Klassekampen.no
Torsdag 27. august 2015
TRO UTEN GUD: Buddhismen har vist at religion kan eksistere uten gudstro, skriver Gro Steinsland. Her er kambodsjanske munker foran det kongelige palasset i Phnom Penh. Foto: Tang Chhin Sothy, afp/ntb Scanpix
I moderne religion er det også plass for de som ikke tror på Gud.
Religion for ateister

En bok dumpet overraskende ned i postkassen min i sommer og tittelen trigget straks min nysgjerrighet: «Religion for Atheists». Boken var sendt av en venn som mente jeg burde stifte nærmere bekjentskap med tankene til Alain de Botton.

Jeg kjente forfatteren av omtale, men ikke stort mer, selv om han har rukket å utgi et titall populærvitenskapelige bøker som på kort tid er blitt bestselgere i 35 land. Emnene spenner over filosofi, kunst, arkitektur, musikk, litteratur og nå religion. Fra sin base i London har forfatteren tatt initiativet til en eksistensielt basert læringsinstitusjon som kalles School of Life med avleggere på flere kontinenter.

Alain de Botton er oppvokst i Sveits i et sekulært jødisk hjem der religion ble ansett som et primitivt og tilbakelagt fenomen. Gjennom studier ble han selv overbevist om at religion er grunnleggende viktig for all samfunnsutvikling. Når stadig flere mennesker opplever at gamle gudsbilder er blitt meningsløse, betyr det ikke at menneskers behov for religion er borte. Tvert imot, religion rommer så mye menneskelig visdom at feltet ikke kan overlates til de troende alene. Religion hører til menneskehetens felles kulturelle skattkammer og angår alle mennesker.

De Bottons utgangspunkt er humanistens. Derfra definerer han seg som religiøs ateist. Med dette oppstår det et interessant spill om begreper og definisjoner. Mens teisme betegner tro på en personlig guddom, står a-teisme for benektelse av det samme. Kan religion uten gudstro eksistere som en kraft i menneskelivet og i kulturen? Buddhismen har vel allerede gitt spørsmålet et positivt svar.

Når de Botton argumenterer for en religiøs ateisme, er tankegangen helt motsatt den naive og ørkesløse religionsdebatten som har vært drevet av ateister av Richard Dawkins-type. I motsetning til religionsnegative ateister har de Botton øye for de religiøse ritualenes helende og legende funksjon. Han ser at religiøse kalendere ivaretar menneskers behov for rytme, minne og gjentakelse og har vært dannende. Religiøse fellesskap har vært grunnleggende viktige gjennom historien ved å skape tilhørighet, trygghet og mening.

Den sekulære verden kan ikke dekke disse menneskelige behovene, derfor må vi trekke ut av religionene deres positive elementer og gi dem plass i samtidskulturen. De Botton ivrer for å nytte religionenes erfaringsverden i alle former for undervisning, også på universitetsnivå. Fremtidens institusjoner må gjøres mer humane, ungdom under utdanning må møtes med mer enn faktakunnskap. Religionenes erfaringer hører kort sagt med i alle deler av kultur- og samfunnsliv.

Det slår meg at de Botton fremstår som representant for hva den kjente amerikanske religionssosiologen Robert Bellah omtaler som «moderne religion». Når sosiologen analyserer de lange linjene i religionenes historie, mener han å se at utviklingen har foregått i fire hovedstadier. Bellah skjelner mellom primitiv, arkaisk, historisk og moderne religion.

De historiske religionene, med jødedom, kristendom og islam i spissen, er kjennetegnet av monoteisme, troen på at en overordnet guddom har åpenbart seg for menneskene og gitt retningslinjer for liv og død. Moderne religion går i en annen retning, fokus flyttes fra trosdogmer til et større ansvar for menneskene og livet her på jorden. Moderne religion kjennetegnes av en utvidet humanitet. Visjoner om det gode samfunn og livet her og nå har mer vekt enn lengsel etter et hinsidig gudsrike. Så langt sosiologen Bellah.

Med en tydelig humanistisk misjon føyer de Botton seg inn i dette utviklingsmønsteret. Han fornekter ikke religion og gudstro, men ønsker å ta i bruk forrådet av visdom som ligger i religionene for aktiv innsats for dagens og morgendagens samfunn.

Jeg takker for sommerens bokgave, «Religion for Atheists» har gitt meg innsyn i nye sider ved moderne religiøsitet og humanisme. Alain de Botton er en av mange som går nye veier og freidig tar i bruk og omformer begreper som rettroende i alle leire helst vil ha definisjonsmakt over. Vi vil helt sikkert høre mer fra denne fronten i fremtiden.

gro.steinsland@iln.uio.no

Lars Gule, Warsan Ismail, Haavar Simon Nilsen og Gro Steinsland skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk