Klassekampen.no
Onsdag 20. mai 2015
Hvorfor mister stadig flere innvandrere tillit til norsk barnevern?
Tillitskrisen

De fleste som har innvandrerbakgrunn trives i Norge, men i det siste har barnevern, etnisitet og tillit igjen blitt temaer som skaper uro og misnøye blant innbyggere med innvandrerbakgrunn.

Rettssikkerheten i norsk barnevern er blitt et spørsmål av nasjonal interesse. I dag bruker flere norske ambassader skattepenger på PR-konsulenter. Noen av dem har blitt innkalt til nasjonale forsamlinger, for eksempel i Nigeria, på grunn av barnevernets økende omsorgsovertakelse av barn med utenlandske foreldre.

Flere land ser barnevernets metoder som rettsstridige inngrep mot innbyggernes sivile og familierettigheter i en global kontekst. Disse spørsmålene plager også mange i departementene.

Barnevernets metoder bør tilpasses innvandrergruppers kunnskaper og hva også de mener er barnets beste, basert på medvirkning, medansvar og verdighet.

La oss se på det som har bidratt til de fleste omsorgsovertakelser av innvandrerbarn: Bruk av ulike grader av verbal, psykisk og fysisk vold i oppdragelsen, ofte basert på manglende kunnskap og opplysninger om norsk barnevern, oppdragelse og foreldrerollen. Kvoteflyktninger og andre grupper som er lite integrert i det norske samfunnet er overrepresentert.

Vold i oppdragelsen bør sees i en historisk kontekst. Mange av dagens nordmenn har fått juling som barn. Carl I. Hagen avslørte i memoarboka «Ærlig talt» at han fikk ris på blanke messingen som barn. Er det slik at Norge har glemt at vi har også har hatt ulike former for vold i oppdragelsen? Er det en stolthet eller en svakhet at vi ikke vil snakke om dette temaet?

Jeg fikk også ris under min oppvekst i Nigeria, men det ville ha vært en katastrofe hvis barnevernet hadde tatt meg bort fra min afrikanske familie.

Vold mot barn er et universelt spørsmål som ikke har mye med kultur eller religion å gjøre – selv om tidligere barneminister for SV, Inga Marte Thorkildsen, nylig har påstått det motsatte.

I dag opplever mange miljøer en praksis fra barnehager og helsestasjoner som er preget av unyanserte reportasjer om familievold i norske medier. Vold i oppdragelsen tolkes ensidig. Det å skrive utredninger har blitt en pengemaskin for psykologer og kommersielle aktører i barnevernet som omsetter millioner av skattepenger hvert år, penger som burde gå til familier med store økonomiske problemer som kan bidra til omsorgssvikt.

Solveig Horne må komme med tiltak for å øke kulturkompetanse hos de ansatte i velferdstjenester. Det er kjent i departementet at barnevernet i dag mangler multietniske barnevernsmetoder. Statsråden må komme med en politikk som finner metoder for å oppklare krysskulturelle misforståelser og skape nye dialogformer for å bedre samarbeidet.

Regjeringen vurderer opprettelse av en egen domstol for familiesaker, samt en forvaltningsdomstol som skal erstatte Utlendingsnemnda som ankeinstans i utlendingssaker. Dette ønskes velkommen. I saker der etniske minoriteter er involvert har det vært en samrøring av barnevernsmyndigheter, UNE, UDI og Politiets utlendingsenhet. Spørsmålet er hva endringen vil bety for disse sakene.

I dag bor åtte mødre på ulike asylmottak med utvisningsvedtak. Selv om politiet vet at de ikke kan uttransporteres nekter UDI og UNE å gi disse kvinnene oppholdstillatelse, kvinner som er psykisk-nede etter de har mistet omsorgen for sine barn. De fleste av disse barna har i dag fått oppholdstillatelse og bor i norske fosterhjem, mens deres mødre skal sendes ut og ikke engang får midlertidig opphold for å føre sin sak for retten på en anstendig måte.

chinwosu@hotmail.com

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk