Klassekampen.no
Tirsdag 8. september 2015
Friheten: Regjeringens ønske om søndagsåpne butikker går utover de ansattes hverdagsliv og helse, skriver Gro Lillebø. Her fra Spar på Tåsen i Oslo. Foto: Tom henning bratlie
Enkelte sektorer krever at noen er på jobb døgnet rundt. Varehandelen er ikke en av dem.
Helgefri, er det så viktig?

Forrige onsdag lå jeg på sofaen en hel ettermiddag, mentalt og fysisk ute av stand til å gjøre noe annet fornuftig enn å se på søppel-tv og surfe formålsløst på internett. Søvnmangelen førte til at lesing var utelukket. Sur var jeg også. Ikke på noen, men like fullt sur. Jeg hadde jobbet nattevakter, og hadde stått opp klokka 12 for å snu tilbake døgnet slik at jeg kunne gjøre meg i stand til å stå opp tidlig dagen etter.

Livet i turnus består av jobb om natten, lite søvn, jobb om dagen. Det består av jobb om kvelden, hvorpå vi skynder oss hjem klokka 22.30 for å legge oss slik at vi rekker seks timer søvn før vi skal på jobb om morgenen igjen. Målet er ivaretakelse av kontinuitet i pasientbehandlingen og behovet for døgndrift i helsetjenesten.

Vi som driver med det, er innforstått med at det er nødvendig. Det er viktig. Vi stenger aldri. Og vi synes selv at vi har verdens beste jobb. Så selv om det til tider er slitsomt og forskning viser at det er helseskadelig med den stadige omstillingen, gjør vi det likevel.

Det er ikke døgnsnuing og lite søvn som gjør at jeg noen ganger tenker at det hadde vært fint med en annen type jobb. Det er arbeidshelgene. De gangene andre planlegger turer, vennemiddager, utflukter med familien eller bare vil sove lenger enn vanlig. De dagene vi kan drikke kaffe og lese gårsdagens avis fra perm til perm ved kjøkkenbordet i pysjbukse og med ullsokker på føttene, se ut av vinduet og tenke hele tankerekker ferdig.

Jobbe helger er noe de fleste sykepleiere må. Vi aksepterer det fordi vi vet at det trengs. Men det er flere grunner til at vi ikke ønsker å arbeide oftere enn hver tredje. En viktig årsak er hver enkelt sykepleiers rett til fritid med familie og venner. En annen er at ukene som inkluderer arbeidshelg ofte gir inntil 48 timers arbeidsuke. Erstatningsfriperioden vi har midt i uka utgjør 35 timer. Så vi blir slitne. Slitne sykepleiere er dårligere rustet til å ta gode avgjørelser og gjøre nøyaktige observasjoner.

Jeg jobber 17 helger hvert år, for 40 kroner ekstra i timen. Å ha en erstatningsfridag midt i uka er helt greit, men bare for å ha sagt det: Det er ikke like stas å ha fri på en torsdag når du likevel må opp halv sju for å lage frokost og få unger på skolen, og de fleste du kunne tenke deg å ta en kaffe med eller gå en fjelltur med er på jobb. Det er ikke like stas å ha fri midt i uka når du ikke kan invitere med venner på tur eller middag og vin fordi de er opptatt med fotballtrening og kjøring og henting og lekser. Fri midt i uka er ikke jevngodt med frihelg. At det kan være en fordel for familiene, som Solveig Horne sa i Stortingets spørretime 4. mars i år da søndagsarbeid ble debattert, er jeg altså uenig i.

Regjeringen ønsker at enda flere skal jobbe søndager. De vil at markedskreftene skal regulere samfunnet. De pakker det strategisk bevisst inn i det positivt ladde ordet «fleksibilitet», og mener åpenbart at det ikke er så farlig at mange mister helgefri.

Men vet dere? Det er det. Det er viktig å ha anledning til å være sammen med familien når resten av familien har fri. Det er viktig at minst én dag i uka er rolig og at vi har et felles avbrekk fra den travle hverdagen vår. Det er viktig å hvile og å ha tid til å gjøre ingenting, eller å gå på tur i marka med tiåringen. Det har med livskvalitet å gjøre, og livskvalitet henger sammen med helse. Helsen vår har betydning for trivsel, arbeidsglede og arbeidsevne.

Så hvem er det regjeringens fleksibilitetsiver skal gavne? Høringssvarene tyder på at det er et nokså marginalt mindretall som er enig med regjeringen i dette spørsmålet. Folk vil ikke ha søndagsåpne butikker. Ikke engang arbeidsgiverne og de som eier butikkene vil ha det. Likevel ønsker regjeringen å presse det gjennom. Det vitner om liten respekt for høringsinstansene.

Det er flere enn studenter med deltidsjobb som må arbeide dersom det åpnes for generell søndagshandel. De fast ansatte må antakelig arbeide. De som leverer varer må arbeide. De som produserer varer må arbeide, og både renholderne og de som transporterer folk til jobb må arbeide. Vil dette i verste fall føre til at også de som jobber i barnehager må arbeide, fordi noen må passe ungene til de som er på jobb på søndager?

En slik utvikling mener jeg er uheldig. Vi som har jobber der det kreves, må ta ansvar og jobbe i helgene når det er nødvendig. Det må holdes på et nivå som er til å leve med for den enkelte ansatte. Men ingen må handle på søndager. Den «friheten» har for store konsekvenser for dem som bemanner de berørte virksomhetene. Jeg skulle ønske at regjeringen var så ærlig at de vedgikk at det er ideologisk motivasjon som ligger bak ønsket om søndagsåpne butikker, og ikke omtanke for familienes hverdagsliv.

Jeg har for øvrig observert at valgbodene deres er stengt på søndager. Det forteller meg at også regjeringspartiene setter pris på helgefri. Det forstår jeg, for jeg vet hvor verdifullt det er.

gro.lillebo@gmail.com

Artikkelen er oppdatert: 9. september 2015 kl. 12.17

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk