Lørdag 31. januar 2015
KVENSK BØNN: Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort (H) ba i går sin partikollega og kulturminister Thorhild Widvey om å bidra til å redde det kvenske språket.
• Europarådet refser Norge for å svikte kvensk s pråk • Tromsø-ordfører ber nå om statlige grep
Krever kvensk løft
Undersak

Frykter for språksamlingene i Oslo

Dokumentasjonen av samisk og kvensk har vært altfor fragmentert, mener Øystein Vangsnes, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø:

– Det har vært langt mindre kunnskap om den språklige variasjonen i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Vi mangler et nasjonalt system for systematisk språkdokumentasjon.

Det nærmeste vi kommer et slikt system, er språksamlingene ved Universitetet i Oslo, sier han. De gir oversikt over norske dialekter, bokmål og nynorsk. I fjor vedtok universitetet å legge ned arbeidet med språksamlingene og Norsk Ordbok, slik Klassekampen har omtalt i flere artikler. Vangsnes mener at de nå bør overtas av andre så fort som mulig.

– Vi må få et skikkelig opplegg for samisk og kvensk. Arbeidet i dag er fragmentert og tilfeldig. Og det dukker til stadighet opp misvisende framstillinger i lærebøker, hvor det står at det er lite språklig variasjon i Troms og nordover. Det stemmer ikke.

Vangsnes forteller at språklig variasjon innen samisk og kvensk er i ferd med å forsvinne.

– Jeg ønsker meg en rask nasjonal innsats for språkdokumentasjon. Rikdommen og mangfoldet som fantes i samisk og kvensk for 150 år siden er i ferd med å forsvinne, og vi må sikre kunnskapen om variasjonen som fantes. Språket sier noe om hvilke kulturelle relasjoner som har vært i ulike områder og om maktstrukturer.

Regjeringen må ta grep for å redde det kvenske språket. Det krever Troms og Finnmark fylker – og Tromsøs ordfører Jens Johan Hjort (H).

språk

Kvensk er et av de mest utrydningstruede språkene i Europa. Siden 2005 har det hatt status som nasjonalt minoritetsspråk i Norge – og nå krever flere organisasjoner, kommuner og fylker at det tas statlige grep for å redde språket.

De vil at kvensk får samme status som samisk innenfor den såkalte Minoritetsspråkpakten, en avtale om vern av språk i Europa. En slik status vil bety at regjeringen må legge til rette for kvenske medier og utdanning på kvensk.

– Språket har falt mellom to stoler og får ingen statlige midler. Å løfte kvensk i språkpakten er helt nødvendig for at det skal overleve, sier Jens Johan Hjort (H), ordfører i Tromsø.

I går tok han opp saken med kulturminister Thorhild Widvey (H), som var på Tromsø-besøk. Kvensk ligger i dag på det såkalte nivå 2 i språkpakten, som innebærer færre forpliktelser for den norske staten enn samisk, som er vernet på nivå 3. Europarådet har flere ganger kritisert Norge for manglende politikk for kvensk, seinest i 2011.

– Regjeringen må vedta å løfte kvensk opp på nivå 3. Det har noen økonomiske implikasjoner, men den kostnaden må vi ta, slår Hjort fast.

Fakta

Kvensk:

• Språket til etterkommerne av finske innvandrere til Nord-Norge (kvener).

• Fikk status som nasjonalt minoritetsspråk i Norge i 2005 og er nært beslektet med finsk.

• Språket må bevares gjennom sterkere statlig innsats, mener flere organisasjoner og organer.

• Blant dem er Sametinget og fylkestingene i Troms og Finnmark.

Språktragedie

Kvensk stammer fra Bottenviken på den svensk-finske grensa og er nært beslektet med finsk. Fra 1700-tallet vandret kvener til Finnmark og Nord-Troms. Ingen vet hvor mange kvener det er i Norge i dag, men offentlige dokumenter refererer til 10.000–15.000. Noen anslag går så høyt som 50.000. Det antas at et tusentalls nordmenn behersker kvensk i dag.

– Det er en tragedie om kvensk dør ut. Det er en del av språkmangfoldet i verden, og det er nært knyttet til vår identitet som kvener, sier Hilja Lisa Huru, leder i Norske kveners forbund.

De to siste årene har flere institusjoner gått sammen om en kampanje for å løfte kvensk til nivå 3 i språkpakten. Blant annet har Kvensk ungdomsnettverk laget musikkvideoen «Være en kven», der blant andre Tromsø-ordføreren opptrer. I desember i fjor kom den første oversikten over kvensk grammatikk.

– Det viktige er å få barn til å lære språket, og barnehager er spesielt viktig. Men kvensk må være synlig i mediene, sier Huru.

Tv på kvensk

Europarådet har vært bekymret for at det kvenske medietilbudet er mangelfullt. I dag finnes én kvensk avis, Ruijan Kaiku, og NRK lager tolv minutter radio på kvensk i uka. Huru mener at det trengs tv-sendinger, særlig for barn.

Dersom regjeringen gir kvensk høyere prioritet i språkpakten, må den følge minst 35 paragrafer innen blant annet utdanning, rettssystem og forvaltning. Eksempler på tiltak er å sørge for kvensk grunnskoleundervisning og å «oppmuntre og/eller lette jevnlig kringkasting av fjernsynsprogrammer» på kvensk.

– Er alle forpliktelsene mulige eller nødvendige for et såpass lite språk, Huru?

– Det er valgfrihet, men minimumskravene mener jeg det er fullt mulig å innfri. Men det må et løft til, blant annet innen utdanning av lærere.

I 2012 kom de første lærebøkene for grunnskolen på kvensk.

– Det er gjort en stor jobb. Men hvis det hadde vært en større satsing fra regjeringens side for ti-tjue år siden, hadde kvensk vært i en helt annen situasjon i dag, slår hun fast.

– For få som kan kvensk

Kulturminister Widvey ga i går ingen løfter for det kvenske språket.

– Hvis vi skal innlemme kvensk i del 3 i språkpakten, vil det kreve språkkompetanse på en rekke samfunnsområder. Da er det ikke nok at bare en liten gruppe kan språket. For å komme på et slikt nivå, må vi ta tida til hjelp, skriver hun i en e-post.

Widvey sier at regjeringen har satt i gang flere tiltak for å styrke kvensk.

– Kommunal- og moderniseringsdepartementet har økt bevilgningene til kvenske formål med én million kroner til 3,6 millioner kroner. Kvensk institutt fikk i høst 500.000 kroner i prosjektmidler fra Kulturdepartementets til å lage såkalte «språkreir» i barnehagene.

mari.vollan@klassekampen.no

Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk