Torsdag 12. mars 2015
Markering: En kvinne står blant tusenvis av sko på Bolivar-plassen i Bogotá i april 2011. Skoene representerer ofrene for miner i Colombia. Foto: Eitan Abramovcich, AFP/NTB Scanpix
• Colombias regjering stanser luftangrep • Norsk folkehjelp skal rydde miner
Tar nye skritt mot fred
Undersak

UD: Minerydding bygger tillit

– Jeg er svært glad for at nettopp Norsk Folkehjelp, en av verdens mest erfarne organisasjoner innenfor minerydding, er valgt til å koordinere og lede arbeidet, sier Dag Nylander i en e-post til Klassekampen.

Han er leder for den norske delegasjonen som tilrettelegger for fredsforhandlingene mellom regjeringen og geriljaen. Nylander har nettopp kommet tilbake fra Havanna, hvor mineryddingsavtalen ble lagt fram på lørdag.

– Norske myndigheter kjenner selvfølgelig Norsk Folkehjelp godt og har stor tiltro til deres evne og kapasitet. Norge og Cuba, tilretteleggere i fredsprosessen, skal ledsage Norsk Folkehjelps og partenes innsats, påpeker han.

– Dette er et viktig tillitsbyggende og konfliktreduserende tiltak. Målet er at tiltaket både skal øke folks tiltro til fredsprosessen og at det skal ha positive effekter for en sivilbefolkning som altfor lenge har vært ofre for miner og udetonerte eksplosiver.

Nylander forteller at begge forhandlingspartene har vist stor vilje til å bli enige om humanitær minerydding i begrensede områder.

Samtidig har det vært krevende å få på plass en plan hvor begge parter skal delta. Konkret skal regjeringen og Farc-geriljaen velge ut noen områder hvor de skal sette i gang mineryddingen. Partene vil delta i en komité sammen med Norsk Folkehjelp som skal kartlegge hvor det fins miner og koordinere arbeidet framover.

At partene skal samarbeide om mineryddingen, trekkes fram som positivt av Folkehjelpens Vanessa Finson.

– Vi har tilsvarende erfaringer fra Sri Lanka, Sør Sudan og Chile og Peru. Det er nøkkelen til en videre prosess, sier hun.

TILTAK: Stans i luftangrep og en fersk avtale om minerydding vekker håp om at fred kan bli en realitet i Colombia.

Colombia

Colombias president Juan Manuel Santos annonserte natt til onsdag at alle luftangrep mot Farc-geriljaen blir stanset i en måned. Meldingen tyder på at en fredsavtale mellom partene er nærmere enn noensinne.

– President Santos kunngjøring om at bombing fra fly av Farc-geriljaen innstilles for en måned, er et viktig og positivt tiltak for å redusere konfliktnivået i Colombia, kommenterer utenriksminister Børge Brende til NTB.

Partene har sittet i fredsforhandlinger i over to år med tilretteleggelse fra Norge og Cuba. I desember erklærte Farc-geriljaen en ensidig våpenhvile som regjeringen anerkjenner som en fredsgest.

Som et ledd i fredsforhandlingene har partene blitt enige om en historisk avtale om å rydde antipersonellminer og andre eksplosive rester etter den væpnede konflikten med norsk hjelp.

– Norsk Folkehjelp er bedt om å lede og følge opp prosessen, sier Vanessa Finson som arbeider med minerydding i organisasjonen.

Hun forklarer at tidslinjen ikke er lagt, og at de er i dialog med partene om hvordan mineryddingen skal foregå.

Fakta

Konflikten i Colombia:

• Den væpnede konflikten i Colombia har pågått i over 50 år og har kostet over kostet over 220.000 mennesker livet.

• Småbrukere, urfolk og afrokolombianere på landsbygda er spesielt hardt rammet.

• Over fem millioner kolombianere er internt fordrevne.

• Colombia er også et av landene i verden som med flest landminer.

• Regjeringen og Farc-geriljaen har sittet i fredsforhandlinger siden høsten 2012 og har gjort store framskritt.

Landsbygda hardt rammet

– Avtalen er en uslepen diamant. Vi må slipe den, beskytte den og sørge for at den blir satt ut i live, sier Álvaro Jiménez til Klassekampen på telefon fra Bogotá.

Han er leder for Den kolombianske kampanjen mot landminer (CCCM). Colombia regnes som et av verdens mest minelagte land. Halvparten av landets kommuner er berørt.

– Hvis man regner med de pårørende og lokalsamfunnene som rammes av frykt og forhindres i å leve livet sitt når en mine eksploderer, berører problemet 800.000 kolombianere, sier Jiménez.

Småbrukere, urfolk og afrocolombianere er blant dem som er hardest rammet.

11.800 personer er drept eller lemlestet av landminer i Colombia. 40 prosent av disse er sivile, og 10 prosent av de sivile er barn, forklarer han.

Framskritt i forhandlingene

Nettopp barna ble trukket fram av regjeringens forhandlingsleder Humberto de la Calle da partene presenterte avtalen på lørdag:

– Mitt budskap i dag er til Colombias barn, barna som bor på landsbygda. Fra og med i dag vil regjeringen og Farc-geriljaen arbeide sammen for å rydde landminer og ueksplodert ammunisjon, sa han.

Fredsforhandlingene har til nå resultert i tre delavtaler om tilgang til jord og utvikling av landsbygda, politisk deltakelse og kamp mot narkotikahandel. Siden august har partene forhandlet om det fjerde punktet på agendaen: ofrenes rettigheter.

Parallelt med dette opprettet partene en underkommisjon som begynte å diskutere punkt fem, om våpenhvile og demobilisering. Avtalen om minerydding er et resultat av kommisjonens arbeid.

– Det er tilfredsstillende at underkommisjonen, som behandler så viktige tema som en endelig, bilateral våpenhvile og våpen-nedleggelse, har begynt å gjøre framskritt, sa Farc-geriljaens forhandlingsleder Iván Márquez.

Konkret fredsgest

Farc-geriljaen og ELN-geriljaen regnes i dag som de hovedansvarlige for minene i Colombia, men også hæren og de paramilitære gruppene har plantet miner i årenes løp.

En fersk meningsmåling viser at fredsprosessen får støtte fra 72 prosent av befolkningen. Mange kolombianere gikk i tog på søndag til støtte for fredsprosessen.

Samtidig er det en del kolombianere som til nå har følt at det som foregår ved forhandlingsbordet i Havanna er fjernt fra deres virkelighet.

Spesielt folk på landsbygda, hvor volden fortsetter, har behov for å se at løftene til forhandlingspartene faktisk kan bli en realitet.

Uten minerydding er dessuten andre punkt i fredsavtalen, som tilbakeføringen av jord til landets millioner internt fordrevne, vanskelig å gjennomføre i praksis.

– En av de sentrale kravene fra Onic til partene har lenge vært våpenhvile, påpeker seniorrådgiver Per Ranestad , som er og Latin-Amerika-ansvarlig i Norsk Folkehjelp.

Den nasjonale urfolksorganisasjonen i Colombia (Onic), en av organisasjonens samarbeidspartnere, har vært i Havanna flere ganger og gjort det klart at det er nødvendig med konkrete tiltak om folk skal tro på prosessen.

Avtalen om minerydding er et slikt tiltak som forhåpentligvis vil hjelpe den hardt prøvde befolkningen på landsbygda.

– Presset fra sosiale organisasjoner, urfolk, afrocolombianere og småbønder må ha gjort inntrykk på partene, sier Ranestad.

kristinaj@klassekampen.no

Onsdag 13. desember 2017
UTENFOR: EU har satt av 15 milliarder i året til utvikling av forsvarsindustrien. Norge vil ikke få penger fra programmet.
Tirsdag 12. desember 2017
STRAFF: Venezuelas president Nicolás Maduro sier partier som boikottet lokalvalget ikke får stille i neste års presidentvalg.
Mandag 11. desember 2017
«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.
Lørdag 9. desember 2017
STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.
Fredag 8. desember 2017
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.
Torsdag 7. desember 2017
REAKSJONER: Donald Trump vil innfri Israel-lobbyens langvarige Jerusalem-drøm. Resten av verden raser mot USAs linjeskifte og advarer mot voldelige reaksjoner.
Onsdag 6. desember 2017
DØDSFELLE: Saudi-Arabia bombet presidentpalass, og eksilpresident vil ha bakkeoffensiv i krigs- og sult­herjede Jemen.
Tirsdag 5. desember 2017
LØPEGUTTER: Mens Barack Obama var president, samarbeidet Trump-svigersønn Jared Kushner med Israel for å undergrave USAs offisielle politikk.
Mandag 4. desember 2017
KNIPE: Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn samarbeider nå med FBI, etter å ha innrømmet å ha løyet til politiet.
Lørdag 2. desember 2017
GRENSE: Grensa mellom Nord-Irland og resten av Irland er det siste store spørsmålet som må løses før brexit-forhandlingene går videre.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk