Torsdag 11. juni 2015
ENIGE: I går ble stortingspartiene, unntatt SV og Frp, enige om å ta imot 8000 flyktninger. Fra venstre Høyres parlamentariske leder Trond Helleland, Sps parlamentariske leder Marit Arnstad, Ap-leder Jonas Gahr Støre, KrF-leder Knut Arild Hareide, MDGs leder Rasmus Hansson og Venstres Ola Elvestuen. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix
Det er enighet på Stortinget om å ta imot 8000 syriske flyktninger over tre år:
Forlik gir bistandskutt
GIR OG TAR: Norge skal gi 500 millioner kroner mer i bistand til Syria og nærområdene – på bekostning av andre poster på bistandsbudsjettet. Amnesty og Flyktninghjelpen advarer.

Syria

Da Klassekampen gikk i trykken i går, var avtalen ennå ikke ferdigbehandlet av stortingsgruppene. Kilder tett på forhandlingene forteller at hovedtrekkene i avtalen er som følger:

Norge skal ta imot 8000 syriske flyktninger over tre år, 2000 i år og 3000 de to neste.

• Kommunene får 50 millioner i ekstra i tilskudd, i tillegg til Husbanken rammer økes med 30 millioner.

Bevilgningene til humanitær bistand til Syria og nærområdene økes med 250 millioner kroner i år og ytterlige 250 millioner neste år, slik at Norge totalt bidrar med 1,25 milliarder i år og 1,5 milliarder neste år.

Men det er ikke snakk om friske penger:

«Partene er enige om å foreta omdisponeringer innenfor bistandsbudsjettet for å oppnå dette», heter det i avtaleutkastet.

Fakta

Syria-forhandlingene:

• Det er flertall på Stortinget for å ta imot 10.000 syriske flyktninger over to år. Høyre og Frp er imot.

• De parlamentariske lederne har forhandlet om en mulig løsning siden begynnelsen av mai.

• I går ble det klart at stortingspartiene, minus Frp og SV, er blitt enige om å ta imot 8000 flyktninger over tre år.

Bistandskutt

At hjelpen til nærområdene skal finansieres gjennom kutt av andre poster på bistandsbudsjettet, vekker skarpe reaksjoner:

– Faren er at andre fattige land og utsatte grupper nå må betale. Det er veldig beklagelig, sier Alte Sommerfeldt, biskop i Borg bispedømme.

Han forteller at Kirkemøtet la vekt på at midler til Syria ikke måtte hentes fra andre bistandsprosjekter.

– Jeg er fristet til å bruke sterke ord, men jeg nøyer med å si at det er svært urimelig, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen.

– Vi synes det er en helt feil prioritering. Dette er en ekstraordinær situasjon. Da kan ikke midlene hentes fra eksisterende tiltak, sier Beate Ekeløve-Slydal, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

– Dette vil vi advare mot, legger hun til.

– Fornøyd med isolert Frp

Resten av avtalen vekker heller ikke særlig begeistring.

– Dette er ikke det rauseste kompromisset jeg har hørt fra norske myndigheter, med tanke på at vi står overfor den største flyktningkatastrofen etter andre verdenskrig, sier Sommerfeldt og legger til:

– Resultatet er svakere enn vi hadde ønsket oss, men vi er fornøyd med at Høyre ble med og at vedtaket isolerer Frp.

Amnesty International Norge mener stortingsflertallet er på ville veier:

– Vi er sterkt kritiske til resultatet. Vi hadde virkelig håpet at partiene ville stå fast på de vedtakene de har gjort i møte med regjeringen, sier Ekeløve-Slydal.

Både Flyktninghjelpen og Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) er særlig skuffet over bistandsbeløpet.

– Jeg synes det er særs skuffende etter regjeringens tunge retorikk om å hjelpe i Syria og i nærområdene, sier Noas-generalsekretær Ann-Magrit Austenå.

– Dette er vi mest skuffet over. Vi trodde det var politisk støtte til et ekstraordinært løft, sier Nesse i Flyktninghjelpen.

Om antallet kvoteflyktninger sier han:

– Vi burde ha tatt imot flere, raskere. Men gitt avstanden mellom partene da forhandlingene startet, så er dette et skritt i riktig retning.

Han mener det er avgjørende at Norge nå følger anbefalingene til FNs høykommissær for flyktninger og ikke formulerer egne integreringskriterier for hvem man velger å ta imot.

SV ute av forliket

Frp brøt forhandlingene før helga. I går gjorde SV det samme – men av motsatt grunn. Fra SV-hold pekes det på at forliket innebærer at Norge skal ta imot 5000 syriske flyktninger i 2015 og 2016 – halvparten av ambisjonen.

– Vi mener at Ap og sentrumspartiene har tatt for mye hensyn til regjeringen. Vi var også villige til å gå noe ned på antallet, men vi mener flertallet har gått for langt bort fra løftene som ble gitt i vår, sier SV-leder Audun Lysbakken.

– Hadde stortingsflertallet satt hardt mot hardt, hadde vi fått en bedre avtale.

politikk@klassekampen.no

Lørdag 16. juni 2018
PÅ DØRA: Reklameguru Ingebrigt Steen Jensen og samboeren Trude Solheim er lei av at Arbeiderpartiet ikke skaper entusiasme, og fremmer ti saker som de håper kan gjenreise partiet.
Fredag 15. juni 2018
BØYER IKKE AV: Finnmark vil møte trusler fra regjeringen med sivil ulydighet. Regjeringen lover represalier.
Torsdag 14. juni 2018
RAUD ELLER DAUD: Støre meiner tida etter valnederlaget har gjort han meir oppteken av å finne løysingar på venstresida. Om 15 månader kjem folkets dom.
Onsdag 13. juni 2018
INNTOG: Amerikanske marinesoldater skal til Indre Troms – og blir der i fem år. Opposisjonen reagerer på regjeringens forsvarspolitikk.
Tirsdag 12. juni 2018
ADVARTE: Allerede i 2016 advarte ­Statsadvokaten mot gjenger og alvorlige konflikter i Oslo. Nå er situasjonen forverret, heter det i en fersk tilsyns­rapport.
Mandag 11. juni 2018
NYE TIDER: Framtidsutsiktene for bemanningsbransjen er dystre etter at opposisjonen tvang gjennom inn­stramminger. I Trøndelag har elektro­bransjen funnet en modell som gjør byråene overflødige.
Lørdag 9. juni 2018
SENTRUM: Høyre snuser på 30-tallet på Klassekampens juni-måling, men er fortsatt av­hengig av kriserammede KrF for flertall.
Lørdag 9. juni 2018
EN TID FOR ALT: Bjørgulv Braanen s­lutter som ansvarlig redaktør i Klasse­kampen, men han har ingen planer om å for­svinne fra spaltene.
Fredag 8. juni 2018
I SKUFFA: Valdtektssaker med kjent gjerningsmann blir liggande, og politiet slit med å prioritera mellom saker, syner ein fersk tilsynsrapport.
Torsdag 7. juni 2018
$$$: BI-professor Petter Gottschalk kallar tidlegare Vimpelcom-sjef Jo Lunders erstatningskrav på nær ein halv milliard forkasteleg. Han synst Økokrim burde tatt saka til retten.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk