Klassekampen.no
Tirsdag 21. juli 2015
TILTREDES! Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By, har tatt til orde for flere stillinger og bedre arbeidsforholdfor spesialsykepleiere. Foto: Anniken C. Mohr
Spesialsykepleiernes kompetanse er livsnødvendig. Men den begynner å bli mangelvare.
Prioriteringer, takk!

Det er natt på intensivavdelingen. En stille og folketom korridor vitner om at det jobbes intenst inne på pasientrommene. To kritiske akuttinnleggelser på kort tid i tillegg til en ellers full avdeling krever sitt.

Ute i korridoren trilles en pasientseng forbi. Det kommuniseres på dansk, og jeg kjenner takknemlighet overfor dem som trofast kommer hver sommer for å hjelpe oss gjennom ferieavviklingen. De er erfarne og dyktige. Hun som er på vakt i natt er her på åttende året. For oss betyr det trygghet og forutsigbarhet. Det hadde blitt vanskelig med ferieavvikling uten de danske intensivsykepleierne.

I år har det blitt meldt fra flere hold om mindre tilgang på spesialsykepleiere fra utlandet. Dette skaper utfordringer, og ikke bare i sommerferieavviklingen. Utenlandske vikarer blir også brukt for å dekke opp vakter ellers i året. Det er generelt for få spesialsykepleiere i norske sykehus.

En undersøkelse gjennomført på oppdrag av Norsk Sykepleierforbund melder om framtidig mangel på spesialsykepleiere innen det vi kaller «ABIO-fagene»: Anestesi, barnesykepleie, intensivsykepleie og operasjonssykepleie. Dette er kritisk kompetanse for sykehusene som ikke uten videre kan erstattes av andre. Anestesisykepleieren sørger for god nok søvn og smertelindring for pasienten under operasjon, operasjonssykepleieren er pasientens garanti for et komplikasjonsfritt inngrep, barnesykepleieren er ekspert på barnets spesielle fysiologi og intensivsykepleieren passer på at organer fungerer optimalt når alvorlig og akutt sykdom eller skade herjer kroppen.

Snittalderen hos spesialsykepleierne er rundt 50 år. Om ikke lenge vil veldig mange gå av med pensjon. Hos en yrkesgruppe som tradisjonelt har pleid å stå lenger i jobb enn sykepleiere generelt, planlegger nå flere enn tidligere å gå av med AFP ved 62 år.

Det er rimelig å anta at det økte presset på spesialsykepleierne i norske sykehus kan være en av årsakene. Det er krevende over tid å jobbe tredelt turnus når man i tillegg må løpe fortere og jobbe enda hardere. Mangel på vikarer og udekkede stillinger kombinert med stappfulle avdelinger og høyt tempo er med på brutaliseringen. Ved enkelte intensivavdelinger har beleggsprosenten lenge vært godt over 100 prosent. Når de eldste og mest erfarne spesialsykepleierne må jobbe overtid og ekstravakter for å dekke opp for mangelen, blir det en voldsom slitasje på de mest kompetente. Spesialsykepleierne i helseforetakene arbeider overtid tilsvarende rundt 380 årsverk. Det er uheldig både for den enkeltes helse og for pasientsikkerheten.

Det utdannes i dag om lag 500 spesialsykepleiere i året, men dette antallet er ikke tilstrekkelig for å dekke behovet i framtiden. Og det tar tid å bygge opp kompetanse. En nyutdannet spesialsykepleier er ikke ensbetydende med en funksjonell og selvstendig spesialsykepleier. Det tar minst fem år på fulltid før vi har kunnskap og trygghet nok til å kunne inneha selvstendighet og ferdigheter nok til å kalles erfaren. Inntil da vil en spesialsykepleier til en viss grad måtte støtte seg på eldre og mer erfarne kolleger. Derfor er det avgjørende for bevaring av kompetanse i spesialavdelingene at vi sørger for en glidende overgang i generasjonsskiftet.

I tariffoppgjøret i 2014 fikk vi tariffestet adgang til lønn under videreutdanning. Det er viktig og bra. Det forutsetter likevel at helseforetakene oppretter tilstrekkelig antall utdanningsstillinger og gjør stillinger attraktive for sykepleierne. Erfaring viser at lønn er et godt rekrutteringsmiddel. I Rogaland kniver kommunene om sykepleierne og de som betaler best har knapt en ledig stilling.

Privatiseringskåtheten til regjeringen vil trekke kompetanse ut av de offentlige helseforetakene. Det er enkel matte. I det private er nemlig lønna høyere, og lønn trekker som kjent folk. Det vil forverre problemet for helseforetakene, og står ikke i stil med ambisjonen om å ta unna helsekøer og ha kveldsåpne operasjonssaler.

Vi lever i en økonomisk tid der vi ikke kan forvente rause lønnsoppgjør over hele fjøla. Det er tid for prioriteringer. Derfor er jeg enig med vår forbundsleder Eli Gunhild By: Vi må prioritere sykepleiernes kompetanse. Vår spesialkunnskap om behandling og forebygging er en viktig samfunnsøkonomisk ressurs fordi vi bidrar til at norske arbeidstakere kommer seg raskere tilbake til jobb eller unngår å bli syke.

Både Robert Eriksson og Bent Høie har i rosende ordelag lagt vekt på sykepleiernes viktige samfunnsfunksjon. Vel, ministre. Da må dere gi oss muligheten til å ivareta denne. Sammen med helseforetakene må dere derfor sørge for flere spesialsykepleierstillinger i offentlige helseforetak og arbeidsforhold som gjør at kompetansen ivaretas og beholdes gjennom en hel yrkeskarriere, helt fram til pensjonsalder.

gro.lillebo@gmail.com

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk