Mandag 21. september 2015
Omstridt: Det har vært arrangert en rekke demonstrasjoner mot Tisa, og for større åpenhet om forhandlingene. Her fra markering foran Stortinget 12. juni i år. Foto: Tom Henning Bratlie
Ny rapport: Norge vil hindre andre land å bygge opp statseide selskaper gjennom Tisa-avtalen:
Norge trekker opp stigen
Undersak

Omfattende motstand

Etter hvert som detaljer fra forhandlingene om Tisa har lekket ut, har motstanden mot avtalen vokst internasjonalt, også i Norge. Internasjonalt har 345 organisasjoner, med til sammen flere hundre millioner medlemmer, skrevet under på et opprop mot avtalen, som de hevder vil «forplikte land til en ekstrem liberalisering og avregulering».

For to uker siden ble Uruguay det første landet som trakk seg fra forhandlingene, blant annet etter sterkt press fra fagforeningene i landet.

I Norge har særlig Fagforbundet markert seg som skeptiske til avtalen.

Kommunenes interesseorganisasjon KS har stilt krav om at avtalen må konsekvensutredes grundig. Det er et krav også LO har stilt.

USOLIDARISK: Om Norge signerer Tisa-avtalen, kan det drastisk begrense andre lands frihet til å utvikle egen velferd, hevder Manifest i ny rapport.

– Gjennom slike avtaler vil Norge presse på for at andre land ikke skal kunne kopiere den norske utviklingsmodellen, sier Lars Gunnesdal, samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie til Klassekampen.

I dag lanserer Manifest den ferske rapporten «Høyrepolitikk for all framtid?» der de går gjennom det som har kommet fram om utkastet til den nye globale handelsavtalen for tjenester – Tisa.

Et sentralt ankepunkt de trekker fram mot avtalen, er hvordan den vil gjøre det ulovlig for andre land å bygge opp sterke nasjonale selskaper på samme måte som Norge bygget opp Telenor og Statoil.

Fakta

Tisa:

• Tisa-forhandlingene pågår mellom 50 WTO-land og skal ende i en flerstatlig avtale om handel med tjenester (Trade in Services Agreement). Avtalen vil omfatte nær 70 prosent av verdensmarkedet for tjenester.

• Forhandlingene kom i gang i 2011 fordi det gikk trått med tilsvarende forhandlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO).

• Forhandlingene er hemmelige. All avtaletekst som er kjent har kommet gjennom lekkasjer.

Forbud mot fordeler

Da det ble funnet olje på norsk sokkel, vedtok norske politikere at de statseide selskapene skulle få kontroll med rørledningene og konsesjon til brorparten av feltene, trass i sterke protester fra internasjonale selskaper.

Men i forhandlingene om Tisa-avtalen har Norge, ifølge lekkasjer publisert av Wikileaks, lagt fram forslag til regler som vil sette strenge grenser for at landene kan favorisere egne selskaper.

– Det legges opp til at selskapskonstruksjoner som Statoil og Telenor slik de var i sin tid, ikke skal være lovlige, det blir ikke lov å gi dem særrettigheter og monopol til å bygge seg opp. Norge trekker opp stigen etter oss, vi etablerer regelverk som nekter andre land å følge den vellykkede strategien Norge fulgte, med sterke statlige reguleringer og støtteordninger, sier Gunnesdal.

«Evig høyrepolitikk»

I de lekkede avtaletekstene har det kommet fram at Tisa vil inneholde en rekke mekanismer som skal sikre at når et lands tjenestesektorer først er blitt liberalisert, skal de forbli liberalisert.

– Tisa-avtalen har som mål å binde medlemslandene til et høyest mulig nivå på avregulering av økonomien, og at det i praksis skal bli umulig å reversere avregulering i framtida. Framtidas folkevalgte vil få begrenset handlingsrom til å vedta politikk, sier Gunnesdal.

Det kan innebære at områder som er åpnet for privat konkurranse, ikke seinere kan lukkes, uten å risikere omfattende søksmål fra private selskaper. I rapporten viser Manifest til at det har vært en kraftig økning i søksmål fra multinasjonale selskaper mot stater for det de opplever som inngripende politikk som hindrer deres profitt.

Offensive interesser

– Tilhengerne av en ny avtale har pekt på at Norge har en omfattende tjenesteeksport, og kan tjene på Tisa. Er ikke det et poeng?

– Norge er avhengig av handel. Handel er bra. Men spørsmålet er hvordan reglene skal være, og på hvilke premisser. Det vi ser, er at avtalene legger opp til betydelig maktforskyving i retning av de store multinasjonale selskapene på bekostning av folkevalgte og demokratiet. Det er ikke slik at motstand mot hemmelighold og farlige detaljer i avtalen betyr at vi er mot å handle med omverdenen. Det kan godt være bra for Telenor med en omfattende Tisa-avtale, men det betyr ikke at det er bra for norsk økonomi, eller for utviklingsland.

paalh@klassekampen.no

Lørdag 16. juni 2018
PÅ DØRA: Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen og samboeren Trude Solheim er lei av at Arbeiderpartiet ikke skaper entusiasme, og fremmer ti saker som de håper kan gjenreise partiet.
Fredag 15. juni 2018
BØYER IKKE AV: Finnmark vil møte trusler fra regjeringen med sivil ulydighet. Regjeringen lover represalier.
Torsdag 14. juni 2018
RAUD ELLER DAUD: Støre meiner tida etter valnederlaget har gjort han meir oppteken av å finne løysingar på venstresida. Om 15 månader kjem folkets dom.
Onsdag 13. juni 2018
INNTOG: Amerikanske marinesoldater skal til Indre Troms – og blir der i fem år. Opposisjonen reagerer på regjeringens forsvarspolitikk.
Tirsdag 12. juni 2018
ADVARTE: Allerede i 2016 advarte ­Statsadvokaten mot gjenger og alvorlige konflikter i Oslo. Nå er situasjonen forverret, heter det i en fersk tilsyns­rapport.
Mandag 11. juni 2018
NYE TIDER: Framtidsutsiktene for bemanningsbransjen er dystre etter at opposisjonen tvang gjennom inn­stramminger. I Trøndelag har elektro­bransjen funnet en modell som gjør byråene overflødige.
Lørdag 9. juni 2018
SENTRUM: Høyre snuser på 30-tallet på Klassekampens juni-måling, men er fortsatt av­hengig av kriserammede KrF for flertall.
Lørdag 9. juni 2018
EN TID FOR ALT: Bjørgulv Braanen s­lutter som ansvarlig redaktør i Klasse­kampen, men han har ingen planer om å for­svinne fra spaltene.
Fredag 8. juni 2018
I SKUFFA: Valdtektssaker med kjent gjerningsmann blir liggande, og politiet slit med å prioritera mellom saker, syner ein fersk tilsynsrapport.
Torsdag 7. juni 2018
$$$: BI-professor Petter Gottschalk kallar tidlegare Vimpelcom-sjef Jo Lunders erstatningskrav på nær ein halv milliard forkasteleg. Han synst Økokrim burde tatt saka til retten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk