Tirsdag 11. august 2015
VIL HA SVAR: Professor Eivind Smith er en av Norges fremste eksperter på konstitusjonell rett. Han etterlyser en forklaring på hvorfor regjeringen mener de kan avgi myndighet over investeringstvister til en voldgiftsrett i Washington D.C.
Jussprofessor Eivind Smith er kritisk til forslag om å la utenlandske selskaper saksøke Norge:
– Påfallende og uakseptabelt
Kritisk: Regjeringens forslag om å styrke utenlandske selskapers rettigheter kan være i strid med grunnloven, mener en av Norges fremste eksperter på feltet. Han etterlyser svar fra de blåblå.

HANDEL

Torsdag denne uka går høringsfristen ut for den blåblå regjeringens forslag til en norsk modell for bilaterale investeringsavtaler.

Forslaget er kontroversielt fordi regjeringen vil gi utenlandske selskaper rett til å saksøke den norske staten ved et voldgiftstribunal underlagt Verdensbanken, dersom selskapene mener at norske politiske reguleringer på urettmessig vis innskrenker deres profittmuligheter.

– Det som er mest kontroversielt, er at man skal overlate til en voldgiftsrett å avgjøre tvister mot staten Norge, om forhold internt i Norge. Den skal kunne avgjøre hva den norske staten kan og ikke kan bestemme. Det er åpenbart snakk om en form for overnasjonal myndighetsutøving, sier jussprofessor Eivind Smith.

Fakta

Investeringsavtaler:

• En bilateral investeringsavtale inngås mellom to land, eller to grupper av land, for å beskytte utenlandske investeringer fra urimelige inngrep fra vertslandene.

• Avtalen kan inngås alene, eller inngå i en mer omfattende frihandelsavtale.

• Norge har ikke inngått slike investeringsavtaler siden midten av 1990-tallet, og har i dag 14 slike avtaler. EU-landene har til sammen inngått mer enn 1400 investeringsavtaler.

• I mai sendte regjeringen et forslag til en modell for norske investeringsavtaler på høring. Høringsfristen går ut torsdag denne uka.

Påfallende taushet

Mens det har vært en voldsom vekst i slike avtaler internasjonalt, har ikke Norge inngått slike avtaler siden midten av 1990-tallet.

I 2002 konkluderte Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling i en felles prinsipputtalelse med at voldgiftsklausuler i bilaterale investeringsavtaler, slik regjeringen nå har foreslått, er i strid med den norske grunnloven.

Men i forslaget som nå er på høring nevnes ikke forholdet til Grunnloven med ett ord.

– Tidligere har hensynet til grunnloven vært en viktig grunn til at slike avtaler ikke har blitt inngått. Da er det påfallende og helt uakseptabelt at forholdet til grunnloven denne gang ikke nevnes i høringsbrevet i det hele tatt, sier Smith som er en av Norges fremste eksperter på konstitusjonell rett.

Mulig lovendring

Smith etterlyser svar fra de blåblå.

– Jeg vil ikke nå konkludere om den foreslåtte investor-stat tvisteløsningen er grunnlovsstridig eller ikke. Men dette er åpenbart kontroversielt, og har bidratt til å stoppe tidligere initiativer. Da må regjeringen drøfte hva som er problemet, og forklare hvorfor de mener grunnlovsspørsmålet nå er løst, sier han. Dersom tvisteløsningsordningen er grunnlovsstridig, må det fortrinnsvis en grunnlovsendring til for å åpne for slike avtaler, mener Smith. Det krever i så fall to tredjedels flertall, og et mellomliggende stortingsvalg. En slik endring vil altså tidligst kunne foretas høsten 2017.

– En endring kunne for eksempel gå ut på at regjeringen gis anledning til å inngå investeringsavtaler med investor-stat tvisteløsning. Dette ville da overstyre bestemmelsen om at det er vår egen Høyesterett som bestemmer i siste instans, sier han.

Det var i går ikke mulig å få et intervju med næringsminister Monica Mæland om høringsforslaget og forholdet til Grunnloven.

«Problemet er avklart»

Kort før Klassekampens deadline sendte kommunikasjonssjef Ingrid Dåsnes i Næringsdepartementet følgende ­e-post:

«Departementet kan opplyse følgende: Lovavdelingen i Justisdepartementet har laget en vurdering av hvor langt internasjonale avtaler som gir en internasjonal ad hoc voldgiftsrett kompetanse til å avgjøre tvister mellom Norge og investorer med bindende virkning her i landet, kan inngås etter fremgangsmåten med alminnelig flertall i Grunnloven § 26 annet ledd. Dette ble gjort i forbindelse med utkast til modellavtale som ble sendt på høring i 2008 (denne er utgangspunktet for modellutkastet som nå sendes på høring). Lovavdelingen ga i sin vurdering enkelte retningslinjer for handlingsrommet Grunnloven gir. Disse retningslinjene reflekteres i modellavtalen slik den nå foreligger. Den grundige vurderingen Lovavdelingen foretok har vært et viktig element i utformingen av utkastet til modellavtale og vi vurderer at problemstillingene knyttet til Grunnloven er avklart og ivaretatt.»

emiliee@klassekampen.no

Torsdag 26. april 2018
PÅ GANGEN: Lektor Clemens Saers fikk undervisningsnekt på dagen etter anonyme krenkeanklager fra elever. Lærerorganisasjoner vil endre den nye «krenkelsesparagrafen» i opplæringsloven for å hindre misbruk.
Onsdag 25. april 2018
OPPSIDA: 70.000 nye arbeidsplasser i Norge innen 2050 og en inntjening på 220 milliarder kroner i året. Det kan bli resultatet om regjeringen investerer i karbonfangst og -lagring.
Tirsdag 24. april 2018
ÅPENHET: Eivor Evenrud (Rødt) er blitt kontaktet av lærere som har blitt kalt inn på teppet for å dele innlegg på Facebook. – Mange opplever en fryktkultur, sier hun.
Mandag 23. april 2018
TENKETANKER: Manifest-leder Magnus Marsdal mener Agenda blir kjøpt for å spre NHOs verdenssyn når tenketanken lager rapport om at folk må jobbe lenger i framtida.
Lørdag 21. april 2018
KRENKET: 61 lærere i Oslo har blitt gransket for krenking av elever siden innføringen av en ny «krenkeparagraf» i fjor. Lærere frykter at loven kan ­misbrukes.
Fredag 20. april 2018
KARAKTERER: Norge er flinkere til å innføre EU-regler enn EU-landene selv. Kun fire direktiver gjenstår, viser nye tall fra Esa.
Torsdag 19. april 2018
SKODDEHEIMEN: Utanriksopposisjonen på Stortinget vil ha svar om militsane i Syria.
Onsdag 18. april 2018
PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy.
Tirsdag 17. april 2018
FORSLAG: I SV skapar fleirtalet mot omskjering steile frontar. Både i Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne kjem forslag om aldersgrense mot omskjering på agendaen i mai.
Mandag 16. april 2018
KRIG: Venstres leder Trine Skei Grande er nå fast medlem i regjeringens sikkerhetsutvalg. Hun lover åpen debatt om nye internasjonale operasjoner i ­Stortinget.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk