Onsdag 30. september 2015
MÅLES: I Oslo styres skolene med et iboende krav om framgang. Det gjør at man får null som målsetting, selv om det alltid vil være barn med lærevansker, ifølge Simon Malkenes. ILLUSTRASJONSFOTO: SIV DOLMEN
Til tross for klare retningslinjer, bruker Oslo-skoler kartleggingsprøver for å nå egne flinkhetsmål:
Mål om bare flinke barn
Undersak

Får ikke kartlagt

I går skrev Klassekampen om at resultatene av kartleggingsprøver i Osloskolen blir betydelig dårligere første året et nytt prøvesett blir innført. Utdanningsforbundet fortalte at de får tilbakemeldinger fra sine medlemmer om at de blir pålagt å øve på kartleggingsprøvene, slik at elevenes resultater blir best mulig, og lærer Rebecca Tiffin fortalte at hun sluttet i Osloskolen blant annet fordi hun ble pålagt å øve på kartleggingsprøver med sine elever.

Lektor og forfatter av en bok om Osloskolen Simon Malkenes mener at tallene tyder på at det jukses ved at elevene får øve på prøvene i forkant, og at de ujevne resultatene tyder på at det er barn som ikke blir kartlagt på en god nok måte. Av elevene som gikk i første klasse i 2013 havner 488 seksåringer under kritisk grense. Året etter ble de samme elevene testet igjen, denne gangen med helt nytt prøvesett. Da havnet 856 av de samme elevene under kritisk grense.

– Det betyr at 368 sjuåringer plutselig har lærevansker som de ikke hadde som seksåringer, sier Malkenes.

Han mener at dette tyder på at det øves på prøvene, og at man derfor ikke får kartlagt alle barn som har lærevansker.

– Når målet er gode resultater på prøvene, finner man ikke ut om barn har lærevansker.

NULLVISJON: Skjønnhaug skole har som strategi at ingen av barna skal ha resultat under kritisk grense på kartleggingsprøver. Prøvene er egentlig ment for å avdekke lærevansker som dysleksi.

– Det sier noe om at man overhodet ikke har forstått formålet med diagnostiske prøver. Målet er å avdekke lærevansker som dysleksi. Dette er ikke vanlige prøver, men prøver som skal finne barn som har lærevansker.

Det sier Simon Malkenes, lektor i Osloskolen og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen». Han reagerer på at skoler har som mål at ingen barn skal ha resultat under kritisk grense.

I Utdanningsdirektoratets retningslinjer om kartleggingsprøvene står det: «Eigenarten ved prøvene inneber at det gir lita meining for skoleeigaren å målstyre etter skolane sine resultat frå kartleggingsprøvene.»

Fakta

Kartleggingsprøver:

• Nasjonale kartleggings­prøver skal avdekke om det er elever som trenger ekstra oppfølging.

• I går skrev Klassekampen om at resultatene fra kartleggingsprøvene blir dårligere når det innføres nye prøvesett. I de påfølgende årene bedres resultatene.

• Utdanningsforbundet forteller at flere lærere har kontaktet dem og fortalt at de blir pålagt å øve på kart­leggings­prøver i forkant.

– Kunnskapsløshet

Til tross for retningslinjene fra Utdanningsdirektoratet har Klassekampen sett flere eksempler på at resultater på kartleggingsprøver er en del av skolenes strategi.

I den strategiske planen til Skjønnhaug skole står det at målsettingen er at null prosent av elevene i første- til tredjeklasse skal få et resultat som er under kritisk grense på de statlige kartleggingsprøvene. Til sammenligning viser tall fra Utdanningsetaten i Oslo at andelen elever som ligger på eller under bekymringsgrensa varierer fra 4,8 prosent til 16,7 prosent på kartleggingsprøver i lesing fra 2008 til i år.

På Jeriko skole hadde 43 prosent av tredjeklassingene resultat under kritisk grense i fjor. Målet for i år er at null prosent skal få resultat under kritisk grense.

– I Utdanningsetaten i Oslo har man valgt å ha disse prøvene som en kvalitetsindikator i skolen. Da korrumperes prøvene. Det er en grunnleggende kunnskapsløshet i Utdanningsetaten, sier Malkenes.

Han er kritisk til måten Osloskolen er styrt på.

– I Oslo styres skolene etter mål- og resultatstyring, og i det ligger det et iboende krav om framgang. Til slutt ender man med null som målsetting, selv om det er helt urealistisk. Det vil alltid være unger som har lærevansker, sier han.

– Høye ambisjoner

Rektor på Skjønnerhaug skole, Ellen Sundby, forteller at hun og lærere sammen har satt målet om at ingen av barna skal falle under kritisk grense.

– Faller ikke deler av poenget med kartleggingsprøver bort hvis man har målsetting om at ingen av elevene skal ha resultat under kritisk grense?

– Vi har høye ambisjoner på elevenes vegne. Målet er at alle skal være rustet til å begynne på neste trinn.

– Antyder ikke målsettingen at dere bare vil ha flinke barn på deres skole?

– De første prøvene i førsteklasse er på våren, og da har vi allerede hatt elevene her i et halvt år. I løpet av den tida vet vi hvilke barn som trenger ekstra tilrettelegging, og det har de fått fra tidlig skolestart, sier Sundby.

Rektor Ricke Müller ved Jeriko skole sier til Klassekampen at skolens mål for kartleggingsprøvene må forstås som uttrykk for skolens ambisjon om at «alle skal med».

– Vi skal være en inkluderende skole med høyt læringstrykk, hvor elever og voksne trives. Det er essensen, sier hun. Også Müller vektlegger at prøvene blir gjennomført om våren.

– Da har allerede store deler av det første undervisningsåret gått. Dersom noen kommer under kritisk nivå på lesning, kan vi ikke vente til andre trinn med å sette inn tiltak. Og elever med lese- og skrivevansker kan heller ikke vente så lenge. Om noen faller under kritisk nivå, som selvsagt kan skje, vil vi gjøre alt vi kan og makter for å få dem til å mestre skolen. Men det er en ambisjon, ikke et krav, sier hun.

astridr@klassekampen.no

kjetils@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.
Mandag 8. januar 2018
OPPRUSTING: I 2018 skal USA bruke nesten 40 milliarder norske kroner på å avskrekke Russland. Norge spiller en stadig større rolle i planene.
Lørdag 6. januar 2018
GODT, NYTT ÅR: Om dette blei valresultatet, ville Ap gjere det dårlegare enn det katastrofale 2001-valet. Nestleiar Hadia Tajik peikar på «krevende uker». På Jeløya er det derimot kjempestemning.
Fredag 5. januar 2018
PRESSER PÅ: Etter press fra Esa vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap. Barne­hager og treningsanlegg kan være utsatt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk