Tirsdag 11. august 2015
VIL HA SVAR: Professor Eivind Smith er en av Norges fremste eksperter på konstitusjonell rett. Han etterlyser en forklaring på hvorfor regjeringen mener de kan avgi myndighet over investeringstvister til en voldgiftsrett i Washington D.C.
Jussprofessor Eivind Smith er kritisk til forslag om å la utenlandske selskaper saksøke Norge:
– Påfallende og uakseptabelt
Kritisk: Regjeringens forslag om å styrke utenlandske selskapers rettigheter kan være i strid med grunnloven, mener en av Norges fremste eksperter på feltet. Han etterlyser svar fra de blåblå.

HANDEL

Torsdag denne uka går høringsfristen ut for den blåblå regjeringens forslag til en norsk modell for bilaterale investeringsavtaler.

Forslaget er kontroversielt fordi regjeringen vil gi utenlandske selskaper rett til å saksøke den norske staten ved et voldgiftstribunal underlagt Verdensbanken, dersom selskapene mener at norske politiske reguleringer på urettmessig vis innskrenker deres profittmuligheter.

– Det som er mest kontroversielt, er at man skal overlate til en voldgiftsrett å avgjøre tvister mot staten Norge, om forhold internt i Norge. Den skal kunne avgjøre hva den norske staten kan og ikke kan bestemme. Det er åpenbart snakk om en form for overnasjonal myndighetsutøving, sier jussprofessor Eivind Smith.

Fakta

Investeringsavtaler:

• En bilateral investeringsavtale inngås mellom to land, eller to grupper av land, for å beskytte utenlandske investeringer fra urimelige inngrep fra vertslandene.

• Avtalen kan inngås alene, eller inngå i en mer omfattende frihandelsavtale.

• Norge har ikke inngått slike investeringsavtaler siden midten av 1990-tallet, og har i dag 14 slike avtaler. EU-landene har til sammen inngått mer enn 1400 investeringsavtaler.

• I mai sendte regjeringen et forslag til en modell for norske investeringsavtaler på høring. Høringsfristen går ut torsdag denne uka.

Påfallende taushet

Mens det har vært en voldsom vekst i slike avtaler internasjonalt, har ikke Norge inngått slike avtaler siden midten av 1990-tallet.

I 2002 konkluderte Justisdepartementets lovavdeling og Utenriksdepartementets rettsavdeling i en felles prinsipputtalelse med at voldgiftsklausuler i bilaterale investeringsavtaler, slik regjeringen nå har foreslått, er i strid med den norske grunnloven.

Men i forslaget som nå er på høring nevnes ikke forholdet til Grunnloven med ett ord.

– Tidligere har hensynet til grunnloven vært en viktig grunn til at slike avtaler ikke har blitt inngått. Da er det påfallende og helt uakseptabelt at forholdet til grunnloven denne gang ikke nevnes i høringsbrevet i det hele tatt, sier Smith som er en av Norges fremste eksperter på konstitusjonell rett.

Mulig lovendring

Smith etterlyser svar fra de blåblå.

– Jeg vil ikke nå konkludere om den foreslåtte investor-stat tvisteløsningen er grunnlovsstridig eller ikke. Men dette er åpenbart kontroversielt, og har bidratt til å stoppe tidligere initiativer. Da må regjeringen drøfte hva som er problemet, og forklare hvorfor de mener grunnlovsspørsmålet nå er løst, sier han. Dersom tvisteløsningsordningen er grunnlovsstridig, må det fortrinnsvis en grunnlovsendring til for å åpne for slike avtaler, mener Smith. Det krever i så fall to tredjedels flertall, og et mellomliggende stortingsvalg. En slik endring vil altså tidligst kunne foretas høsten 2017.

– En endring kunne for eksempel gå ut på at regjeringen gis anledning til å inngå investeringsavtaler med investor-stat tvisteløsning. Dette ville da overstyre bestemmelsen om at det er vår egen Høyesterett som bestemmer i siste instans, sier han.

Det var i går ikke mulig å få et intervju med næringsminister Monica Mæland om høringsforslaget og forholdet til Grunnloven.

«Problemet er avklart»

Kort før Klassekampens deadline sendte kommunikasjonssjef Ingrid Dåsnes i Næringsdepartementet følgende ­e-post:

«Departementet kan opplyse følgende: Lovavdelingen i Justisdepartementet har laget en vurdering av hvor langt internasjonale avtaler som gir en internasjonal ad hoc voldgiftsrett kompetanse til å avgjøre tvister mellom Norge og investorer med bindende virkning her i landet, kan inngås etter fremgangsmåten med alminnelig flertall i Grunnloven § 26 annet ledd. Dette ble gjort i forbindelse med utkast til modellavtale som ble sendt på høring i 2008 (denne er utgangspunktet for modellutkastet som nå sendes på høring). Lovavdelingen ga i sin vurdering enkelte retningslinjer for handlingsrommet Grunnloven gir. Disse retningslinjene reflekteres i modellavtalen slik den nå foreligger. Den grundige vurderingen Lovavdelingen foretok har vært et viktig element i utformingen av utkastet til modellavtale og vi vurderer at problemstillingene knyttet til Grunnloven er avklart og ivaretatt.»

emiliee@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk