Klassekampen.no
Tirsdag 9. juni 2015
Pust i bakken: Turnusarbeid er slitsomt, og turnusene må tilrettelegges slik at sykepleiere greier å stå i full jobb, skriver Gro Lillebø. Her pauserommet på et sykepleierhjem i Liverpool, ca. 1930. Foto: 8University of 8Liverpool/Flickr
Sykepleierne vil tjene på å komme seg ut av deltidsfloka.
Ansvar på heltid

Ok. Dette er et kjedelig tema. Det er imidlertid mye som er kjedelig: Klippe gresset. Vaske badet. Smøre matpakker. Klesvask. Foreldremøter. Oppvask. Heltid. Så jeg bestemte meg for å skrive om det likevel. For det er viktig.

I tillegg til den kjente, ufrivillige deltiden blant sykepleiere, viser en undersøkelse at mange deltidsansatte ikke ønsker heltidsarbeid. Dette er problematisk på flere måter og noe både sykepleiere og arbeidsgivere må ta på alvor. Det norske helsevesenet er overrepresentert når det gjelder bruk av deltidsstillinger. Samtidig er det mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere, og behovet vil bare øke. I 2030 vil vi mangle 13.000. På heltid.

Samfunnet trenger oss. Da kan vi ikke synes at det er greit å jobbe mindre enn andre.

Deltidsarbeidende har løsere tilknytning til arbeidslivet. De føler heller ikke like stor yrkesidentitet eller lojalitet til arbeidsmiljøet og arbeidsgiver som heltidsansatte. De engasjerer seg ikke i like stor grad. Når vi i tillegg vet at arbeidsmiljøet er av stor betydning for kvaliteten på helsetjenesten vi tilbyr, er det i alles interesse å ha ansatte med faste, stabile jobber og et fast, stabilt kollegium. Det er en god forsikring for en helsetjeneste med høy kvalitet og dermed økt sikkerhet for pasientene.

Det er bra for pasienter å slippe å se nye ansikter hele tida. Når alt annet føles utrygt fordi helsen svikter, må noen være der og representere det faste og holdbare. Øynene og stemmen som var holdepunktet til virkeligheten i går, kan kjennes igjen i dag. Det er trygt. Trygghet forebygger negativt stress, og er dermed helsefremmende.

Sykepleie er en kontinuerlig prosess og baserer seg på informasjon som innhentes over tid. Ikke alle pasienter kan fortelle. Noen ganger må vi bruke tid på å finne ut og bli kjent. I en fragmentert arbeidsuke er ikke det alltid lett.

Deltidsarbeidende har ofte uforutsigbar arbeidstid, fordi de gjerne tar ekstravakter. Denne evigvarende fleksibiliteten for arbeidsgiver fører til at det blir vanskelig å planlegge andre ting i hverdagen. Studier viser også at når fleksibiliteten blir for stor, kan mange oppleve fremmedgjøring og politisk likegyldighet. Herunder også manglende tilknytning til fagorganisasjonene. Det er bekymringsfullt i en tid der opparbeidete arbeidstakerrettigheter er under press.

På tross av dette sier noen at de foretrekker deltidsarbeid. Hvorfor? Det handler oftest om turnus. Mange hevder at det er for slitsomt å jobbe full stilling. Men studier viser at det er like belastende å jobbe turnus på deltid som på heltid. Deltidsarbeidende tar ekstravakter på kveld, natt og helg. Dermed blir vaktbelastningen enda høyere.

Turnusbelastningen er reell. Det er dokumentert økt risiko for helseskader og mange får søvnvansker. Turnus er slitsomt over tid. Arbeidsgiver må legge til rette slik at flere ønsker å jobbe heltid, lenge, og turnustilpasning er en del av dette ansvaret.

Vi må ha en turnusordning som ivaretar den enkeltes helse- og velferdsmessige behov. Vi må ha turnuser som følger den naturlige døgnrotasjonen og som gjør at ansatte har tid og overskudd til familie og venner. Gode turnuser og et godt fysisk arbeidsmiljø kan bidra til at flere sykepleiere klarer å stå i full jobb til pensjonsalder. Nå forlater mange yrket før de fyller 60. De vi klarer å rekruttere, må vi også klare å beholde.

Ideelt sett burde alle jobbe litt mindre. Men dette handler ikke om sekstimersdagen. Det dreier seg om at vi også får et likestillingsproblem når så mange kvinner jobber mye mindre enn menn.

Norge har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked. Den store deltidsandelen omfatter i stor grad kvinner. Kvinner som får lavere pensjonsopptjening, lavere inntekt og lavere grunnlag for andre ytelser, slik at de sitter igjen med lite dersom sykdom umuliggjør yrkesaktivitet. Og hva hvis man blir aleneforsørger? Lav inntekt og liten tilknytning til arbeidslivet er økonomisk avhengighetsskapende, og noe enhver frivillig deltidsarbeidende bør ta innover seg.

Derfor handler dette om sikring av selvstendighet, sikring av egen økonomi og sikring av egen pensjon. Om like muligheter og like rettigheter, uavhengig av kjønn. Og om likt ansvar.

Selvsagt kan det i deler av livet være nødvendig å jobbe litt mindre. Likevel bør det være et sjeldent unntak, og ikke regelen.

Andelen deltidsarbeidende sykepleiere er redusert de siste årene. Vi er likevel ikke i mål.

Sykepleiernes kompetanse trengs i helsevesenet. Det er fremdeles et arbeidsgiveransvar å sørge for å ansette i 100 prosent stilling og å bidra til at vi har arbeidsforhold som gjør at det er like naturlig for sykepleiere å jobbe heltid som for andre yrkesgrupper. Og så må vi ta vårt samfunnsansvar og bruke kompetansen vår når det er behov for den. På heltid.

gro.lillebo@gmail.com

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk