Tirsdag 8. september 2015
PÅ FLUKT: En syrisk mamma med to små barn venter på å bli registrert ved mottaket på havnen i Mytilene på den greske øya Lesbos. Foto: Dimitris Michalakis/REUTERS/NTB SCANPIX
FNs høykommissær for flyktninger må styrkes og tilføres ressurser.
Flyktningkatastrofen

Det norske engasjementet for nødstedte flyktninger er stort og voksende. Folk over hele landet tilbyr seg å hjelpe, og alt fra norske ordførere til landslagsspillere i fotball er engasjert. Nylig ble det lansert et ordføreropprop der alle landets ordførere og varaordførere oppfordres til å gi en dagslønn til organisasjoner som jobber med flyktninger. Mennesker over hele landet trer støttende til, og de norske hjelpeorganisasjonene gjør en betydelig innsats. Det er også en positiv utvikling i kommunenes vilje til å ta imot flyktninger. En oversikt fra Norges Fredsråd viser at de kom­mu­nene som har tatt inn flest flykt­nin­ger per inn­byg­ger de siste tre årene, er rela­tivt små kom­mu­ner med under 2000 inn­byg­gere. På topp ligger Lav­an­gen, som med sine 1014 inn­byg­gere har ved­tatt å ta imot 20 flykt­nin­ger per 1000 inn­byg­gere i 2015.

Flyktningkatastrofen er et direkte resultat av Vestens kriger mot land i Midtøsten. Seniorforsker Henrik Thune ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) sa til Klassekampen i forrige uke at USA og Europas politikk i den muslimske verden kan oppsummeres med to feilaktige invasjoner i Irak og Libya, én mislykket krig i Afghanistan og mangel på en helhetlig politikk i Syria. George W. Bush’ folkerettsstridige krig mot Irak i 2003 førte til at hele den irakiske statsdannelsen brøt sammen, noe som etter hvert la grunnlaget for Isil (Den islamske staten i Irak og Levanten), som i dag fører krig i Syria. Det vestlige (og arabiske) engasjementet i Syria har vært styrt av et ønske om å demme opp for Iran, som har støttet det syriske Assad-regimet, men det har også styrket Isil. En nylig nedgradert amerikansk etterretningsrapport, skrevet i august 2012 og omtalt av Seumas Milne i The Guardian, viser at etterretningstjenesten forutså, og faktisk ønsket velkommen, islamistisk kontroll over det østlige Syria. Etterretningsrapporten identifiserer al-Qa’ida i Irak (som Isil sprang ut av) og allierte salafister som «hovedkreftene bak opprøret i Syria». Likevel støttet de arabiske gulfstatene og vestlig etterretning disse opprørskreftene. Og som Seumas Milne skriver: «Det er klart at Isil og dets uhyrligheter ikke vil bli nedkjempet av de samme maktene som gjorde at bevegelsen fikk fotfeste i Irak og Syria. Endeløse vestlige militærintervensjoner i Midtøsten har bare ført til ødeleggelse og splittelse. Det eneste håpet ligger i at folkene i regionen kan bekjempe sykdommen – ikke dem som bidro til å spre viruset».

En 13 år gammel syrisk flyktning ble i forrige uke intervjuet av Al-Jazeera på togstasjonen i Budapest. Videoen som er spredd mye i sosiale medier, viser at flyktningene mye heller ville forblitt hjemme enn å lide en usikker skjebne på flukt. 13-åringen sier: «Syrere trenger hjelp nå. Bare stopp krigen! Vi vil ikke forbli i Europa. Bare stopp krigen!» Men krigen i Syria fortsetter med uforminsket styrke, en krig som har drevet millioner på flukt fra et land som tidligere hadde et av Midtøstens beste utdanningssystemer. Flyktningene har rømt til nabolandene, Tyrkia, Jordan og Libanon. Men situasjonen i leirene i nærområdene er uholdbar.

FNs høykommissær for flyktninger har i lang tid slått alarm fordi man ikke har fått tilstrekkelig midler til å drive flyktningarbeidet. Organisasjonen har bare fått rundt 40 prosent av de økonomiske midlene organisasjonen trenger for til å skape anstendige løsninger i nærområdene. Klassekampen forteller i dag at matrasjonene i tyrkiske flyktningleirer er kuttet som følge av pengemangelen. Denne underfinansieringen av flyktningarbeidet i Jordan, Libanon og Tyrkia er en avgjørende grunn til at så mange mennesker nå er blitt presset på flukt.

Tidligere visehøykommissær for flyktninger, danske Søren Jessen-Petersen, sier til danske Information at virkemidlene for å hindre denne typen tragedier – med barn som drukner på strendene og flyktninger som kveles i en lastebil i Østerrike – allerede finnes. Problemet er at den internasjonale mekanismen, FN, ikke fungerer tilstrekkelig godt og mangler penger. Han viser til hvordan tidligere flyktningkriser er taklet, for eksempel etter Vietnamkrigen. Da ble det lansert et internasjonalt program som førte til at det bli gitt materiell støtte til mottaksleire som var opprettet i nabolandene. 65 land sendte representanter til leirene med tanke på bosetting andre steder. Samtidig ble det laget et system for tilbakevending til hjemlandet. Her var alle elementene til stede: mottakssentre i nærområdene og registrering av flyktninger med henblikk på fordeling. Klassekampen trykker intervjuet med Søren Jessen-Petersen i morgendagens avis.

Norge bør nå stille seg i spissen for en betydelig økonomisk styrking av FNs høykommissær for flyktningers arbeid. Regjeringen er allerede i gang med dette, en milliard kroner ekstra er varslet. Dette arbeidet er viktig, men det er også det humanitære arbeidet som norske borgere og hjelpeorganisasjoner driver, både her hjemme og ute. Vi hilser også initiativet fra Venstre, som nå er støttet av SV og KrF, velkommen, der man ønsker et ekstraordinært stortingsmøte for å diskutere flyktningkrisa. Mange gode krefter er nå i sving. Det er derfor ingen grunn til å gjøre denne katastrofen til en moralsk innenrikspolitisk brytekamp. Det er vanskelig ikke å være med enig med Minervas Nils August Andresen som skriver at det kan se ut som om enkelte på begge sider av debatten synes å trives med polariseringen; den befester fiendebilder og selvbilder. Men denne konflikten er for stor og viktig til å drukne i norsk innenrikspolitisk kiv. Alle kan spille en rolle, alle kan bidra.

Vi er alle preget av flyktningkrisa, og vi gråter for menneskene som rammes. Men ingen av oss har alle svarene. Det finnes ingen «quick fix». Det handler om seigt arbeid over år. Vi skal gjøre vårt i Norge for å ta imot asylsøkere, men dette er en krise som krever ekstraordinær innsats, først og fremst i nærområdene. Krigen i Syria må stoppes og leirene i området må tilføres tilstrekkelige midler. Det må iverksettes et program for fordeling av flyktninger, slik at kaoset som nå råder opphører. EU må gjøre sitt, men i like stor grad er dette et internasjonalt anliggende. Det primære er å styrke FNs høykommissariat, slik at organisasjonen får tilstrekkelig ressurser og autoritet til å håndtere katastrofen. Og her må Norge bidra.

bjorgulv.braanen@klassekampen.no

Tirsdag 16. januar 2018
Sps Trygve Slagsvold Vedum har sagt at de tre samarbeidspartiene, Venstre, Høyre og Frp, får fram det verste hos hverandre. Det er kanskje ikke helt presist, men når det kommer til sentralisering, kommersialisering av...
Mandag 15. januar 2018
• Mange medlemmer i politiske ungdomspartier er svært unge, og flere ungdomspartier har ingen nedre aldersgrense. Er du under 15 år, må foreldrene akseptere medlemskapet, men etter fylte 15 bestemmer ungdommene selv. Det er derfor på sin...
Lørdag 13. januar 2018
• Nå raser det inn med nye saker om uakseptabel oppførsel i kjølvannet av #metoo-kampanjen. I går trakk en fylkesordfører i Hedmark fra Senterpartiet seg, Frps parlamentariske nestleder har gjort det samme, og en framtredende politiker i...
Fredag 12. januar 2018
• Stortingets høring om Christine Meyers avgang som SSB-direktør ble avholdt onsdag, og med det bør saken være avsluttet. Finansdepartementet bør likevel trekke noen lærdommer av hvordan styringsdialogen har fungert. Finansminister Siv...
Torsdag 11. januar 2018
• VG hadde i går en gjennomgang av hvilke sykehus i Norge som gir hjerneinnfarktrammede raskest hjelp, basert på 2016-rapporten fra Norsk hjerneslagregister. Ved slag er det som kjent av svært stor betydning at pasientene kommer raskest...
Onsdag 10. januar 2018
• I dag er det duket for høring om Statistisk sentralbyrå (SSB) på Stortinget. Aftenpostens Trine Eilertsen skriver i den forbindelse at dette handler om uavhengigheten til den nasjonale statistikkprodusenten. Espen Søbye, som selv er ansatt...
Tirsdag 9. januar 2018
• Så var det altså ikke bare navnet – OsloMet – det handlet om når Høgskolen i Oslo og Akershus nå får universitetsstatus, men om en mer dyptgripende engelskspråklig vending. I dagens avis går det fram at rektor Curt Rice ikke lenger vil...
Mandag 8. januar 2018
• Utsendinger fra Nord-Korea og Sør-Korea skal i morgen møtes til høynivåsamtaler for første gang på over to år. Møtet skjer i grensebyen Panmunjom og skal handle om OL som arrangeres i Sør-Korea i februar, samt andre temaer. I sin...
Lørdag 6. januar 2018
• Greenpeace og Natur og Ungdom tapte rettssaken mot staten om 23. konsesjonsrunde for oljeleting i Barentshavet var i strid med Grunnloven. Samtidig avviste Oslo tingrett statens primære påstand om at første ledd i §112 i Grunnloven, den...
Fredag 5. januar 2018
• I Eftas overvåkingsorgan, Esa, sitter det 60 folk som nærmest har til hovedoppgave å overvåke Norge og sørge for EU-tilpasning og liberalisering. Arbeidet overfor Norge drives betydelig mer iherdig enn det som foregår i EU-området for...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk