Tirsdag 9. juni 2015
Åpner: Utenriksminister Børge Brende og resten av regjeringen legger Norge på en liberalistisk linje i Tisa-forhandlingene. Foto: Tom Henning Bratlie/Klassekampen
Nye Wikileaks-avsløringer viser hva regjeringen vil gå inn for i Tisa-forhandlingene:
Åpner for finansliberalisering
Undersak

– Fortrolighet er viktig i forhandlinger

– Jeg kan ikke kommentere innholdet i lekkede dokumenter. Fortrolighet er en viktig forutsetning for Tisa-forhandlingene. Dersom Norge bryter dette prinsippet ved å diskutere detaljer i forhandlingstekster offentlig, vil det gjøre det vanskeligere å ivareta norske interesser i forhandlingene, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet Morten Høglund (Frp) i en e-post.

Det er utenriksdepartementet ved forhandlingsleder Harald Andreassen og Lillian Andenæs som representerer Norge i forhandlingene.

– Er det problematisk i et demokratiperspektiv å begrense det politiske handlingsrommet for å regulere finansbransjen gjennom «frys»-klausuler?

– Vi går inn for at alle WTO-medlemmer med en utviklet tjenesteøkonomi tar forpliktelser i samsvar med et eget WTO-dokument for finansielle tjenester («Understanding on Financial Services»), slik Norge har gjort i Gats. Dette innebærer blant annet at vi har påtatt oss en frysklausul. Selv om vi på denne måten har vært forpliktet til ikke-diskriminerende markedsadgang i nesten 20 år, har de norske reguleringene for finansielle tjenester vært endret flere ganger.

Han avviser at økt markedsadgang for internasjonale aktører vil kunne true Norges finansielle stabilitet.

– 20 år med WTO-forpliktelser har vist oss at det er fullt mulig å utøve politikk og treffe regulatoriske tiltak som ivaretar offentlige hensyn, inkludert hensynet til finansiell stabilitet, skriver han.

Sammen med SV har Sp stilt forslag på Stortinget om at regjeringen skal legge fram rammeverket i Tisa-forhandlingene for Stortinget. Forslaget skal behandles førstkommende fredag.

Navarsete har ikke store forhåpninger om at forslaget fra Sp og SV vil bli vedtatt.

– En av de ledende forhandlerne i USA har uttalt at hemmeligholdet gjør det enklere å få deres forhandlingspartnere til å godta ting de ellers ikke ville ha godtatt. Det sier til meg at dette er forslag som ikke tåler en kritisk og offentlig debatt. At ikke Ap, KrF og V er mer opptatt av dette er synd, sier hun.

I FRONT: Norge støtter omfattende liberaliseringer av finansbransjen i de hemmelige Tisa-forhandlingene. På en rekke spørsmål er Norge blant de mest offensive landene i deregulering av finansbransjen.

Forhandlingene om en ny global avtale for handel med tjenester (Tisa) har foregått i dypeste hemmelighet. Nylig la lekkasjenettstedet Wikileaks ut hemmelige dokumenter fra forhandlingene. I de ferske dokumentene skildres en rekke av de norske posisjonene i detalj.

Lekkasjene viser at Norge går svært langt i å ville liberalisere finanssektoren:

Norge er blant landene som vurderer å innføre en såkalt «frys»-klausul, som vil gjøre det forbudt å innføre strengere regler enn det man har når avtalen inngås.

Norge vil at internasjonale finansselskaper skal ha fri adgang til å selge avanserte finansprodukter til norske kunder.

Regjeringen støtter at finansbransjen fritt skal kunne dele informasjon over landegrensene.

– Denne avtalen vil begrense myndighetenes evne til å iverksette tiltak, og forskyve hele prosessen med å reformere finanssektoren, sier Attac-leder Petter Slaatrem Titland til Klassekampen.

Fakta

Tisa:

• Tisa (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig avtale om handel med tjenester, som forhandles mellom 51 WTO-medlemmer.

• Både i-land og utviklingsland deltar i forhandlingene. Pr. 1. april 2015 deltok følgende land: Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, EU-28, Hongkong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norge, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Sveits, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia, Uruguay og USA.

• Kina og Mauritius har uttrykt ønske om å delta i forhandlingene.

Legger bånd på Stortinget

Etter at forhandlinger i WTO (Verdens handelsorganisasjon) om en ny avtale om handel med tjenester stagnerte, har 51 land, deriblant Norge, gått inn i egne forhandlinger om en avtale. Om Tisa-avtalen blir en realitet, vil den senere kunne bli utvidet til resten av WTO-medlemmene.

Forhandlingene foregår i dypeste hemmelighet, og har blitt møtt med sterk kritikk for å lovfeste liberalistisk politikk.

Det mest kontroversielle elementet i de lekkede dokumentene er den såkalte «frys»-klausulen.

Den sier at alle reguleringer på finanstjenester som går ut over dem som nevnes i avtalen skal være begrenset til dem man har innført før avtalen trer i kraft.

I praksis vil det si at det blir forbudt å innføre strengere reguleringer i etterkant. Utenriksminister Børge Brende har tidligere uttalt at Norge har reservert seg mot «frys»-klausuler på felt som grunnutdanning og helsetjenester.

Til finanskapittelet har EU, USA og Australia, ifølge de lekkede dokumentene, samlet seg om en «frys»-paragraf. Den står det at Norge vurderer å slutte seg til.

– Frys-klausulen er alvorlig, fordi det er en klausul som vil legge bånd på politisk handlingsrom. Ser vi på tiltakene finanskriseutvalget foreslo, vil alle de bli truet gjennom en slik klausul, sier Titland.

Fri markedsadgang

I etterkant av finanskrisa i 2008 ble det satt ned et finanskriseutvalg som skulle analysere årsaker til krisa, og komme med forslag til tiltak.

Utvalget pekte på finansbransjens svært kreative produktutforming, der ulike gjeldspakker ble investeringsobjekter, var blant årsakene til krisa. De foreslo derfor strengere regler for hva slags produkter som skulle kunne tilbys.

Men i det lekkede finanskapittelet legges det opp til at internasjonale finansselskaper fritt skal kunne tilby sine tjenester i landene. Det kan bety at kompliserte finansprodukter som norske banker ikke kan tilby, fortsatt vil kunne markedsføres i Norge fra utenlandske filialer. Dette forslaget støtter Norge.

– Vi mister muligheten til å legge begrensninger på ulike typer produkter. Det er viktig å ha kontroll på slike produkter for å hindre en ny finanskrise, sier Titland.

Prinsipiell liberalisering

En egen klausul i finanskapittelet i de lekkede dokumentene som de norske forhandlerne fremmer, innebærer en prinsipiell erklæring om at også reguleringer på finansnæringa som ikke er i strid med avtalen, men som «hindrer tilbydere av finanstjenester å operere», på sikt skal fjernes.

– Det er en veldig offensiv formulering. Det åpner et rom for endringer som går ut over avtalen i seg selv, sier Titland.

paalh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. juni 2015 kl. 10.46
Lørdag 18. august 2018
DYRT: 40.000 kroner i året. Det er forskjellen på foreldrebetalingen ved den aller billigste og den aller dyreste SFO-en i landet. – Uakseptabelt, mener foreldre­utvalg.
Fredag 17. august 2018
OFFENSIVE: Heroinbehandling er bare starten. Nå krever rusorganisasjoner straffefrihet for narkotikabruk samt rusbehandling med narkotika for alle grupper tunge rusavhengige.
Torsdag 16. august 2018
STAB: Linn Beathe Esborg var i den norske staben som klargjorde F-16-jagarfly til tokt over Libya. No krev ho fleire svar om kva ho var med på.
Onsdag 15. august 2018
VERRE: En fersk forskningsrapport viser at innvandrere er langt mer utsatt for opphopning av levekårsproblemer. Men de som bor i distriktene, klarer seg jevnt over bedre.
Tirsdag 14. august 2018
ADVARER: Frps Jon Helgheim sier rommet for hva som er greit å si som politiker blir mer snevert. I går måtte enda en frittalende Frp-statsråd gå av.
Mandag 13. august 2018
SINNA: Den russiske ambassaden er djupt misnøgd med forsvarsministerens grunn for at Vladimir Putin ikkje er invitert til Finnmark i 2019.
Lørdag 11. august 2018
AP STØRST: Jonas Gahr Støre (Ap) trur sharia-bråket rundt Per Sandberg er ein hovudgrunn til at Frp går tilbake på dagens måling.
Fredag 10. august 2018
BLI HJEMME: Hege Storhaug i Human Rights Service og Hans Rustad i Document er forferdet over Per Sandbergs feiring av den iranske nasjonaldagen.
Torsdag 9. august 2018
REFS: Frank Bakke-Jensen vil utsette 22. juli-komiteens terrorsikringsfrist for Forsvaret med ti år, uten å spørre Stortinget. Nå får han refs av komiteens leder, KrFs Knut Arild Hareide.
Onsdag 8. august 2018
JUBILEUM: Neste år skal vi feire at det er 75 år siden soldater fra Sovjet startet frigjøringen av Norge. – Da må sanksjonene overfor vår nabo i øst være avsluttet, sier stortingspolitiker fra Frp.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk