Klassekampen.no
Torsdag 3. september 2015
Surmaget om religion

Ateisme

Forhenværende pater Rudi Kessel gir i Klassekampen 31. august uttrykk for sterk irritasjon over at undertegnede har brukt spalteplass på humanisten og ateisten Alain de Bottons tanker om religion. I boken «Religion for Atheists» utfolder folkeopplyseren de Botton et positivt syn på religion som redskap til å imøtekomme hva han mener er grunnleggende menneskelige behov for fellesskap, identitet og eksistensiell vekst. Kessel irriterer seg like mye over meg, som finner denne positive stemmen i religionsdebatten interessant.

Religionshistorisk sett er de Botton en representant for sider ved moderne religionsutvikling som står i full blomst, enten Kessel liker det eller ikke. Fra mitt humanistiske faglige ståsted er det viktig ikke bare å observere utviklingen, men også prøve å forstå.

De Bottons utgangspunkt er humanistens, ikke naturvitenskapens. I likhet med mange moderne mennesker finner han trosdogmer som er formulerte langt tilbake i tid, utdaterte, dersom de tolkes bokstavelig. For de Botton hindrer ikke dette at man kan ta i bruk hva han anser for rikdommer i de religiøse tradisjonene. Her er han på linje med dagens mange «kultur-religiøse» som finner det meningsfylt å opprettholde og utvikle egne kulturtradisjoner, også det som hører til religionsfeltet. Den debatten finner jeg langt mer interessant enn enten-eller-standpunktet som Kessel representerer.

Dersom man ikke ser mer i et dåpsritual enn at det skvettes vann på et barnehode, vil all anstrengelse for å utvikle og modne religionsfeltet selvsagt fremstå som tåpelig. Har man ikke øre for musikk, blir det uinteressant å sløse bort tid og ressurser på å lytte, utøve og skape.

Når de positive sidene ved religiøse tradisjoner trekkes frem, betyr ikke det at undertrykkelse, vold, galskap og maktmisbruk som har vært knyttet til religion gjennom tidene, skyves under teppet. Religionskritikk må være en nødvendig del av religionsutøvelsen og tenkningen om religion. Ikke tvil om at oppgavene her er store, også innenfor kristendom og kirke. Slik jeg ser det vil grunnleggende religionskritikk kunne styrkes ved det positive utgangspunktet som de Botton representerer. Hans humanistiske utgangspunkt åpner for konstruktiv debatt på et kulturfelt som angår mange mennesker.

At det kulturkristne ståstedet ikke er godtatt i konservative kristne kretser, ser vi demonstrert i forberedelsen til det forestående kirkevalget. Representative stemmer blant de konservative kreftene innen kirken ser helst at de som ikke «tror rett», holder seg borte fra valgdeltakelse. Jeg kan vise til sjefredaktør Helge Simonnes i hans kommentarspalte i Vårt Land lørdag 29. august og misjonsforbundets Espen Ottosen i Aftenposten – som også mener at lav valgdeltakelse er helt greit. Foran kirkevalget i september fremstår de Bottons tanker som høyst aktuelle.

gro.steinsland@iln.uio.no;

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk