Klassekampen.no
Tirsdag 29. september 2015
Regjeringens skattepolitikk gjør at fellesskapet krympes.
Et motsatt kinderegg

Om ei uke legges statsbudsjettet for 2016 fram, som det tredje i rekken av mørkeblå budsjetter. Selv om mye har skjedd i norsk økonomi siden regjeringa tiltrådte, forventes det ingen ny kurs og ingen nye ideer fra finansministeren. Nøye utlekkede lekkasjer i løpet av valgkampen tyder på at vi stort sett får se mer av det samme, og at de gode gamle skattelettene får fornyet tillit som hovedrollen i regjeringas økonomiske politikk.

Tillit får de også gjennom en helt egen reform, skattereformen, som etter planen legges fram i løpet av høsten. Med en finansminister fra partiet som tidligere viet hele partinavnet sitt til sterk nedsettelse av skatter og avgifter, er det ingen overraskelse at formålet med skattereformen er å reformere skattenivået nedover.

Nedover, fra et nivå som allerede er historisk lavt, etter at regjeringa har fått med seg KrF og Venstre på å kutte til sammen 13,2 milliarder kroner av skatteinntektene i løpet av de to siste budsjettforlikene.

Det er alvorlig, fordi skatteletter er det motsatte av et kinderegg: Tre dårlige ting på en gang.

For det første er skattekutt feil medisin i møtet med arbeidsledighet og behovet for omstilling av norsk økonomi. Særlig regjeringens forkjærlighet for å kutte i formuesskatten har fått kritikk, også av økonomer langt inn på høyresida. Det er ingenting som tyder på at en skattegave til landets rikeste er noe mer enn nettopp det, en gave. Og er det noe arbeidsledige oljearbeidere ikke trenger, så er det at finanseliten kan ta enda flere turer til St. Tropez.

For det andre skaper skattelette større forskjeller. Økonomisk utjevning er et av formålene med skattesystemet, det slår selv den mørkeblå regjeringen fast i sine statsbudsjetter. Men med dagens politikk er det nettopp det motsatte de gjør. Ved å fjerne arveavgiften, senke formuesskatten og utvide BSU-ordningen gir de mer til de som allerede har mest. De forsterker Forskjells-Norge.

At landets rikeste ikke trenger disse skattegavene ble gjort påfallende klart da bladet Kapital i forrige uke presenterte sin årlige gjennomgang av Norges rikeste. Fasiten er at de 400 rikeste til sammen kontrollerer en rekordstor formue på 975 milliarder kroner. Det er en økning på i snitt 212 millioner kroner per person siden i fjor. Og som bonus til det hele, kan tolv nye nordmenn nå kalle seg milliardær.

Sist, men ikke minst, er skattekutt en innskrenkning av demokratiets handlingsrom. På to år har 13,2 milliarder kroner blitt overført fra fellesskapet til private bankkontoer. Det gir oss mindre mulighet til å være med å bestemme over hva samfunnets ressurser skal brukes på.

Det sies ofte at politikk handler om prioriteringer. Kulturskole eller eldreomsorg. Rassikring eller dobbeltspor. Vi må prioritere fordi det ikke finnes ressurser til alt. Og det stemmer, ressurser vil aldri være uendelige.

Men det man altfor ofte hopper over, er å diskutere hvor stor del av økonomien som skal være under demokratisk kontroll. Hvor mye av kaka skal være felles? Da kan svaret være at vi både trenger kulturskole og eldreomsorg, at fellesskapet trenger flere ressurser for at vi skal kunne skape et bedre samfunn.

Det er denne debatten regjeringa bør få som svar på sine skatteletter. Deres politikk innebærer å krympe fellesskapet. Da må venstresida tørre å se forbi budsjettrammene og vise at vi noen ganger må si både og, ikke enten eller, hvis vi skal utvide og forbedre velferdssamfunnet, ikke bare stå på barrikadene mot de verste angrepene.

marie.sneve@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 2. oktober 2015 kl. 16.45

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk