Lørdag 31. januar 2015
KVENSK BØNN: Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort (H) ba i går sin partikollega og kulturminister Thorhild Widvey om å bidra til å redde det kvenske språket.
• Europarådet refser Norge for å svikte kvensk s pråk • Tromsø-ordfører ber nå om statlige grep
Krever kvensk løft
Undersak

Frykter for språksamlingene i Oslo

Dokumentasjonen av samisk og kvensk har vært altfor fragmentert, mener Øystein Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø:

– Det har vært langt mindre kunnskap om den språklige variasjonen i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Vi mangler et nasjonalt system for systematisk språkdokumentasjon.

Det nærmeste vi kommer et slikt system, er språksamlingene ved Universitetet i Oslo, sier han. De gir oversikt over norske dialekter, bokmål og nynorsk. I fjor vedtok universitetet å legge ned arbeidet med språksamlingene og Norsk Ordbok, slik Klassekampen har omtalt i flere artikler. Vangsnes mener at de nå bør overtas av andre så fort som mulig.

– Vi må få et skikkelig opplegg for samisk og kvensk. Arbeidet i dag er fragmentert og tilfeldig. Og det dukker til stadighet opp misvisende framstillinger i lærebøker, hvor det står at det er lite språklig variasjon i Troms og nordover. Det stemmer ikke.

Vangsnes forteller at språklig variasjon innen samisk og kvensk er i ferd med å forsvinne.

– Jeg ønsker meg en rask nasjonal innsats for språkdokumentasjon. Rikdommen og mangfoldet som fantes i samisk og kvensk for 150 år siden er i ferd med å forsvinne, og vi må sikre kunnskapen om variasjonen som fantes. Språket sier noe om hvilke kulturelle relasjoner som har vært i ulike områder og om maktstrukturer.

Regjeringen må ta grep for å redde det kvenske språket. Det krever Troms og Finnmark fylker – og Tromsøs ordfører Jens Johan Hjort (H).

språk

Kvensk er et av de mest utrydningstruede språkene i Europa. Siden 2005 har det hatt status som nasjonalt minoritetsspråk i Norge – og nå krever flere organisasjoner, kommuner og fylker at det tas statlige grep for å redde språket.

De vil at kvensk får samme status som samisk innenfor den såkalte Minoritetsspråkpakten, en avtale om vern av språk i Europa. En slik status vil bety at regjeringen må legge til rette for kvenske medier og utdanning på kvensk.

– Språket har falt mellom to stoler og får ingen statlige midler. Å løfte kvensk i språkpakten er helt nødvendig for at det skal overleve, sier Jens Johan Hjort (H), ordfører i Tromsø.

I går tok han opp saken med kulturminister Thorhild Widvey (H), som var på Tromsø-besøk. Kvensk ligger i dag på det såkalte nivå 2 i språkpakten, som innebærer færre forpliktelser for den norske staten enn samisk, som er vernet på nivå 3. Europarådet har flere ganger kritisert Norge for manglende politikk for kvensk, seinest i 2011.

– Regjeringen må vedta å løfte kvensk opp på nivå 3. Det har noen økonomiske implikasjoner, men den kostnaden må vi ta, slår Hjort fast.

Fakta

Kvensk:

• Språket til etterkommerne av finske innvandrere til Nord-Norge (kvener).

• Fikk status som nasjonalt minoritetsspråk i Norge i 2005 og er nært beslektet med finsk.

• Språket må bevares gjennom sterkere statlig innsats, mener flere organisasjoner og organer.

• Blant dem er Sametinget og fylkestingene i Troms og Finnmark.

Språktragedie

Kvensk stammer fra Bottenviken på den svensk-finske grensa og er nært beslektet med finsk. Fra 1700-tallet vandret kvener til Finnmark og Nord-Troms. Ingen vet hvor mange kvener det er i Norge i dag, men offentlige dokumenter refererer til 10.000–15.000. Noen anslag går så høyt som 50.000. Det antas at et tusentalls nordmenn behersker kvensk i dag.

– Det er en tragedie om kvensk dør ut. Det er en del av språkmangfoldet i verden, og det er nært knyttet til vår identitet som kvener, sier Hilja Lisa Huru, leder i Norske kveners forbund.

De to siste årene har flere institusjoner gått sammen om en kampanje for å løfte kvensk til nivå 3 i språkpakten. Blant annet har Kvensk ungdomsnettverk laget musikkvideoen «Være en kven», der blant andre Tromsø-ordføreren opptrer. I desember i fjor kom den første oversikten over kvensk grammatikk.

– Det viktige er å få barn til å lære språket, og barnehager er spesielt viktig. Men kvensk må være synlig i mediene, sier Huru.

Tv på kvensk

Europarådet har vært bekymret for at det kvenske medietilbudet er mangelfullt. I dag finnes én kvensk avis, Ruijan Kaiku, og NRK lager tolv minutter radio på kvensk i uka. Huru mener at det trengs tv-sendinger, særlig for barn.

Dersom regjeringen gir kvensk høyere prioritet i språkpakten, må den følge minst 35 paragrafer innen blant annet utdanning, rettssystem og forvaltning. Eksempler på tiltak er å sørge for kvensk grunnskoleundervisning og å «oppmuntre og/eller lette jevnlig kringkasting av fjernsynsprogrammer» på kvensk.

– Er alle forpliktelsene mulige eller nødvendige for et såpass lite språk, Huru?

– Det er valgfrihet, men minimumskravene mener jeg det er fullt mulig å innfri. Men det må et løft til, blant annet innen utdanning av lærere.

I 2012 kom de første lærebøkene for grunnskolen på kvensk.

– Det er gjort en stor jobb. Men hvis det hadde vært en større satsing fra regjeringens side for ti-tjue år siden, hadde kvensk vært i en helt annen situasjon i dag, slår hun fast.

– For få som kan kvensk

Kulturminister Widvey ga i går ingen løfter for det kvenske språket.

– Hvis vi skal innlemme kvensk i del 3 i språkpakten, vil det kreve språkkompetanse på en rekke samfunnsområder. Da er det ikke nok at bare en liten gruppe kan språket. For å komme på et slikt nivå, må vi ta tida til hjelp, skriver hun i en e-post.

Widvey sier at regjeringen har satt i gang flere tiltak for å styrke kvensk.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet har økt bevilgningene til kvenske formål med én million kroner til 3,6 millioner kroner. Kvensk institutt fikk i høst 500.000 kroner i prosjektmidler fra Kulturdepartementets til å lage såkalte «språkreir» i barnehagene.

mari.vollan@klassekampen.no

Torsdag 26. april 2018
Et uavhengig byrå må telle publikum i kulturlivet etter etnisk tilhørighet, klasse og legning, mener kulturprodusent. Ledere ved norske museer og teatre er skeptiske.
Onsdag 25. april 2018
Departementet ba 300 kulturarbeidere si sin mening om 14 trender via mentometerknapper. Svarene kan forme framtidas kultur­politikk.
Tirsdag 24. april 2018
Sakprosaforfatternes leder langer ut mot Tanums inntog i Coop-­butikkene. – Bokhandelkjedenes ensretting blir småtteri sammenliknet med dette, sier Tore Slaatta.
Mandag 23. april 2018
Tre av fire bøker som promoteres i Coop-butikkene kommer nå fra Tanums eget eierforlag, Cappelen Damm. Av de ti mest solgte bøkene er det bare to ­bøker fra konkurrerende forlag.
Lørdag 21. april 2018
Mens Oslo bruker milliarder på nye museer, opplever kunstnere at høye leiepriser og mangel på atelierer presser dem ut av hovedstaden.
Fredag 20. april 2018
I Danmark har universitetene vært selvstyrte siden 2003. Det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener professor Heine Andersen.
Torsdag 19. april 2018
Valgkomiteen vil kaste hele det sittende styret i Mentor Medier. Klokt, mener tidligere Vårt Land-direktør Magne Lerø.
Onsdag 18. april 2018
Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten får kritikk fra flere i sitt eget styre for håndteringen av Vårt Land-konflikten. ­– Vi ble ikke godt nok informert om konflikten i konsernet, sier Jens Barland.
Tirsdag 17. april 2018
Når etablerte media blir stengde eller kjøpte av statslojale eigarar, er digitale reportarnettverk eit svar.
Mandag 16. april 2018
Svein Tindberg makter å gjøre fire unge menneskers personlige livshistorier til objektivt og gripende teater.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk