Mandag 6. juli 2015
Drama: Torgeir Knag Fylkesnes i SV mener lekkasjene viser at Tisa kan få alvorlige følger for Norge. Foto: Anniken C. Mohr
Professor mener nye lekkasjer viser at Tisa-avtalen vil gi omfattende liberalisering av velferd:
Spikrer fri flyt i velferden
Undersak

«Ekstremt frislipp»

Et av dokumentene Wikileaks la ut onsdag er det siste utkastet til anneks om offentlige innkjøp. Sanya Reid Smith, juridisk rådgiver for Third World Network, omtaler i en analyse forslaget som et «ekstremt frislipp», som vil kunne få kraftige negative følger for utviklingsland:

«Den ekstreme liberaliseringen vil undergrave bevisst politikk fra myndighetene i en rekke utviklingsland som forsøker å styrke sine nasjonale tjenesteselskaper, og dermed lokal sysselsetting, inklusive tiltak for urinnvånere», skriver hun.

Hun viser til at myndighetene spiller en nøkkelrolle som innkjøper av tjenester, blant annet i bygging og vedlikehold av infrastruktur. Offentlige innkjøp av denne typen kan stå for en stor andel av BNP, gjerne så mye som 20 prosent. Mange land setter av deler av disse innkjøpene til lokale produsenter.

Mexico hadde i 2011 offentlige tjenestekjøp for 293 millioner dollar. Av dette var 48 prosent øremerket meksikanske produsenter. Paraguay tildelte 41,7 prosent av sine betydelige innkjøp eksklusivt til nasjonale tilbydere. Ifølge Reid Smith sin analyse ville landene ikke kunne fortsette med denne praksisen om Tisa-reglene blir som foreslått. Kontraktene måtte i stedet vært åpne for internasjonale tilbydere.

Jane Kelsey
Omfattende: Frihandelsavtalen Tisa vil åpne store deler av offentlig sektor for internasjonal frihandel med tjenester. Unntakene er marginale, ifølge jussprofessor.

Siden debatten om de strengt hemmelige forhandlingene om frihandelsavtalen Tisa startet, har omkvedet fra norske myndigheter vært at de sentrale delene av velferdsstaten vil være unntatt. Onsdag ble det siste utkastet til selve hovedteksten lekket av Wikileaks.

I teksten går det fram at avtalen omfatter absolutt alle tjenester. Unntaket er der det ikke finnes konkurranse fra private tjenestetilbydere. Dermed er så å si hele den norske velferdsstaten omfattet, siden det finnes private innslag i så å si alle sektorer.

– «Skjermingen» av offentlige tjenester er en fiksjon, den omfatter bare de fåtall av tilfeller der en tjeneste tilbys gratis av et offentlig monopol, skriver jussprofessor Jane Kelsey i en analyse av avtaleteksten.

Fakta

Tisa:

• Tisa (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig avtale om handel med tjenester, som forhandles mellom 51 medlemmer i Verdens handelsorganisasjon, deriblant Norge.

• Wikileaks har nylig publisert en rekke lekkasjer om avtalen, inklusive hovedteksten og underavtaler.

• SV og Sp foreslo på Stortinget at regjeringen skulle publisere avtaleutkastet. Forslaget ble nedstemt.

Kan ikke satse lokalt

Prinsippene i avtaleteksten er klassiske i frihandelsavtaler: Målet er å sikre at alle kommersielle aktører, uavhengig av opphav eller eier, skal behandles likt. Det betyr, ifølge Kelseys analyse, at det blir ulovlig etter Tisa-reglene å gi fordeler til lokale eller nasjonale selskaper innen for eksempel kringkasting, utdanning, kraftforsyning eller renovasjon. Det vil for eksempel ikke være mulig å gi oppdrag spesifikt til lokale tjenesteleverandører, for å prioritere lokale arbeidsplasser.

I tillegg kan reglene få konsekvenser for etablerte offentlige selskaper som NSB og Posten.

«En offentlig eller privat monopolbedrift, for eksempel en postleverandør eller et landbrukssamvirke kan bli rettslig utfordret dersom de bruker monopolposisjonen til å kryssubsidiere eller tilgodese ikke-monopoltjenester de tilbyr», skriver Kelsey.

Heier på Wikileaks

– Vi får vite mer fra Wikileaks enn fra regjeringen. Nå blir det endelig mulig å ha en informert diskusjon, sier stortingsrepresentant for SV, Torgeir Knag Fylkesnes, til Klassekampen.

Sammen med Sp sto SV nylig for et forslag på Stortinget, der de ville anmode regjeringen om å legge fram utkastet til hovedtekst i Tisa for Stortinget. Forslaget ble nedstemt av de andre partiene. Fylkesnes mener lekkasjene viser at bekymringene de har hatt er velbegrunnede.

– Det er dramatiske følger denne avtalen vil kunne få, dersom hovedtrekkene blir gjennomført. Det kan få konsekvenser for norsk velferd, og det vil åpne for at selskaper etablerer seg i norsk velferd, og at vedtak om privatisering ikke kan snus.

Han legger til at det er kompliserte dokumenter, og at det vil ta tid å gå grundig inn i dem.

– Men det vil være den største liberaliseringen av tjenestesektoren vi noen gang har sett, og det skjer på de store selskapenes premisser, ikke innbyggernes.

Et sentralt ankepunkt mot de ulike frihandelsavtalene som er under forhandling, har vært etablering av ulike tvisteløsningssystemer.

Kritikerne frykter at det skal bli egne domstoler der storselskaper kan saksøke stater, og kreve giganterstatninger dersom demokratisk vedtatt politikk skulle føre til at de taper penger. Blant andre har LO vedtatt at de går mot slike domstoler.

I avtaleutkastet som er lekket, er det uklart hvordan tvister skal håndteres, men det står at alle som slutter seg til avtalen skal ha enten rettslige eller administrative «tribunaler», som skal kunne gå gjennom, og om nødvendig fastslå bøtende tiltak, dersom offentlige tiltak påvirker tjenestehandel.

Det står i teksten at disse tribunalene må kunne gi «objektive og upartiske» uttalelser. Norge støtter forslaget.

paalh@klassekampen.no

Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk