Fredag 7. august 2015
ENTUSIASME: Jeremy Corbyn på et valgkampmøte i Camden mandag, som samlet 2500 tilhørere. Corbyn leder i kampen om å bli ny leder i Labour, men møter sterke motkrefter. Foto: Andrew Parsons, i-Images/Polaris/NTB scanpix
Mot spennende ledervalg med ny valgordning i det britiske partiet Labour:
Høyt spill om Corbyn
Paul Beaumont
OMSTRIDT: Jeremy Corbyn ligger i tet i kampen om lederjobben i britisk Labour. Samtidig gjør en ny valgordning det vanskelig å spå valgresultatet.

Stor- britannia

Den overraskende store oppslutningen om antikrigsaktivisten og privatiseringsmotstanderen Jeremy Corbyn (66) som kandidat til ny leder av det britiske Labour-partiet skremmer pragmatikere og sentrister i partiledelsen. Labour-veteran Neil Kinnock advarer ifølge avisa The Guardian mot «trotskistiske krefter med ondartede intensjoner».

Andre maler opp skremmebildet av at Labour med Corbyn som leder ikke vil ha den minste sjanse til å vinne nye valg. Ifølge The Guardian har Corbyn bare blitt nominert av 20 av Labours 232 parlamentsmedlemmer.

Fakta

Jeremy Corbyn:

• Jeremy Corbyn leder an i konkurransen om å bli valgt som ny leder i det britiske partiet Labour i september.

• Andre kandidater er Andy Burnham, Yvette Cooper og Liz Kendall.

• På en meningsmåling gjort for The Times sist uke fikk Corbyn 43 prosent, Burnham 26, Cooper 20 og Kendall 11 prosent oppslutning.

• Labour endret valgreglene i 2014, for å minske fagforeningenes makt over ledervalget. Før hadde parlamentarikerne en tredel av stemmene, fagforeningene en tredel og medlemmene en tredel. Nå har hvert medlem én stemme.

Stor grunnplansstøtte

Ledervalget kommer etter at Ed Miliband trakk seg som leder som følge av parlamentsvalget i mai, der Labour gjorde det svært dårlig.

«Den stillfarende Londonparlamentarikeren står overfor en vegg av propaganda fra nesten alt av medier, og enhver tidligere Blair-tilhenger som kan bli mobilisert for å avspore kampanjen», skriver kommentatoren Seumas Milne om Corbyn i The Guardian, men understreker at så langt virker det som om at desto mer Corbyn blir angrepet, desto mer støtte får han.

«Det er et ekstraordinært eksempel på hvor totalt uforutsigbar politikk kan være», skriver Milne.

Folk strømmer til møter der Corbyn taler, og rundt 60.000 nye medlemmer skal ha meldt seg inn i Labour siden mai. Det er allment antatt at dette stort sett er folk som melder seg inn for å stemme på Corbyn. Han har også skaffet seg støtte fra fire store fagforeninger.

Corbyn har representert London-bydelen Islington North i Parlamentet siden 1983. Han har markert seg som en stødig antiimperialist og antikrigsaktivist, og sitter i ledelsen av Stop the War Coalition. Han har engasjert seg sterkt mot fattigdom, og går inn for renasjonalisering av jernbanen, høyere minstelønn og høyere skatter for rike og selskaper for å finansiere offentlige tjenester.

– Corbyn står for en politikk som har brei støtte blant medlemmene i Labour, understreker britiske Paul Beaumont, PhD-kandidat i International relations ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Beaumont mener at medlemsmassen i Labour står langt til venstre for parlamentarikerne, som legger seg på en mer pragmatisk sentrumspolitikk for å samle stemmer utenfor partiet i valg.

Ny valgordning

Mye spenning knytter seg til at ledervalget skal skje etter en valgordning som var ny i 2014, og som derfor skal prøves for første gang. Den forrige valgordningen var slik at parlamentsmedlemmer og EU-parlamentsmedlemmer hadde en tredel av stemmene, fagforeninger tilknyttet Labour hadde en tredel av stemmene, og medlemsmassen hadde en tredel. I den nye ordningen har hvert medlem en stemme.

– Paradokset er at endringen ble vedtatt for å dempe fagforeningenes innflytelse, sier Beaumont.

– I stedet kan nå bare fagforeningsmedlemmer stemme som enkeltmedlemmer, og de som får redusert innflytelse, er parlamentarikerne. Det er en helt ny situasjon, og det gjør det vanskelig å spå utfallet.

Han viser til at også den store tilstrømningen av nye medlemmer gjør situasjonen vanskelig å vurdere for analytikere.

– Jeg følger nøye med på bookmakere, de pleier å være til å stole på. Lenge lå Corbyn på topp der, nå har de satt han på andreplass, etter Andy Burnham. Det tror jeg er fordi de antar at Corbyn ikke vil klare over 50 prosent i første valgomgang, og at da vil velgerne som ikke vil ha ham samle seg om «en annen enn Corbyn», som så vil vinne.

Hvis Corbyn vinner

Beaumont mener at Corbyn har en reell mulighet til å vinne valget til partileder, og ser ikke for seg at det vil føre til splittelse i Labour. Erfaringene fra en splittelse på 1980-tallet skremmer, og valgsystemet med enkeltmannskretser gjør det ekstremt vanskelig for nye partier å vinne fram.

– Jeg tror at hvis Corbyn vinner, så vil sentristene i partiet se det an og vente i kulissene til han begynner å få dårlig oppslutning på meningsmålingene og så kanskje komme med mistillitsforslag og kreve nyvalg.

Beaumont understreker også at det å bli valgt til leder bare er første skritt for Corbyn.

– Personlig støtter jeg ham fordi han har potensial. Selv om hans politikk ikke har brei støtte hos velgerne, så tror jeg heller ikke at sentristene vil få så mye støtte hos Labours kjernevelgere dersom de fortsetter å klistre seg til De konservatives høyrepolitikk.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.
Tirsdag 8. august 2017
BAK MEDALJEN: Tysklands økonomiske suksesshistorie bygger på dyp urettferdighet og grov utbytting, mener professor Christoph Butterwegge.
Mandag 7. august 2017
ATOMVÅPEN: FN skjerpet lørdag sanksjonene mot Nord-Korea. Asia-eksperter tviler på effekten, siden regimet ser atomvåpen som avgjørende for å beholde makta i landet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk