Torsdag 6. august 2015
Gode erfaringer: I Kolding ble fire hovedbibliotek redusert til ett, uten at det førte til færre besøkende eller mindre utlån, forteller biblioteksjef Pia Henriette Friis. Foto: Ludvig DittmanNKoldingbibliotekerne
• 131 bibliotek lagt ned i Danmark rett etter kommunereform • Det samme kan skje i Norge
Reform ga bibliotekdød
Kommunereformen i Danmark i 2007 førte til massenedleggelse av biblioteker. Likevel gikk besøkstallene opp.

I løpet av det første året etter at kommunereformen i Danmark trådte i kraft ble 131 bibliotek nedlagt. Det tilsvarer hvert femte danske bibliotek. I Kolding på Sydjylland ble bykommunen slått sammen med tre nabokommuner. Samtidig ble tolv hovedbibliotek og filialer redusert til fire.

– Nedleggelsen av bibliotekfilialer ga besparelser som vi benyttet til å styrke tilbudet. Samtidig gikk vi gang med å lage flere selvbetjente filialer, noe som har vært veldig populært blant brukerne, sier Pia Henriette Friis, sjef for de kommunale bibliotekene i Kolding.

Hun mener at de 100.000 innbyggerne i den nye storkommunen samlet sett kom styrket ut av kommunereformen. Blant annet ble det bevilget 130 millioner kroner til å bygge Danmarks mest moderne hovedbibliotek.

Fakta

Færre biblioteker:

• De siste 20 årene har antall folkebibliotek i Norge blitt halvert, til dagens 688.

• Kommunereformen i Norge vil åpne for nedleggelse av hovedbibliotek i kommuner som er slått sammen.

• I Danmark forsvant 131 bibliotek året etter at kommunereformen trådte i kraft 1. januar 2007.

Utvidet åpningstid

– Vi har gjennomført flere tiltak for å kompensere for at en del innbyggere har fått lenger avstand til hovedbiblioteket. Blant annet har de tre gjenværende filialene fått utvidet åpningstid med selvbetjening til klokka ti på kvelden. Vi har også etablert fem såkalte bibliotekstasjoner i dagligvarebutikker, hvor brukerne kan hente og levere bøker når det måtte passe dem, forteller Pia Henriette Friis.

Ingen nedgang

I Danmark gikk de totale bevilgningene til bibliotektjenester ned med sju–åtte prosent i kommuner som hadde slått seg sammen, samtidig som halvparten av alle hovedbibliotek ble gjort om til filialer.

Likevel viste en undersøkelse fra det statlige organet Bestyrelsen for Bibliotek og Medier at verken besøkstall eller antall utlån gikk ned da Danmark reduserte antall kommuner fra 270 til 98. Tvert imot, i kommuner som hadde slått seg sammen og kuttet i antall biblioteker, var det en liten økning i besøkstallene. Dette skjedde trolig som en følge av «en strategisk omlegging av bibliotektilbudet slik at det passer bedre til borgernes bruksmønstre», slik det står beskrevet i den danske rapporten fra 1998.

I Norge har bibliotekforeningen tidligere gått ut og advart mot konsekvensene av kommunereformen som den blåblå regjeringen nå kjemper for å få gjennomført. I likhet med Danmark, har Norge en biblioteklov som krever at hver kommune skal ha et bibliotek. Regjeringens eget ekspertutvalg anbefalte at antall kommuner i Norge blir kuttet fra dagens 428 til 100. Dette vil i så fall åpne for at landets lokalpolitikere kan kvitte seg med like mange hovedbibliotek for å spare penger. Norsk bibliotekforening er likevel mindre bekymret enn tidligere for at bibliotektilbudet over hele landet skal bli rasert.

– Dette er en brennhet sak som har skapt mye bekymring, og som vi derfor har jobbet mye med i det siste. Men vårt inntrykk er at politikere fra så godt som alle partier støtter helhjertet opp om å bevare bibliotekene som viktige møteplasser for innbyggerne, sier Mariann Schjeide, leder av Norsk bibliotekforening.

– Bibliotekenes nye rolle som debattarena i lokaldemokratiet står også sterkt. Jeg skulle likt å se den lokalpolitikeren som tør å foreslå nedleggelse av et hovedbibliotek, sier hun.

– Positive sider

Ifølge Danmarks Biblioteksforening har nærmere 350 biblioteker og filialer blitt lagt ned siden 2006, omtrent halvparten av disse som en direkte konsekvens av kommunereformen. Men nedgangen i biblioteker startet lenge før kommunereformen. Fra 1988 til 1996 forsvant 425 biblioteker fra kartet, viser en tidligere undersøkelse fra det statlige organet «Styrelsen for bibliotek og medier».

Norge har vært gjennom den samme utviklingen, med en halvering av antall biblioteker de siste 20 årene til 688 i dag.

– Jeg synes faktisk det har vært mange positive sider ved kommunereformen for danske bibliotek, selv om erfaringene er veldig ulike fra sted til sted, sier leder av Danmarks Biblioteksforening, Steen Bording Andersen.

Han viser til at mange danske bibliotek valgte en offensiv strategi i møte med kommunereformen, noe som har gitt gode resultater:

I dag er tre av fire danske bibliotek selvbetjente etter ordinær åpningstid.

Mange bibliotek i nedlagte kommuner har blitt «servicesentre» for innbyggere som trenger informasjon og hjelp i møte med den nye storkommunen.

På mange steder har også tilbudet til publikum blitt styrket ved at filialer med dårlig bemanning og økonomi har blitt lagt ned, og ressursene overført til hovedbiblioteket.

Også Mariann Schjeide tror det kan komme noe godt ut av kommunereformen, blant annet kan en bedre fordeling av ressursene bidra til styrke fagmiljøene ved hovedbibliotekene.

– Kanskje kan man også redde enkelte filialer hvor det ikke er mange nok medarbeidere til å holde åpent, sier Schjeide.

Steen Bording Andersen tror ikke alle erfaringene fra kommunereformen i Danmark er relevante for kollegaene i Norge, ikke minst fordi Norge er preget av store avstander og lav befolkningstetthet.

– Våre undersøkelser viser at når det er lenger enn ti kilometer til biblioteket, da faller bruken kraftig. I Norge går jeg ut fra at denne terskelen vil være enda lavere, sier han.

jonas.braekke@klassekampen.no

Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.
Fredag 8. juni 2018
Sendingene til Radio Latin-Amerika blir forstyrret av kanaler fra Sverige. Men staten vil ikke gjøre noe med det.
Torsdag 7. juni 2018
Forskere, forfattere og teatervitere fra Norge og utland mobiliserer for å redde Ibsensenteret fra kraftige kutt i bevilgningene.
Onsdag 6. juni 2018
Tilfeldigheter utvider horisonten vår. Med sosiale medier blir det færre slike uventede møter, frykter årets vinner av Holbergprisen, Cass Sunstein.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk