Tirsdag 8. september 2015
DE 43: Et barn står under et banner med bilder av de 43 savnede lærerstudentene fra Ayotzinapa lærerskole. En ny rapport om forsvinningen øker presset på Mexicos regjering. Foto: Jorge Dan Lopez, 8Reuters/NTB scanpix
Ny rapport avviser den offisielle versjonen av hvordan 43 studenter forsvant:
Knuser Mexicos forklaring
Benedicte Bull
PLAGE: Spørsmålet om hva som skjedde med 43 studenter som forsvant i fjor fortsetter å ri Mexicos regjering. En ny rapport knuser den offisielle forklaringen.

Mexico

– Den nye rapporten fra Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen slår fullstendig beina under den meksikanske riksadvokatens forklaring på hva som skjedde med de 43 studentene, sier professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

– Dette er et vendepunkt i saka, og burde bety at noen høyt oppe burde gå, sier Bull. Hun trekker sammenligninger til om det hadde blitt avslørt i Norge at sentrale myndigheter hadde underslått bevis i Utøyamassakren.

Fakta

Volden i Mexico:

• Siden 2006 er over 100.000 drept og 23.000–30.000 forsvunnet i Mexico.

• 26. september i fjor ble fire studenter og to forbipasserende drept av politi, og 43 studenter bortført. Den offisielle forklaringen er at de 43 ble gitt til kriminelle, som drepte dem og brente likene.

• De pårørende har hele tida sagt at de ikke tror på forklaringen. Mange krever også at president Enrique Peña Nieto må gå av.

• Nå avviser Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen den offisielle versjonen.

Pårørende protesterte

Det var 26. september i fjor at de 43 lærerstudentene fra lærerskolen Ayotzinapa ble bortført i byen Iguala. Studentene skal ha vært ute for å kapre en buss for å dra til en demonstrasjon da de ble tatt.

Den offisielle versjonen fra Mexicos regjering har vært at lokalt politi etter ordre fra ordføreren i byen Iguala tok de 43 studentene, og overlot dem til en lokal narkobande, Guerreros Unidos. Bandemedlemmer skal så ha drept studentene og brent levningene, før asken ble kastet i en elv.

Pårørende til de drepte og en brei støttebevegelse har hele tida avvist den offisielle versjonen.

Søndag kom en tung rapport fra Den interamerikanske menneskerettskommisjonen, skrevet av anerkjente eksperter fra Chile, Colombia, Guatemala og Spania.

Kommisjonen er fullstendig knusende i sin kritikk av regjeringens versjon.

Kritikk på tre punkter

Benedicte Bull sier at rapporten i store trekk bekrefter det studentenes pårørende og andre kritiske røster har hevdet hele tida.

– Det er særlig tre punkter i rapporten som er viktig: Motivet, militærets rolle, og om studentene faktisk ble brent, sier professor Bull.

Når det gjelder motivet, sier hun at rapporten peker i retning av at studentene har kommet i skade for å ta en buss som var lastet med narkotika for eksport til Chicago.

– Man har hele tida visst om de tette båndene mellom Guerreros Unidos og ordføreren i Iguala. At studentene har tatt en buss lastet med narkotika kan være ei forklaring på den ekstreme over­reaksjonen det er å bortføre og antakelig drepe 43 mennesker, sier Bull.

Hun minner om at selv om det er mange kidnappinger og drap i Mexico, så har det ikke vært tilsvarende tilfeller der så mange uskyldige har blitt tatt og der koblingene til lokale myndigheter har vært så tydelige.

Militærets rolle

Ifølge New York Times (NYT) viser også rapporten at føderalt politi og militære visste at studentene ble angrepet av lokalt politi, uten å gripe inn.

– De brutale handlingene viser graden av straffefrihet, der statens sikkerhetsstyrker samarbeidet med organiserte kriminelle, sier Carlos Beristain, en av ekspertene bak rapporten til NYT.

Rapporten slår også fast at ingenting tyder på at studentene ble brent på det stedet regjeringen har hevdet.

– Det ville ha krevd 30 tonn ved, 13 tonn bildekk og 13 tonn diesel, og bålet ville ha brent i 60 timer om det skulle vært mulig å kremere så mange lik, sier brannekspert José Torero, ifølge NTB. Han viser til at ingenting tyder på at det har vært et så stort bål på åstedet.

For Mexicos president Enrique Peña Nieto har saken utviklet seg til en vedvarende PR-skandale.

Både Peña og Mexicos riksadvokat Arely Gómez har varslet grundigere gransking av saken, der kommisjonens funn skal analyseres.

Bull tror uansett at den nye rapporten vil bidra til å øke presset på myndighetene.

– Noe må de gjøre. Folk flest har ikke trodd en døyt av det de sa, så det bør i alle fall bli ny gransking med nye mennesker, og noen høyt oppe burde gå.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Fredag 22. juni 2018
SPILL: USA har lagt an en hardere tone overfor Russland i Syria, rettet mot president Bashar al-Assad.
Torsdag 21. juni 2018
SNUR: I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.
Onsdag 20. juni 2018
URO: Uenighet om flyktningpolitikken truer Angela Merkels regjeringssamarbeid, mens Italia stadig strammer inn.
Tirsdag 19. juni 2018
BARNEROV: Barack Obama var USAs «deporter in chief». Men Donald Trump tar USAs behandling av asyl­søkere til et nytt nivå.
Mandag 18. juni 2018
HÅP: Trass i at selvmordsbombere drepte 46 mennesker, var årets id-feiring den fredeligste for afghanerne på 17 år. Men ved midnatt avsluttet Taliban sin våpenhvile.
Lørdag 16. juni 2018
TAUST: Av hensyn til allierte og militskrigerne selv vil regjeringen ikke si hvem Norge har trent i Syria. USA slår fast at koalisjonen støtter gruppa MaT, som bekrefter å ha fått norsk trening.
Fredag 15. juni 2018
KRIG: Med stormløpet mot havnebyen Hodeida forsøker Saudi-koalisjonen, med støtte fra USA og Vesten, å avgjøre krigen i Jemen militært.
Torsdag 14. juni 2018
SPRIK: Theresa May avverget brexit-mytteri i parlamentet, men er ennå under hardt press fra fløyene i eget parti.
Onsdag 13. juni 2018
MØTE: Møtet mellom Kim Jong-un og Donald Trump i Singapore framstår som viktigere enn dokumentet.
Tirsdag 12. juni 2018
DØMT: Syriske militssoldater trent av Norge skøyt og drepte en mann og hans 17 år gamle sønn etter en feide i en flyktningleir. Det bekrefter en rekke kilder – inkludert en soldat som ble dømt for drapene.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk