Klassekampen.no
Lørdag 22. august 2015
Enøyd om islam : – «Underkastelse» er ikke islamofobisk, men den har et svært enøyd syn på islam. Man kan kjenne igjen elementer fra norsk debatt. Innvandringskritikere har en tendens til å si «muslimer er sånn», «muslimer er ikke sånn», sier Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat Shoaib Sultan om Michel Houellebecqs nyeste roman.
Shoaib Sultan er inspirert av samtalene mellom filosofen Jürgen Habermas og tidligere pave Benedikt XVI:
Oppgjør med kvinnehatet
Michel Houellebecqs kontroversielle bok «Underkastelse» er mer kvinnefiendtlig enn islamkritisk. Det mener De Grønne-politiker Shoaib Sultan.

Året er 2022. Det muslimske brorskap har tatt makten i Frankrike og er i ferd med å endre det franske samfunnet for alltid. Skolene underviser i Koranen og sharia, likestilling mellom kjønnene oppheves, og antisemittismen råder.

Dette er scenarioet den franske forfatteren Michel Houellebecq maner fram i sin nyeste roman, «Underkastelse». Boka har ført til debatt etter at den kom ut på norsk ved månedsskiftet.

Fakta:

«Underkastelse»:

• Ved månedsskiftet kom Michel Houellebecqs roman «Underkastelse» ut på norsk. Boka skildrer en islamistisk presidentkandidats demokratiske vei til makten i Frankrike i 2022.

• Dette er del fem av Klassekampens artikkelserie om hva slags samfunnskritikk den kontroversielle romanen egentlig rommer.

• Tidligere har idéhistoriker Kjetil Jakobsen sagt at kritikken retter seg mot elitene i Frankrike, ikke mot islam; utenriksforsker Asle Toje mener boka viser et realistisk scenario; politiker Bård Vegar Solhjell (SV) advarer mot religionens inntog i politikken, mens KrF-nestleder Dagrun Eriksen mener boka skildrer hva som skjer med et samfunn uten et åndelig fundament.

• I dag: Miljøpartiet De Grønnes ordførerkandidat i Oslo, Shoaib Sultan.

• (faksimiler: side 42-43, 1. august; side 20-21, 3. august; side 22-23, 5. august; side 44–45. 8. august)

– Må skille politikk og tro

Det muslimske brorskap baserer store deler av sin politikk på sin hellige skrift, Koranen. Det innebærer blant annet undertrykking av kvinner.

Ordførerkandidat Shoaib Sultan fra Miljøpartiet De Grønne er en ivrig leser av alt fra fantasy til politisk litteratur. Der andre i debatten peker på «Underkastelse» som islamofobisk og frankrikekritisk, mener Sultan at boka først og fremst er kvinnefiendtlig.

– Kvinnene hos Houellebecq er lykkeligst når de får gå fram og tilbake mellom kjøkkenet og senga. Det er noe ganske stygt og tafatt ved hvordan han ser på kvinnene, mener Sultan.

Politikeren mener kvinnene blir framstilt som mindre intelligente.

– De blir portrettert som om de ikke vet sitt eget beste, som om likestilling er noe negativt som de bare tror de ønsker seg, mens de egentlig bare vil behage mannen sin, sier Sultan.

Også mennene blir sjablongaktige i dette spillet.

– De blir framstilt som om alt de ønsker er en ung kone til å tilfredsstille seg og en eldre kone til å lage mat.

Sekulære argumenter

Et stridstema i den norske debatten har vært hvorvidt også norsk politikk er i ferd med å bli mer basert på religion enn tidligere.

Nestleder Bård Vegar Solhjell i SV advarte mot en tendens der politikerne har noe å tjene på å tilkjennegi sin egen tro offentlig.

KrFs Dagrun Eriksen mente imidlertid at norsk politikk og samfunn har et sterkt behov for en åndelig forankring.

Shoaib Sultan syns det er uproblematisk at politikere forteller om sin personlige tro. Det er langt verre om den blir styrende for politiske standpunkter.

– Det er helt essensielt å ha et skille mellom det religiøse og det politiske. I den offentlige debatten må vi ha sekulære argumenter fordi det er arenaen hvor du og jeg kan møtes, sier Sultan.

Habermas og Ratzinger

– Ta for eksempel alkohol. Hvis mitt standpunkt er at alkoholpolitikken bør være streng, kan jeg belegge det med helseskader eller trafikksikkerhet. Men jeg kan ikke vise til at det står i Koranen at man ikke skal drikke alkohol og at det derfor skal forbys. At den enkelte muslim personlig lar være å drikke med den begrunnelsen, er en helt annen sak og bør selvsagt være legitimt.

Ordførerkandidaten er selv troende muslim, men lar ikke dette påvirke hans rolle i offentligheten.

Dialogen mellom filosofen Jürgen Habermas og kardinal Joseph Ratzinger, seinere pave Benedikt XVI, har vært en viktig inspirasjonskilde for politikeren.

– De viser at religion kan ha betydning for en enkeltpersons standpunkt. Men for å ha en fruktbar diskusjon må vi argumentere på et felles grunnlag. Mens ikke-religiøse må godta at den enkelte kan ha religiøse begrunnelser for sine standpunkter, må religiøse gå med på at vi argumenterer på et sekulært grunnlag i den politiske debatten, sier Sultan.

Uenig med Asle Toje

Én merkelapp som er blitt klistret på Houellebecqs roman, er islamofobisk. Sultan er ikke enig.

– Boka er ikke islamofobisk. Men den har et svært enøyd syn på islam. Man kan kjenne igjen elementer fra norsk debatt. Innvandringskritikere har en tendens til å si «muslimer er sånn», «muslimer er ikke sånn». Hvis man tilbringer tid med muslimer, vil man fort oppdage at det er nesten like mange meninger som mennesker, sier Sultan.

Sultan reagerer på noen av påstandene som er kommet fram i den norske debatten om Houellebecqs bok. Spesielt er han uenig i utenrikspolitisk forsker, Asle Toje.

Toje sa i Klassekampen 3. august at muslimske og vestlige verdier er som olje og vann – de kan ikke blandes.

– Alle muslimene som lever og ånder i vestlige samfunn viser klart at dette er feil. Det er klart det fins problemer og folk som ikke passer inn. Men det gjelder alle samfunn uavhengig av etnisitet og religion, sier Sultan.

morten.smedsrud@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 15. oktober 2015 kl. 10.34

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk