Fredag 13. februar 2015
Tilpasser nyhetene: Framtidas norske nettaviser skal servere nyheter spes ialtilpasset deg og dine brukermønstre, forteller Jon Espen Ingvaldsen ved Institutt for datateknologi og informasjonsteknologi ved NTNU.
• 40 millioner kroner til nytt forskningsprosjekt • Skal sanke personlig informasjon om brukerne
Adresseavisen ser deg
Rolf Dyrnes Svendsen
En nettavis som skreddersyr nyhetene etter leserens kjønn, plassering og politisk ståsted. Det kan bli resultatet av et nytt forskningsprosjekt i Trondheim.

medier

En avis som automatisk serverer deg nyheter etter hvor på den politiske skalaen du befinner deg? Nei, det er ikke Klassekampen det er snakk om, men et mulig utfall av det største forskningsprosjektet i Norge noensinne innen såkalt innholdsproduksjon.

NTNU og Adresseavisen har fått millionstøtte fra Forskningsrådet til å utvikle «anbefalings- og personaliseringsteknologi» for medier.

Det betyr at norske mediehus de nærmeste årene vil kunne bruke personlige data i mye større skala for å skreddersy nyheter til hver unike bruker.

– Vi kommer til å se på sporene som brukeren legger igjen når han leser nyheter, i tillegg til annen type informasjon som avisen vet om brukeren, sier Jon Espen Ingvaldsen, postdoktor ved Institutt for datateknologi og informasjonsteknologi ved NTNU.

Brukeres lesemønstre blir den viktigste kilden til å skreddersy nyhetsstrømmen.

Hvis leserne tillater det, kan også alder, kjønn, utdanning, bostedsadresse, jobbadresse, og fritidsinteresser bli en del av likningen.

Mye av denne informasjonen samles allerede inn via avisenes betalingsløsninger, uten at den nødvendigvis brukes.

Fakta

«Personlige nyheter»:

• NTNU og Adresseavisen har fått midler fra Forskningsrådet til å utvikle anbefalings- og personaliseringsteknologi for medier.

• Teknologien skal testes ut i blant annet Adresseavisen.

• Prosjektet har en rekordstor ramme på 40 millioner kroner.

Politisk vinkling

Prosjektet har en ramme på 40 millioner kroner, hvor Forskningsrådet bidrar med opptil halvparten. Resten betales av det internasjonale software-selskapet Cxense, det finske forskningsinstuttet VTT og Adresseavisen.

Det blir Adresseavisen som eier den nye teknologien som skal konkurrere med Google, Facebook og andre giganter.

Ingvaldsen viser til USA, der flere medier retter seg mot spesifikke politiske grupper. Republikanske velgere kan for eksempel kjenne seg igjen i dekningen til Fox News, mens kanaler som MSNBC henvender seg til «progressive» velgere.

– Får man ikke et begrenset verdensbilde når man bare får servert samme typen artikler som man vanligvis leser?

– Jo, det er riktig. Man kan se for seg at teknologien kan finne ut om en nyhet er demokratisk eller republikansk vinklet, og om du leser typisk demokratisk eller republikansk vinklet stoff. Men teknologien i seg selv gir ikke nødvendigvis en selvforsterkende, innelukket og snever presentasjon av virkeligheten. Når teknologien vet disse tingene, kan den i prinsippet også gi deg et breiere og mer kontekstrikt nyhetsbilde – og gi deg innspill som du kanskje ikke har tenkt på før, sier Ingvaldsen.

Han understreker at det forutsetter at avishusene velger å bruke teknologien på den måten.

– Dette er også et kostnadsspørsmål. Det er ikke sikkert at brukerne vil ha et breiere bilde. Enkelte brukere liker jo å se på Fox News og det verdensbildet kanalen presenterer, mens andre brukere kanskje ønsker en breiere og åpnere horisont.

– Kommer jeg til å få motenyheter fordi jeg er dame?

– Hvis du ikke liker motenyheter, men får det allikevel, er det et uheldig utfall av teknologien. Men ja, i prinsippet er det riktig, fordi systemene tror at du er interessert i det stoffet. Kjønn er litt sensitivt å bruke. Sporene etter hva man har lest, overkjører kjønn eller plassering. Det blir ikke en avis for damer og en for herrer, sier forskeren.

Byr på utfordringer

Digital redaktør i Adresseavisen Rolf Dyrnes Svendsen tror ikke leserne ønsker seg et stereotypt bilde av verden.

– Nyhetslesning har jo vært basert på prinsippet om «serendipity», at du kommer over ting som du ikke visste at du var interessert i. Det er en veldig viktig egenskap ved det vi produserer. Så hvis dette betyr at denne egenskapen blir borte, har brukerne tapt noe underveis. Det vil være en dårlig vare å servere, sier Svendsen.

Han understreker at det alltid har vært en del av medienes redigerende makt å gi leserne et utvalg av verden.

Enklere typer anbefalingsteknologi har vært brukt i over 20 år, og brukes av blant annet Spotify, Amazon og radiokanaler for å gi brukerne tips basert på tidligere valg. Mens låter, filmer og bøker er lette å tagge, byr nyhetsstrømmen byr på helt andre utfordringer.

– Nyhetsstrømmen er veldig omfattende og intens. Én sak kan inneholde flere temaer og flere nyheter, og én nyhet kan være beskrevet i flere saker. Utfordringen for forskerne blir å strukturere dette i sanntid, i en slik form at de oppleves som relevant, viktig og i tråd med det brukerne ønsker. Det er ingen lett sak, derfor er dette et fireårig prosjekt, sier Svendsen.

Han mener utfordringene mediebransjen står overfor, ikke er mulige å løse av mediebransjen alene.

– Vi er nødt til å kople oss til kunnskapsmiljøer, og åpne opp for nye tankemåter som ofte gror bedre utenfor de tradisjonelle mediehusene.

mathildea@klassekampen.no

Fredag 20. juli 2018
Ny rapport anbefaler teatre å åpne om sommeren for å trekke flere kultur­turister. – Ikke deres oppgave å drive Norge-branding, sier teater­forening.
Torsdag 19. juli 2018
Mer offentlig-privat samarbeid og utvidede åpningstider for teatre og museer. Det er blant forslagene til en ny satsing på kultur­turisme i Norge.
Onsdag 18. juli 2018
Samlaget likte dårlig at bøkene om Lothepus ble solgt til halv pris av en liten nettbokhandler. Nå har innehaveren sendt brev til Finanstilsynet for å komme til bunns i om bokbransjen har rett til å stoppe ham.
Tirsdag 17. juli 2018
Utenriksreporter Kadafi Zaman er løslatt fra fengsel i Pakistan. – Pressekortet er ikke lenger et hvitt flagg, sier TV 2s klubb­leder.
Mandag 16. juli 2018
Omlegging av nytt frekvensbånd for trådløse mikrofoner kan føre til store utgifter for kulturaktører over hele landet.
Lørdag 14. juli 2018
Det privateide Astrup Fearnley Museet fikk sju millioner kroner i overskudd fra en lukket auksjonsmiddag for spesielt inviterte samlere og kunst-topper.
Fredag 13. juli 2018
På Dilling i Østfold er arkeologer i gang med det største utgravnings­prosjektet i Norge. Funnene viser at det også i jern­alderen eksisterte sosial lagdeling.
Torsdag 12. juli 2018
TV 2 er ikke for­pliktet til å sende kultur-, vitenskaps- og minoritetsprogrammer når kanalen blir allmennkringkaster igjen.
Onsdag 11. juli 2018
Viljen til det kompliserte er et av Hamsunsenterets mest interessante trekk.
Tirsdag 10. juli 2018
Akademiske forlag tjener milliarder på at forskningsartikler forblir bak en betalingsmur. Nå jobber Norge for nye lisensavtaler.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk