Klassekampen.no
Onsdag 25. mars 2015
Illustrasjon: knut Løvås
Nå skal Fremskrittspartiet telle byråkrater på en annen måte.
Byråkratprat

Det er lett å ha det morsomt på Frps bekostning om dagen. TV2s bom-o-meter ruller og går til tross for statssekretær Bård Hoksruds garanti om at alle bompenger skulle vekk dersom

partiet fikk makt. Og mulla Krekar befinner seg fortsatt i landet, om enn ikke på Kyrksæterøra, selv om løftet var at mannen skulle settes på første og beste fly ut i det øyeblikk Frp overtok nøklene til regjeringskontorene. Enkeltsaker som beskriver et brutalt og tidvis komisk møte med realitetene for Norges mest populistiske parti.

Jeg vil likevel hevde at ingenting slår partiets snuoperasjon den siste uka i holdning til og omtale av norske byråkrater. Avsky mot byråkratiet og alt som lukter offentlig inngripen ligger i partiets sjel. Det er ikke en enkeltsak, men en holdning som er med på å definere Frp som parti og idé. Før valget skrev Anders Anundsen en kronikk i denne avisen hvor han varslet krig mot byråkratiet.

Jeg lurer på hva Frperne hadde tenkt, om de før valget kunne fått se forrige ukes TV2-oppslag med finanspolitisk tals­person Gjermund Hagesæther.

– Vi må ha et byråkrati, startet han. Og fortsatte: – De gjør en kjempejobb! Bakgrunnen var nevnte Anundsens angrep på den rødgrønne regjeringen i valgkampen, hvor han hevdet at Jens Stoltenberg hadde ansatt fire nye byråkrater hver eneste dag gjennom hele sin regjeringsperiode. Da TV2 la Frps egen definisjon av «byråkrat» til grunn, kom de frem til at det har blitt ansatt ikke mindre enn ni byråkrater daglig siden Siv Jensen fikk ansvaret for pengesekken. Oppsiktsvekkende. Men ikke like oppsiktsvekkende som at Frp mener at det feilaktige med denne saken var måten de definerte byråkrater på.

– Det viktigste må ikke være å telle byråkrater, sa Hagesæther, men heller se på hva slags byråkrater vi har. Krig mot byråkratiet har blitt til at Frp skal telle byråkrater på en annen måte.

I Norge har vi et av verdens mest effektive byråkratier, ifølge en rekke internasjonale rangeringer. Frp har aldri tidligere vært med på å forklare folk akkurat dette. I stedet har de bidratt til en fremstilling av det norske byråkratiet som et pengesluk og en koloss befolket med ansiktsløse ansatte hvis eneste oppgave er å gjøre livene våre vanskelige. I alle fall når vi har diskutert byråkrati som metaforisk størrelse. Når situasjonen i en enkelt etat har vært på agendaen, har tonen gjerne vært en helt annen. Frp har vært med på å etterlyse raskere saksbehandling i UDI og UNE for å få sendt ut flere asylsøkere, planlegging av flere prosjekter i Statens vegvesen for å kunne bygge mer vei og mindre kø i NVE for å kunne realisere flere kraftutbygginger. For å nevne noe. Og her ligger kanskje deler av forklaringen på at byråkrattallene ikke faller med Frp i regjering. De har oppdaget at byråkrater trengs for å få ting gjennomført.

En annen forklaring ligger i at tradisjonell høyresidepolitikk i seg selv virker byråkratiserende. Bildet av byråkrati­elskende sosialdemokrater og effektive høyresidepolitikere er en myte. Store reformer, blant annet for å digitalisere offentlig sektor, ble satt i gang under rødgrønt styre. Alle som har levert selvangivelse de siste ti årene skjønner hva dette dreier seg om. Ingen ønsker unødvendig byråkrati. Men med økt bruk av stykkprisfinansiering, konkurranseutsetting og privatisering følger automatisk behov for mer kontrakts­utforming, mer internfakturering, flere vedtak og mer kontroll. Eller sagt på en annen måte: flere jurister på bekostning av sykepleiere, leger og lærere.

Et av regjeringens flaggskip, fritt behandlingsvalg, fikk sin første budsjettbevilgning på årets budsjett. 170 millioner er satt av. Av dem skal 20 millioner gå til å administrere ordningen. Det betyr en byråkratiandel på utrolige tolv prosent – rundt ti ganger så mye som i helsevesenet for øvrig. Det bør ikke komme som noen overraskelse på helseministeren. En haug med hørings­instanser, inkludert Statens helsetilsyn, advarte mot at denne reformen vil innebære økt byråkrati. Anne Beth Moslet, lederen i helsekoen.no skrev at «Pasienten skal møte et sammensurium av ‘godkjenninger’, ‘vurderinger’ og til med svarbrev fra offentlige etater og sykehus. Resultatet kan bare bli økt helsebyråkrati».

I Ap kommer vi alltid til å være kritiske til byråkrati vi ikke trenger. Men det populistiske byråkratpratet til Frp er vi forhåpentligvis kvitt for godt med dette.

marianne.marthinsen@stortinget.no

Økonomene Morten Jerven, Erik S. Reinert, Marianne Marthinsen, Rune Skarstein og Camilla Øvald skriver onsdager i Klassekampen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk