Lørdag 21. mars 2015
The end: Filmviter Marius Øfsti synes det er vemodig at video­butikkene forsvinner i Norge. Her er han i hovedstadens siste video­butikk, Video Nova på Majorstua, som trolig stenger 1. juli.
• Butikker som selger film forsvinner i rasende fart • Oslos siste videobutikk må trolig stenge
Videosjappa forsvinner
Undersak

Går mot slutten for Video Nova

Video Nova har vært en institusjon på Majorstua i 36 år og er i dag den eneste videobutikken igjen i hovedstaden. Snart kan det være slutt, forteller eier Pål Granlund.

Butikken har leiekontrakt fram til 1. juli i år. Granlund har fått beskjed om at huseieren leter etter en ny leietaker, ettersom Video Nova ikke har råd til å betale mer i leie enn i dag.

– Vi driver så lenge vi kan. Men vi må ha leiekostnadene ned, og jeg tror ikke vi kommer til enighet. Jeg hadde håpet og trodd at det var mulig for én videobutikk å leve i Oslo, men det ser ikke lyst ut.

I 2009 hadde Video Nova AS så mange som 14 butikker, men selskapet gikk konkurs i 2013. Granlund kjøpte opp tre butikker og drev dem videre under Video Nova-navnet. I dag er det bare én butikk på Strømmen igjen, i tillegg til Video Nova Majorstua som er et eget selskap.

– Når det har gått fra 65 til ti videobutikker på ett år, sier det seg selv hvilken retning det går. Vi innser at mest sannsynlig er 1. juli den dagen vi ikke er lenger, sier han.

– Hvorfor fortsetter dere å prøve?

– Vi har fremdeles en såpass stor omsetning at det går an å leve av den. Men vi har holdt på i mange år, og intet varer evig.

Norge har gått fra rundt 200 til ti videobutikker på tre år. Når den siste stenger, mister vi et stort utvalg film og en viktig kulturinstitusjon, sier filmviter Marius Øfsti.

film

Det går mot slutten for Norges videobutikker. På bare tre år har antall butikker som hovedsakelig driver med salg og utleie av film, gått fra rundt 200 til ti.

– Videobutikkene var 1980- og 90-tallets kanskje aller viktigste kulturinstitusjon. Det er vemodig at de sakte, men sikkert forsvinner, sier Marius Øfsti, filmviter og universitetslektor ved Universitetet i Oslo.

Han jobber med en bok om videobutikkene og driver Twitter-kontoen «Videodager». Han mener det er mye som går tapt når butikkene må stenge.

– Vi mister en dybde i antall tilgjengelige filmer. Riwa Heimdal, den siste butikken i Trondheim, har 12.000 filmer på nettsida si. Det er ikke Netflix i nærheten av. Veldig mange filmer er ikke tilgjengelige digitalt i det hele tatt, men finnes bare på DVD.

Fakta

De siste video­butikkene:

• I dag er det bare ti video­butikker igjen i Norge, ifølge sentrale aktører i video­bransjen som Klassekampen har snakket med.

• Butikkene som har som hovedvirksomhet å selge og leie ut film, er Video Nova på Majorstua og Strømmen, Riwa Heimdal i Trondheim, Filmgalleriet i Haugesund og Bærum Videosenters to butikker i Drammen.

• Videokjelleren i Grimstad, Max underholdning i Krokstadelva, Hønefoss videofilmsenter og Mix Viking Video i Mandal kalles også videobutikker, fordi en betydelig andel av virksomheten er salg og utleie av film.

Bare snakk om tid

Det finnes ingen offisiell oversikt over antall videobutikker i Norge de siste årene. I 1991 hadde 3400 steder konsesjon for videoutleie, ifølge Videogramregisteret. Om lag 2000 av disse var reine videobutikker, som her vil si butikker hvor hovedvirksomheten er salg og utleie av film.

– Alle over 25 år har en videobutikk de var glad i. Hvis biblioteker eller bokhandler hadde forsvunnet i samme tempo som videobutikkene, ville reaksjonen vært annerledes, tror Øfsti.

Det er fremdeles rundt 2000 utsalgssteder som selger film i fysisk format i landet, typisk matvarebutikker og bensinstasjoner. Klassekampen har snakket med flere aktører i videobransjen som anslår at det for bare tre år siden var over 200 videobutikker på landsbasis. Høsten 2012 kom strømmetjenesten Netflix til Norge, og etter det har det gått raskt nedover. Nå er det ti igjen.

– Det ligger i kortene at det er et tidsspørsmål før de siste butikkene er borte, sier Gustav Wedel Jarlsberg, leder for Norsk Videogramforening og salgssjef i Walt Disney.

Han synes utviklingen er udramatisk.

– Det er ille for butikkene som har mistet levebrødet. Men forbrukervanene og kjøpervanene endres. Når forbrukeren får produktet lettere tilgjengelig på nett, er dette en naturlig følge, sier han.

Fra 83 til 23 prosent

Boka Øfsti jobber med skal både fortelle videobutikkens historie i Norge og inneholde historier fra lokale videosjapper rundt om i landet.

– Videobutikken var en annen måte å oppdage film på. De digitale tjenestene vil helst gi deg noe som de er sikre på at du vil like. I den tradisjonelle butikken risikerte du å snuble over noe du oppdaget at du likte, sier han.

Ifølge Statistisk sentralbyrå så 83 prosent av oss på kjøpe- eller leiefilm i 2006. I 2013 var andelen 23 prosent.

– Videobutikkene har vært en veldig viktig institusjon, når man ser på hvor mye penger og tid nordmenn har lagt igjen der. Men de har aldri fått den kreden de fortjener.

– Hva fortjener de kred for?

– De sto for en vanvittig bredde, uansett hva man måtte mene om kvaliteten på innholdet. City Video på Steinkjer hadde 3000 titler. Sist jeg sjekket, hadde norsk Netflix 2500. De største videobutikkene hadde et utvalg som ingen digitale tjenester per i dag kan måle seg med.

Bør ha én butikk

Øfsti vedgår at videobutikkene stort sett har utspilt sin rolle, men han synes det burde være rom for én butikk i hovedstaden. Oslos siste, Video Nova på Majorstua, må trolig legge ned til sommeren.

– En by som Oslo burde være stor nok til å holde liv i en butikk hvor du kan få kjøpt eller leid filmer som ikke er tilgjengelig på nett. Det ser vi i andre storbyer.

– Når tror du den siste butikken legger ned?

– Det er nesten fristende å si i løpet av denne sommeren.

Likevel tror Øfsti at enkelte nisjebutikker vil bestå. Han påpeker at et par butikker i Oslo leier ut og selger ikke-vestlige filmer.

– Disse butikkene står utenfor den tradisjonelle videohandelen, men har et betydelig utvalg film og vil fortsette å være et viktig tilbud for dem som er opptatt av indisk og pakistansk film, sier han.

Selv om Gustav Wedel Jarlsberg anslår at antall utsalgssteder for fysisk film har sunket fra om lag 5000 til 2000 de siste tre årene, tror han at folk vil kjøpe DVD-er i flere år til. Bare det siste året har det blitt solgt 250.000 eksemplarer av Disney-filmen «Frost» i Norge.

– Det er fortsatt en målgruppe som er mest komfortabel med det fysiske produktet. Barnefilmsegmentet og et mer nyhetsdrevet assortiment er det vi må leve av framover.

mari.vollan@klassekampen.no

Torsdag 17. august 2017
NRK sier opp tariffavtale med regissører og nekter å ansette fagorganiserte i Norsk sceneinstruktørforening. – NRK bedriver fagforenings­knusing, tordner fagforeningene.
Onsdag 16. august 2017
Arbeiderpartiet vil gjenoppta arbeidet med den skrotede bokloven dersom det blir regjeringsskifte. – Bransjen roper etter forutsigbarhet, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 15. august 2017
I dag stiller Linda Hofstad Helleland (H) til kulturdebatt under Arendalsuka. Ap og KrF på Stortinget mener kulturministeren må ta noe av skylden for at kulturpolitikken havner i bakevja.
Mandag 14. august 2017
Til forskjell fra nordmenn kan dansker og svensker lytte til tusenvis av e-lydbøker gratis via biblioteket. Men praksisen provoserer forlag og kommersielle strømmetjenester.
Lørdag 12. august 2017
Forskere på Veterinærhøgskolen slåss for å få eget kontor i de nye lokalene som skal bygges på Ås.
Fredag 11. august 2017
Seniorkurator Ellen Lerberg fortviler over at de ansatte på Nasjonalmuseset ikke får eget kontor i det nye museet. – Respektløst, mener hun.
Torsdag 10. august 2017
Helga Hjorths roman svekker den såkalte virkelighetslitteraturens krav på å bli lest som ren fiksjon, hevder litteratur­eksperter.
Onsdag 9. august 2017
Romanen «Fri vilje» skal være et oppgjør med den familiehistorien søsteren skildrer i romanen «Arv og miljø».
Tirsdag 8. august 2017
Bare hver fjerde sakprosabok for barn ble kjøpt inn av Kulturrådet i fjor. Sjangeren har gjennomgått en litterær massakre, mener forfatter Cecilie Winger, som nå gir ut sin siste sakprosabok.
Mandag 7. august 2017
Det er et tegn på manglende kunnskap om norrøn kultur og mytologi når tyr-runen bare blir forbundet med nazisme, mener professor i religionsvitenskap.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk