Klassekampen.no
Tirsdag 25. august 2015
Alene i verden: Oljearbeiderne på norsk sokkel står uten et lovverk som beskytter dem, skriver Ommund Stokka. Her fra Oseberg B-plattformen. Foto: Marit Hommedal, NTB SCANPIX
Det norske undervannseventyret bygges av arbeidere uten lov og tilsyn.
De lovløse

Fremtidens oljearbeidere minner skremmende mye om fortidens. De er lovløse.

Forbi horisonten, langt vest i havet og ned på havbunnen finner du norsk ingeniørkunst på sitt mest spektakulære. Oljekrisen tidlig på nittitallet utløste en voldsom teknologiutvikling. Oljeselskapene mente at tida for de svære utbygginger var forbi. Det ble for dyrt. Selskapene ville ned på havbunnen. Under havet. Subsea. Norsok ble etablert for å standardisere bransjen, og en ekstrem teknologiutvikling begynte.

Omfanget ble enormt. På ting vi ikke ser. En illustrasjon: En norsk opera koster rundt 4,2 milliarder kroner. I 2004 ble det kjøpt for 4,6 milliarder kroner i subsea-utstyr og tjenester. En teknologiens opera ble bygget på havbunnen. I 2013 ble det kjøpt for 30 milliarder kroner. Syv operabygg på havbunnen.

Tar vi alt under ett, er det i tidsrommet snakk om utstyr og tjenester tilsvarende 42 operahus. Uten mahogniparkett, men med gass og olje under trykk. De største installasjonene ville fylt opp en internasjonal fotballstadion. Men de bor på havbunnen. I dag produseres det mer fra havbunnen enn det gjør fra plattformer vi kan se.

Alt utstyret skal installeres. Og vedlikeholdes. I et av verdens tøffeste klima. For å klare denne jobben, er norske verft verdensledende i å utvikle skip som kan klare nettopp det. De største installeringsjobbene går til undervannsentreprenører med stor industriell kapasitet. Multinasjonale giganter med omsetninger som et lite lands BNP. De har hovedsete i London eller Paris. I Norge ansetter de salgspersonell og ingeniører som finner ut hvordan de skal klare å gjøre jobben for oljeselskapene. Etterpå kontaktes kontoret i Aberdeen hos samme entreprenør som henter inn det som trengs av båter og undervannsutstyr.

Men hvem gjør jobben? Hvem er faktisk ute på norsk sokkel og sørger for at disse operaene til havs bygges og virker? Det er vanlige arbeidere. Og de gjør det for luselønn. Det norske undervannseventyret bygges av underbetalte arbeidere.

Tilbake til Aberdeen. Når båten og utstyret er på plass trengs det folk. Da kontaktes Singapore-delen (!) av samme selskap. Det er her kranførere, riggere og annet kontraktspersonell er ansatt. De er på dagratekontrakter, og får jobb fra tur til tur. De er fra Polen, Ukraina, England og USA.

Oljearbeideren bor kanskje i England, er ansatt i Singapore, jobber på et skip registrert på Malta og jobber på norsk sokkel. Lovløst. De som bygger ut fremtidens oljeindustri er lovløse. De er uten lovdekning. Arbeidsmiljøloven gjelder ikke for disse oljearbeiderne.

Sjøfartsdirektoratet sier at disse er oljearbeidere og ikke sjøfolk. Petroleumstilsynet hevder at disse ikke omfattes av arbeidsmiljøloven, og de har derfor ikke tilsynsmyndighet. Departementet og statsråd Robert Eriksson er tause. Selv om vi har purra.

Kampen til de ansatte på flerbruksfartøyer i Nordsjøen, for arbeidsmiljøloven, handler ikke om uthuling, den handler om at loven skal gjelde for dem.

De har ikke lønn mellom oppdrag og får ikke sykelønn. Vi besøker båtene når de kommer til havna. Vi blir enten nekta å snakke med prosjektfolkene, eller så er de redde for å snakke med oss. Enten eller. Vi vet de jobber turer uten overtidsbetaling. Det rapporteres stadig om turer på 7–8 uker. Med nattskift. 12 timers dager. Nylig prata jeg med en amerikaner som fikk kutta 130 dollar om dagen i lønna si. Take it or leave it.

De har ikke stillingsvern, de slutter bare å få telefoner om de ikke gjør som de får beskjed om. Arbeidsgiverne har utvikla en håndbok for kapteiner om arbeidsmiljø. En håndbok. Som de ansatte ikke har vært med å påvirke. En håndbok uten tilsyn og sanksjon. Om bord har de ikke verneombud. Hvem kan de si ifra til om de skulle være så modige å tørre å gjøre det?

Dette er ikke holdbart. Om 42 operaer skulle bli bygd med arbeidere uten lov og norsk lønn hadde vi gått av hengslene.

Vi kan ikke godta at det samme skjer langt ut i havet, selv om vi ikke ser det.

ommund.stokka@gmail.com

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk