Tirsdag 8. september 2015
DE 43: Et barn står under et banner med bilder av de 43 savnede lærerstudentene fra Ayotzinapa lærerskole. En ny rapport om forsvinningen øker presset på Mexicos regjering. Foto: Jorge Dan Lopez, 8Reuters/NTB scanpix
Ny rapport avviser den offisielle versjonen av hvordan 43 studenter forsvant:
Knuser Mexicos forklaring
Benedicte Bull
PLAGE: Spørsmålet om hva som skjedde med 43 studenter som forsvant i fjor fortsetter å ri Mexicos regjering. En ny rapport knuser den offisielle forklaringen.

Mexico

– Den nye rapporten fra Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen slår fullstendig beina under den meksikanske riksadvokatens forklaring på hva som skjedde med de 43 studentene, sier professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

– Dette er et vendepunkt i saka, og burde bety at noen høyt oppe burde gå, sier Bull. Hun trekker sammenligninger til om det hadde blitt avslørt i Norge at sentrale myndigheter hadde underslått bevis i Utøyamassakren.

Fakta

Volden i Mexico:

• Siden 2006 er over 100.000 drept og 23.000–30.000 forsvunnet i Mexico.

• 26. september i fjor ble fire studenter og to forbipasserende drept av politi, og 43 studenter bortført. Den offisielle forklaringen er at de 43 ble gitt til kriminelle, som drepte dem og brente likene.

• De pårørende har hele tida sagt at de ikke tror på forklaringen. Mange krever også at president Enrique Peña Nieto må gå av.

• Nå avviser Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen den offisielle versjonen.

Pårørende protesterte

Det var 26. september i fjor at de 43 lærerstudentene fra lærerskolen Ayotzinapa ble bortført i byen Iguala. Studentene skal ha vært ute for å kapre en buss for å dra til en demonstrasjon da de ble tatt.

Den offisielle versjonen fra Mexicos regjering har vært at lokalt politi etter ordre fra ordføreren i byen Iguala tok de 43 studentene, og overlot dem til en lokal narkobande, Guerreros Unidos. Bandemedlemmer skal så ha drept studentene og brent levningene, før asken ble kastet i en elv.

Pårørende til de drepte og en brei støttebevegelse har hele tida avvist den offisielle versjonen.

Søndag kom en tung rapport fra Den interamerikanske menneskerettskommisjonen, skrevet av anerkjente eksperter fra Chile, Colombia, Guatemala og Spania.

Kommisjonen er fullstendig knusende i sin kritikk av regjeringens versjon.

Kritikk på tre punkter

Benedicte Bull sier at rapporten i store trekk bekrefter det studentenes pårørende og andre kritiske røster har hevdet hele tida.

– Det er særlig tre punkter i rapporten som er viktig: Motivet, militærets rolle, og om studentene faktisk ble brent, sier professor Bull.

Når det gjelder motivet, sier hun at rapporten peker i retning av at studentene har kommet i skade for å ta en buss som var lastet med narkotika for eksport til Chicago.

– Man har hele tida visst om de tette båndene mellom Guerreros Unidos og ordføreren i Iguala. At studentene har tatt en buss lastet med narkotika kan være ei forklaring på den ekstreme over­reaksjonen det er å bortføre og antakelig drepe 43 mennesker, sier Bull.

Hun minner om at selv om det er mange kidnappinger og drap i Mexico, så har det ikke vært tilsvarende tilfeller der så mange uskyldige har blitt tatt og der koblingene til lokale myndigheter har vært så tydelige.

Militærets rolle

Ifølge New York Times (NYT) viser også rapporten at føderalt politi og militære visste at studentene ble angrepet av lokalt politi, uten å gripe inn.

– De brutale handlingene viser graden av straffefrihet, der statens sikkerhetsstyrker samarbeidet med organiserte kriminelle, sier Carlos Beristain, en av ekspertene bak rapporten til NYT.

Rapporten slår også fast at ingenting tyder på at studentene ble brent på det stedet regjeringen har hevdet.

– Det ville ha krevd 30 tonn ved, 13 tonn bildekk og 13 tonn diesel, og bålet ville ha brent i 60 timer om det skulle vært mulig å kremere så mange lik, sier brannekspert José Torero, ifølge NTB. Han viser til at ingenting tyder på at det har vært et så stort bål på åstedet.

For Mexicos president Enrique Peña Nieto har saken utviklet seg til en vedvarende PR-skandale.

Både Peña og Mexicos riksadvokat Arely Gómez har varslet grundigere gransking av saken, der kommisjonens funn skal analyseres.

Bull tror uansett at den nye rapporten vil bidra til å øke presset på myndighetene.

– Noe må de gjøre. Folk flest har ikke trodd en døyt av det de sa, så det bør i alle fall bli ny gransking med nye mennesker, og noen høyt oppe burde gå.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Torsdag 20. september 2018
«TAUTREKKING»: Libya-utvalgets rapport kaster nytt lys over forhandlingene innad i regjeringen da de rødgrønne i juni 2011 forlenget bombingen av Libya med fem uker.
Onsdag 19. september 2018
I KLISTERET: Nicolas Sarkozys stabssjef er tiltalt for korrupsjon. Muammar al-Gaddafis sønn skriver om en koffert full av penger. Etterforskningen av Frankrikes ekspresident tiltar.
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk