Bylarm-tanker: Et tiltrengt møtested, stedet for ny musikk og et løft, men også oljepengefrykt og en motvillig påmelding.

Vindu mot verden?

Kontroll på kontinentet: Bylarm har også handlet om å sette Norge på kartet. Her holder Kaizers Orchestra konsert for «verdenspressen» – ved Prekestolen. FOTO: Paal Audestad/Aftenposten

Nyttig utstillingsvindu og møteplass, eller bransjete hypefest? Terje Engen, Tønes og Jenny Hval tar et Bylarm-tilbakeblikk.

Manglende grep om hvordan selge norsk musikk til utlandet og nordmenns skepsis til nettverk. Det var grunnene til at en gruppe bransjefolk i 1997 fant ut at norsk musikkliv trengte en årlig møteplass – en blanding av forum, seminar, messe og utstillingsvindu. I Manchester hadde man In the City og svenskene hadde PopStadt, med henholdsvis Oasis og Cardigans som indirekte resultat, og nå var det på tide med noe liknende i Norge. Tenkte daværende norsksjef i Warner Tor Erik Hermansen (nå: Stargate), sammen med blant andre BMG-direktør Elly Joys, Rolf Kjos-Hansen i platebutikkjeden Hysj Hysj, NRK Petre-sjef Nils Heldal, Kjetil Selmer Olsen fra ungdomsmagasinet Spirit og booking/management-ringrev Erlend Mogård- Larsen (som ble daglig leder, noe han fortsatt er).