Tirsdag 9. juni 2015
Åpner: Utenriksminister Børge Brende og resten av regjeringen legger Norge på en liberalistisk linje i Tisa-forhandlingene. Foto: Tom Henning Bratlie/Klassekampen
Nye Wikileaks-avsløringer viser hva regjeringen vil gå inn for i Tisa-forhandlingene:
Åpner for finansliberalisering
Undersak

– Fortrolighet er viktig i forhandlinger

– Jeg kan ikke kommentere innholdet i lekkede dokumenter. Fortrolighet er en viktig forutsetning for Tisa-forhandlingene. Dersom Norge bryter dette prinsippet ved å diskutere detaljer i forhandlingstekster offentlig, vil det gjøre det vanskeligere å ivareta norske interesser i forhandlingene, skriver statssekretær i Utenriksdepartementet Morten Høglund (Frp) i en e-post.

Det er utenriksdepartementet ved forhandlingsleder Harald Andreassen og Lillian Andenæs som representerer Norge i forhandlingene.

– Er det problematisk i et demokratiperspektiv å begrense det politiske handlingsrommet for å regulere finansbransjen gjennom «frys»-klausuler?

– Vi går inn for at alle WTO-medlemmer med en utviklet tjenesteøkonomi tar forpliktelser i samsvar med et eget WTO-dokument for finansielle tjenester («Understanding on Financial Services»), slik Norge har gjort i Gats. Dette innebærer blant annet at vi har påtatt oss en frysklausul. Selv om vi på denne måten har vært forpliktet til ikke-diskriminerende markedsadgang i nesten 20 år, har de norske reguleringene for finansielle tjenester vært endret flere ganger.

Han avviser at økt markedsadgang for internasjonale aktører vil kunne true Norges finansielle stabilitet.

– 20 år med WTO-forpliktelser har vist oss at det er fullt mulig å utøve politikk og treffe regulatoriske tiltak som ivaretar offentlige hensyn, inkludert hensynet til finansiell stabilitet, skriver han.

Sammen med SV har Sp stilt forslag på Stortinget om at regjeringen skal legge fram rammeverket i Tisa-forhandlingene for Stortinget. Forslaget skal behandles førstkommende fredag.

Navarsete har ikke store forhåpninger om at forslaget fra Sp og SV vil bli vedtatt.

– En av de ledende forhandlerne i USA har uttalt at hemmeligholdet gjør det enklere å få deres forhandlingspartnere til å godta ting de ellers ikke ville ha godtatt. Det sier til meg at dette er forslag som ikke tåler en kritisk og offentlig debatt. At ikke Ap, KrF og V er mer opptatt av dette er synd, sier hun.

I FRONT: Norge støtter omfattende liberaliseringer av finansbransjen i de hemmelige Tisa-forhandlingene. På en rekke spørsmål er Norge blant de mest offensive landene i deregulering av finansbransjen.

Forhandlingene om en ny global avtale for handel med tjenester (Tisa) har foregått i dypeste hemmelighet. Nylig la lekkasjenettstedet Wikileaks ut hemmelige dokumenter fra forhandlingene. I de ferske dokumentene skildres en rekke av de norske posisjonene i detalj.

Lekkasjene viser at Norge går svært langt i å ville liberalisere finanssektoren:

Norge er blant landene som vurderer å innføre en såkalt «frys»-klausul, som vil gjøre det forbudt å innføre strengere regler enn det man har når avtalen inngås.

Norge vil at internasjonale finansselskaper skal ha fri adgang til å selge avanserte finansprodukter til norske kunder.

Regjeringen støtter at finansbransjen fritt skal kunne dele informasjon over landegrensene.

– Denne avtalen vil begrense myndighetenes evne til å iverksette tiltak, og forskyve hele prosessen med å reformere finanssektoren, sier Attac-leder Petter Slaatrem Titland til Klassekampen.

Fakta

Tisa:

• Tisa (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig avtale om handel med tjenester, som forhandles mellom 51 WTO-medlemmer.

• Både i-land og utviklingsland deltar i forhandlingene. Pr. 1. april 2015 deltok følgende land: Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, EU-28, Hongkong, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mexico, New Zealand, Norge, Pakistan, Panama, Paraguay, Peru, Sveits, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia, Uruguay og USA.

• Kina og Mauritius har uttrykt ønske om å delta i forhandlingene.

Legger bånd på Stortinget

Etter at forhandlinger i WTO (Verdens handelsorganisasjon) om en ny avtale om handel med tjenester stagnerte, har 51 land, deriblant Norge, gått inn i egne forhandlinger om en avtale. Om Tisa-avtalen blir en realitet, vil den senere kunne bli utvidet til resten av WTO-medlemmene.

Forhandlingene foregår i dypeste hemmelighet, og har blitt møtt med sterk kritikk for å lovfeste liberalistisk politikk.

Det mest kontroversielle elementet i de lekkede dokumentene er den såkalte «frys»-klausulen.

Den sier at alle reguleringer på finanstjenester som går ut over dem som nevnes i avtalen skal være begrenset til dem man har innført før avtalen trer i kraft.

I praksis vil det si at det blir forbudt å innføre strengere reguleringer i etterkant. Utenriksminister Børge Brende har tidligere uttalt at Norge har reservert seg mot «frys»-klausuler på felt som grunnutdanning og helsetjenester.

Til finanskapittelet har EU, USA og Australia, ifølge de lekkede dokumentene, samlet seg om en «frys»-paragraf. Den står det at Norge vurderer å slutte seg til.

– Frys-klausulen er alvorlig, fordi det er en klausul som vil legge bånd på politisk handlingsrom. Ser vi på tiltakene finanskriseutvalget foreslo, vil alle de bli truet gjennom en slik klausul, sier Titland.

Fri markedsadgang

I etterkant av finanskrisa i 2008 ble det satt ned et finanskriseutvalg som skulle analysere årsaker til krisa, og komme med forslag til tiltak.

Utvalget pekte på finansbransjens svært kreative produktutforming, der ulike gjeldspakker ble investeringsobjekter, var blant årsakene til krisa. De foreslo derfor strengere regler for hva slags produkter som skulle kunne tilbys.

Men i det lekkede finanskapittelet legges det opp til at internasjonale finansselskaper fritt skal kunne tilby sine tjenester i landene. Det kan bety at kompliserte finansprodukter som norske banker ikke kan tilby, fortsatt vil kunne markedsføres i Norge fra utenlandske filialer. Dette forslaget støtter Norge.

– Vi mister muligheten til å legge begrensninger på ulike typer produkter. Det er viktig å ha kontroll på slike produkter for å hindre en ny finanskrise, sier Titland.

Prinsipiell liberalisering

En egen klausul i finanskapittelet i de lekkede dokumentene som de norske forhandlerne fremmer, innebærer en prinsipiell erklæring om at også reguleringer på finansnæringa som ikke er i strid med avtalen, men som «hindrer tilbydere av finanstjenester å operere», på sikt skal fjernes.

– Det er en veldig offensiv formulering. Det åpner et rom for endringer som går ut over avtalen i seg selv, sier Titland.

paalh@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. juni 2015 kl. 10.46
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.
Lørdag 10. februar 2018
GJENGER: Jan Bøhler advarer mot hevntokter etter gjengvold i Oslo. Ap-politikeren vil ha politienhet som utelukkende jobber med gjeng­kriminalitet.
Fredag 9. februar 2018
TÅKELUR: Når Mette Frederiksen lagar enkle løysingar på vanskelege spørsmål, er det eigentleg tåkeprat, meiner Marte Gerhardsen. Ho åtvarar Ap mot å sjå til danskane.
Torsdag 8. februar 2018
FANT: 72 prosent av alle helsefag­arbeiderstillinger lyst ut på Finn.no i fjor var deltidsstillinger. – Situasjonen er ­dramatisk, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk