Klassekampen.no
Onsdag 5. august 2015
8illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Regjeringen seiler i farlig farvann når de lar ungdomsledigheten skure og gå.
Full fart feil vei

– Får vi ikke bukt med ungdomsledigheten, fortsetter radikaliseringen av unge.

Sitatet tilhører statsminister Erna Solberg, og det er snart to år gammelt. Som helt fersk statsminister reiste hun på sitt første statsbesøk til et Tyskland som fortsatt var preget av etterdønningene etter finanskrisen. Utsagnet var ment som en advarsel til forbundskansler Angela Merkel om hva som kan bli konsekvensen dersom Europas ungdom ikke får lysere utsikter.

– Hoveddelen av unge som radikaliseres er ungdom som ikke kommer inn i arbeidsmarkedet. Undersøkelser viser at det som regel ikke er godt utdannede personer som plutselig får et kall. I Europa viser historien at høy arbeidsledighet har ført til politiske bevegelser, fortsatte Solberg til Aftenposten i forbindelse med besøket. Hun varslet samtidig at hun ville løfte temaet ungdomsledighet opp på europeisk toppnivå.

Statsministeren trenger ikke lenger å reise ut i Europa for å finne økende ungdomsledighet. Det holder lenge å titte ut av vinduet på statsministerens kontor. Det er fortsatt langt igjen til søreuropeiske tilstander hvor vi har sett ungdomsledighetstall på over 50 prosent, men når ledigheten øker raskt blant de yngste, bør alarmklokkene gå hos enhver regjering. Der er vi i Norge nå, men foreløpig er det ingen reaksjon å spore hos dem som styrer.

Å miste jobben vil alltid være en stor påkjenning. Men for dem med mest utdannelse og arbeidserfaring i ryggsekken er veien inn i nytt arbeid ikke alltid så lang. Heldigvis. Andre har det betydelig tøffere hvis de først blir stående utenfor. Ungdom hører til i denne kategorien. De mister gjerne jobben først, og kommer sist inn igjen. I mellomtiden kan alle illusjoner om å klare å etablere seg og skape en fremtid ha forsvunnet. Mønsteret har vi sett flere ganger: Konjunkturer snur, aktiviteten stiger og ledighetstallene faller igjen, men mange av dem som havnet utenfor før de i det hele tatt rakk å starte en yrkeskarriere, forblir utenfor.

Regjeringen har ikke skylden for oljeprisfallet, like lite som at Ap hadde skylden for at den verste finanskrisen siden 30-tallet kom på vår vakt. Men regjeringen har ansvaret for hvordan den stigende ledigheten møtes. Alle er enige om at vi trenger en varig omstilling i retning av flere arbeidsplasser utenfor oljesektoren. Skal folk få jobb, må det skapes nye jobber. Norsk næringsliv har alltid drevet omstilling, og det er vår oppgave som politikere å sørge for at rammevilkårene for bedriftene våre er så gode at det er mulig. Så kan vi ha ulike svar på hva det innebærer. Fra Aps side har vi foreslått en hel rekke tiltak i Stortinget om satsing på miljøteknologi, tilgang til kapital for gründerbedrifter og annet som kunne bidratt til å utvikle nye og grønne arbeidsplasser. De har dessverre blitt stemt ned.

Men for ungdom uten jobb er ikke omstillingsmantraet et godt nok svar. Her er det ikke snakk om høykompetente oljeingeniører som kan gå inn i utvikling av nye energiformer. Det er i stor grad snakk om ungdom som mangler grunnleggende formalkompetanse og som trenger en håndsrekning for i det hele tatt å ha en sjans når pilene peker i feil retning og arbeidsmarkedet blir strammere. Du skal et stykke inn i teoriboka før skattekutt til de mest velstående menneskene i Norge, 60 prosent av dem pensjonister, hjelper arbeidsledig ungdom.

Det er konkrete tiltak som må til. Høyere lærlingtilskudd så flere får tilbud om en læreplass. Flere tiltaksplasser og en garanti om at ungdom følges opp raskt og får et skreddersydd opplegg rundt seg når de kommer til NAV. Flere studie- og fagskoleplasser. Rullerende permitteringsregelverk slik at det ikke automatisk er de yngste som må gå først. Mulighet til å ta den siste eksamenen du mangler fra videregående for å få et vitnemål eller et fagbrev selv om du går på dagpenger.

Regjeringspartiene burde omfavnet alle konstruktive forslag og kjempet med nebb og klør for å forhindre at ungdomsledighetsstatistikken fortsetter å øke. I stedet råder passiviteten mens de som peker på regjeringen og krever handling anklages for å drive politisk spill.

Men dette er ikke spill. Det er ramme alvor. Statsministeren trenger bare å lese sine egne sitater fra 2013 for å få det bekreftet.

marianne.marthinsen@stortinget.no

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein, Camilla Øvald og Morten Søberg skriver onsdager i Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk