal ikke velgerne kunne endre valglistene til Stortinget?
Endelig personvalg

Ved valget i 2017 vil det etter alt å dømme bli anledning til å stemme på enkeltkandidater også ved stortingsvalg. Dette ble opprinnelig foreslått av valglovkommisjonen allerede i 2001, slik at det da vil ha gått 16 år. Lignende forslag har siden vært oppe en rekke ganger. Argumentet mot har hver gang vært at det må utredes nærmere først. Når endringen nå sannsynligvis kommer, vil det være et av de best utredede lovforslag i Stortingets historie, selv om saken i seg selv er både enkel og ukomplisert.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sendte nylig ut et høringsnotat der det foreslås at det skal bli mulig å stemme på person ved stortingsvalg, slik man kan ved kommune- og fylkestingsvalg. Velgeren skal kunne gi så mange personstemmer hun eller han vil, og minst åtte prosent av partiets velgere må ha stemt på vedkommende for at en kandidat skal rykke opp foran andre på listen.

Norge er det eneste landet i Norden, og et av de få i Europa, der velgerne ikke kan influere på hvem som blir valgt til nasjonalforsamlingen fra de ulike partiene. Bondevik-regjeringen fulgte opp forslaget fra valglovkommisjonen i 2003, men det ble stemt ned av representantene fra Arbeiderpartiet, Frp og SV. Senere ble adgang til å personstemme tatt opp flere ganger, med samme begredelige resultatet.

Fra 2002 har det vært anledning til å stemme på personer ved fylkestingsvalg (og slik det i lange tider har vært ved kommunevalg). Verken ved det valget, eller ved de etterfølgende valgene i 2007 og 2011 (for årets valg foreligger ikke oversikt ennå) har det vært flere enn mellom én og to prosent av representantene som er valgt inn på grunn av personstemmene alene. De fleste som har fått flere personstemmer enn sperregrensen på åtte prosent, ville blitt valgt uansett på grunn av plasseringen på valglisten.

I Sverige ble personvalg innført fra og med riksdagsvalget i 1998. I Sverige kan man gi personstemme til bare en kandidat, ikke til så mange man vil, som departementet foreslår her. Sperre­grensen har vært åtte prosent, men fra riksdagsvalget høsten 2014 ble sperregrensen redusert til fem prosent. I 1998 ble en fjerdedel av de 349 representantene valgt på grunnlag av personstemmer. Men bare tolv ville ikke blitt valgt uansett. Ved de senere valgene er enda færre valgt utelukkende på grunn av personstemmene.

Også i Norge har velgerne kunnet stryke eller flytte kandidater på stortingsvalglistene. For at det skal ha noen betydning, må imidlertid minst halvparten av dem som har stemt på denne listen ha gjort det samme. Derfor har det aldri hatt noen praktiske betydning for resultatet. Likevel har 12 prosent av velgerne jevnlig gjort endringer på valglistene.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) har forsøkt å beregne hva resultatet ville blitt med en reell personvalgordning. De har regnet på fire alternativer. Enten kan hver velger stemme på bare en kandidat, slik som i Sverige, eller på så mange han eller hun vil. Sperregrensen har vært satt til 5 eller 8 prosent. Videre har ISF brukt de faktiske rettingene på stortingsvalglistene i 2013, og utvidet antall rettinger tilsvarende andelen som retter listene ved kommunevalg, nemlig 40 prosent. En slik regneoperasjon har mange svakheter. Men med de forutsetninger som er gjort, ville i det siste tilfellet 26 av de 169 representanter blitt valgt på grunn av personstemmer med en sperregrense på 5 prosent. Med en grense på 8 prosent ville elleve blitt valgt utelukkende på grunn av personstemmer. For Arbeiderpartiet for eksempel ville det gjelde tre eller to representanter.

IFS har også sett på om endringene ville hatt noe å si for kvinnerepresentasjon. Det ville de ikke. Antallet kvinnelige representanter ville vært så godt som det samme. Det er samme erfaringen man har fra fylkestingsvalgene. Verken i Sverige eller ved fylkestingsvalgene i Norge har adgangen til å personstemme økt valgdeltakelsen.

Når velgerne kan stemme på så mange kandidater de vil, åpner det for mulige velgeraksjoner, der en gruppe velgere kan kuppe valglistene. Det er et argument for at hver velger bare bør ha en personstemme. Departementet har imidlertid lagt vekt på at ordningen ved stortingsvalg og fylkestingsvalg skal være lik, ellers er man redd det blir for komplisert for velgerne. Så vanskelig er det dog ikke, og det er to års mellomrom mellom disse valgene, så det ville nok gå bra.

Et argument som har vært brukt under tidligere debatter i Stortinget er at siden erfaringene fra Sverige viser at det ikke er så mange som blir valgt på grunn av personstemmene, har de derfor ikke noen særlig betydning. Det er en feilslutning. Det viser bare at partiene i stor grad nominerer kandidater som også partiets velgere har tillit til. Det er imidlertid ikke noe argument mot å gi velgerne mulighet til å endre rekkefølgen på valglistene dersom de skulle ønske det.

hall.bakke@gmail.com

Hallvard Bakke er utdannet siviløkonom og tidligere statsråd for Ap. Han skriver i Klassekampen hver fredag.

Artikkelen er oppdatert: 13. oktober 2015 kl. 10.27

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk