Klassekampen.no
Onsdag 20. mai 2015
Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com
Noen anbefalinger til en regjering på autopilot.
Omstillingsoppskrift

Alle snakker om omstilling. Alle vil ha det. I landsmøtetalen sin sa Erna Solberg «omstilling» ikke mindre enn 14 ganger, og presenterte det som et nytt og banebrytende konsept hun og regjeringen hadde funnet på. Det er det ikke. Nordmenn har alltid omstilt seg. Vi er faktisk usedvanlig gode på det. Når OECD spør folk om de har tatt i bruk teknologi eller begynt å gjøre ting på jobben på en annen måte det siste året, er det nesten ingen som scorer så høyt som nordmenn. Der det i mange andre land er kultur for protester og streiker ved minste antydning til endring i arbeidshverdagen, tar Ola Nordmann omstillingskrav med stoisk ro så lenge kravene virker noenlunde fornuftige. Dette er unikt for norsk arbeidsliv, og et viktig aspekt av Norges formidable økonomiske suksess.

Derfor er det urovekkende når regjeringsmedlemmene svarer «kutt i formuesskatten» på autopilot når de blir bedt om å konkretisere hva omstillingsprosjektet egentlig består i. Noen setninger om forskning og infrastruktur hender det også at de hoster opp. Men mye tyder på at regjeringen bør gjøre en omstilling i eget tankesett og bli mer opptatt av hvordan vi tar vare på og styrker de mekanismene i samfunnet som er viktigst for omstillingsevnen vår på sikt. Derfor drister jeg meg til noen anbefalinger:

1. Slutt å undergrave trepartssamarbeidet. Om det er én ting du må ha på stell for å sikre norsk omstillingsevne, er det at mekanismene i trepartssamarbeidet virker. Kollektive lønnsoppgjør sikrer et lønnsnivå som norske eksportbedrifter på fastlandet kan leve med. Det er disse vi i større grad må lene oss på når oljen ikke lenger fungerer som en like kraftig motor. Men modellen krever at det sitter representative parter rundt bordet. Da må organisasjonsgraden være høy. Siv Jensen tror hun bekjemper makta til noen pamper på Youngstorget når hun vil redusere arbeidstakerorganisasjonenes makt. I realiteten undergraver hun sitt viktigste instrument i jobben med å sikre et omstillingsdyktig samfunn.

2. Bekjemp økende forskjeller. Stadig flere innser det, nå har OECD også sagt det. Det er så innlysende, men likevel: Samfunn preget av høy tillit, høy sosial kapital, hvor vi deler risiko og gir muligheter for alle, presterer bedre enn andre samfunn.

3. Slåss mot ledigheten. Ledigheten er over fire prosent for første gang på mer enn ni år. Ikke sitt passive og se på! Å komme seg ut av ledighet og tilbake til yrkesdeltakelse er kanskje den tøffeste omstillingen man kan gjøre. For noen blir den for tøff, særlig for de yngste. At regjeringen snur på permitteringsregelverk og kutt i tiltaksplasser nå er bedre enn ingenting, men for å bruke et velkjent sitat – det er for lite og for sent.

4. Dropp planene om et mer utrygt arbeidsliv. Folk blir ikke mer produktive av å gå i årevis midlertidige stillinger. Vi trenger ikke en utvikling mot et permanent B-lag i norsk arbeidsliv. Mye av forklaringen på vår skyhøye produktivitet ligger i kompetente ansatte. Dette er den norske arbeidslivsmodellen. Vi trenger flere i fulle, faste stillinger hvor de får mulighet til å utvikle kompetansen sin og bidra innovativt – ikke flere utrygge og midlertidige.

5. Gi alle unger en sjanse på skolen. Vi er enige om at vi må ha nok lærere, og at de må være gode. Den diskusjonen kan vi droppe. Men ikke utsett skolen for et privatiseringseksperiment som vil skape mye uro, og som nabolandet vårt har fryktelig dårlige erfaringer med. Og forsøk å følge oss i tanken om at både lærere og et fungerende skolemiljø er viktig for at unger skal lære. Det er ikke noe vits i å le av skolefrukt. Frukt fungerer faktisk.

6. Ikke frykt aktiv næringspolitikk. Støtteordninger rettet inn mot strategisk viktige bransjer er ikke farlig. Bruk statens kapital til å hjelpe gründere over kneika på vei mot vekstbedrift. Og for all del – ikke selg unna strategisk viktige selskaper for Norge.

7. Vis lederskap og legg frem for Stortinget en skattereform som beskytter skattegrunnlaget og sørger for at vi både fordeler og investerer riktig. I så fall skal vi bidra konstruktivt til et forlik.

marianne.marthinsen@stortinget.no

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein, Camilla Øvald og Morten Søberg skriver onsdager i Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk