Fredag 23. januar 2015
KNUST: Folk ser gjennom den ødelagte frontruta på bussen som ble truffet av en granat i Donetsk i går. Nye tall viser at 5000 er drept hittil i konflikten. Foto: Alexander Ermochenko, Reuters/NTB Scanpix
Ukrainakjenner ser lite håp om snarlig fredsløsning i konflikten i Øst-Ukraina:
Høye dødstall i Ukraina
DREPT: Totalt antall drepte i Øst-Ukraina-konflikten er nå 5000. I går ble 13 sivile drept i Donetsk. – Det blåser ikke fredsvinder, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen.

Ukraina

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

meldte i går at 5000 mennesker er drept i konflikten i Øst-Ukraina siden april i fjor, da myndighetene i Kiev innledet en militæroperasjon mot de prorussiske separatistene som hadde tatt kontroll over Donetsk og Lugansk i Øst-Ukraina.

Fakta

Ukraina-konflikten

• 5000 mennesker er hittil drept i konflikten i Ukraina, ifølge ferske tall fra OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa).

• De 5000 har mistet livet siden april i fjor, da myndighetene i Kiev innledet en militæroperasjon mot de prorussiske separatistene som har tatt kontroll over Donetsk og Lugansk i Øst-Ukraina.

• I tillegg er 10.000 skadd og én million drevet på flukt.


34 drept på to dager

Onsdag og torsdag mistet 34 ukrainske soldater og sivile livet, ifølge NTB. Tallet inkluderer 13 sivile som ble drept da en buss ble angrepet med granater i Donetsk i går morges.

Ukrainske myndigheter hevder de prorussiske separatistene utførte angrepet. Statsminister Arsenij Jatsenjuk sier at Russland til sjuende og sist har ansvar for handlingen.

Også onsdag ble en buss truffet av en granat i Donetsk. Da mistet én person livet.

Ukraina valgte i går å trekke militæret ut av Donetsk-flyplassens nye terminal, som styrkene har hatt kontroll over siden slutten av mai.

Onsdag satt Ukraina og Russlands utenriksministre i møte med sine franske og tyske kolleger i Berlin. I en felles uttalelse ba de fire utenriksministrene om at kamphandlingene stanser og om at partene trekker sine tunge våpen tilbake fra delelinjen det ble enighet om i september.

Rundt midnatt natt til torsdag forsikret Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier at fredssamtalene går framover, og mente at de hadde gjort «tydelige framskritt» på møtet i Berlin.

Knapt fire timer seinere gikk USAs FN-ambassadør Samantha Power tungt ut under et møte i FNs sikkerhetsråd, og anklaget Russland for å ha en «okkupasjonsplan» for Ukraina.

– Situasjonen er nå farlig, sa Power, og fortsatte:

– La oss trekke sløret bort fra Putins fredsplan og kalle den ved dens rette navn: En russisk okkupasjonsplan.


Ulike syn i Europa

– De motstridende utsagnene fra Steinmeier og Power viser bare hvor vanskelig dette er, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi.

Hun mener det blir feil å snakke som om det bare er to sider i konflikten, siden det er snakk om svært mange ulike aktører og interesser på begge sidene.

– I Europa har du en intern splittelse, både mellom landene og innad i mange land om hvorvidt man skal forhandle med Russland og eventuelt være villig til å inngå et eller annet kompromiss for å dempe konflikten og hindre at flere liv går tapt, sier hun, og trekker fram EUs utenrikssjef Federica Mogherini, som har forsøkt å få til mer dialog og samarbeid, samt lettelser i sanksjonene, men som ikke fikk gehør for dette blant EUs utenriksministre mandag.

– Andre røster er mer på USAs linje, og mener det er livsfarlig å komme Russland i møte, eller å forhandle med separatistene, som de ser kun som representanter for Russland.


Kompromissløst i USA

På den andre siden av Atlanteren står USA støtt på samme harde linje.

– Det Power sier er helt i tråd med den handlingsrettede, kompromissløse linjen som USA har hatt og kommer til å ha i denne konflikten. Rett før jul vedtok USA en lov som åpner for at de kan gå inn og støtte Ukraina militært. Det er en hardt-mot-hardt-linje, der USA tegner et veldig ensidig bilde, det er et bilde av et Russland som er så aggressivt og ekspansjonistisk at det ikke går an å forhandle med dem.

Samtidig har Ukraina vedtatt at de ikke lenger er et nøytralt land, og at Nato-medlemskap er en mulighet.

– Dette er signaler som nok gjør at Russland ikke tar noe for gitt, og at de vil opprettholde nærværet og fortsette å støtte separatistene, sier Wilhelmsen.

– Også på russisk side er konfrontasjonsfaktoren høy: Russlands president Vladimir Putin har gått høyt ut når det gjelder å love at han skal sikre at russiske interesser skal ivaretas i Ukraina, og gitt tunge løfter til de prorussiske separatistene. Også Russland har et voldsomt fiendebilde, og vil nok henge seg opp i Powers utspill og USAs løfte om militær støtte til Ukraina, og bruke dette som påskudd til selv å stå hardt på i Øst-Ukraina.

Etter Powers utspill i Sikkerhetsrådet i går natt anklaget Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin Ukrainas regjering for å ha styrket sitt militære nærvær øst i landet, i strid med fredsavtalen fra i fjor. Han hevdet også at de ukrainske regjeringsstyrkene ikke skiller mellom militære og sivile mål.


Ukraina

Wilhelmsen sier at det også er ulike syn på muligheten for en fredsløsning innad i Ukraina.

– President Petro Porosjenko har nok sterkere ønsker om forhandlinger og mer tillit til at det går an å forhandle med Russland, men en svært antirussisk opinion gjør dette vanskelig. Det foregår også nå en sterk oppbygging av ukrainske styrker, der stadig flere unge ukrainske gutter rekrutteres inn i hæren. Kombinasjonen av håp om militær støtte fra USA, signalene fra antirussiske røster i EU, ikke minst Polen, og styrkeoppbygging på ukrainsk side viser at det legges opp til en konfrontasjonslinje på denne siden også.

Når det gjelder de prorussiske separatistene i Øst-Ukraina mener hun at også de er innstilt på å stå hardt på.

– Selv om det er tegn til at Putin forsøker å stagge separatistene, så er det uklart hvor mye kontroll han faktisk har over dem. De er blitt lovet mye, og støtten fra Russland gjør dem tøffere.

Ukraina og Nato hevdet denne uka at Russland har styrker inne i Øst-Ukraina. Ukrainas anslag varierer mellom 700 og 9000, Nato vil ikke kommentere konkrete tall.

– Er det grunn til å tro at den påstanden er riktig?

– Jeg veit ikke. Det er alltid lurt å sjekke hvor sånne påstander kommer fra. Men hvis det nå foregår en kraftig eskalering av konflikten på bakken, så er det ikke utenkelig at Russland faktisk trapper opp, og heller ikke utenkelig at de i så fall ikke vil innrømme det.

– Men det blåser ikke fredsvinder?

– Definitivt ikke. Som sagt, summen av aktørenes handlinger peker i motsatt retning. I den situasjonen vi er i nå er det fort haukene på begge sider som blir tungen på vektskålen.

sissel.henriksen@klassekampen.no


Onsdag 26. april 2017
FOR LITE: Donorland møttes i går i Genève for å diskutere krisa i Jemen. Hittil i år er bare 15 prosent av FNs anslåtte minimumsbeløp til nødhjelp dekket.
Tirsdag 25. april 2017
PRESIDENTVALG: Eva Jolys foretrukne kandidat Benoît Hamon tapte stort. Nå må hun holde seg for nesa og stemme på Emmanuel Macron i andre valgomgang.
Mandag 24. april 2017
NY KURS: – Den venstreradikale presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchons framgang viser at prinsippfast sosialistisk politikk er veien å gå for å møte høyrepopulismen, sier Frankrike-ekspert.
Lørdag 22. april 2017
USIKKERT: Det franske presidentvalget er historisk vidåpent. Sikkerhet og terror preger innspurten etter angrepet på politifolk i Paris.
Fredag 21. april 2017
MER POPULÆR: Den radikale kandidaten Jean-Luc Mélenchon har vind i seilene. Klassekampen var med da han tok imot journalister på en båt i Paris.
Torsdag 20. april 2017
STRATEGI: Høyresida i Labour håper nå på at partilederen Jeremy Corbyn skal gå på et sviende nederlag i valget. Det tror den britiske valgforskeren Stephen Fisher.
Onsdag 19. april 2017
FULL KRASJ: To totalt ulike verdener møttes da favorittene Emmanuel Macron og Marine Le Pen fylte hver sin storstue i Paris, under en uke før presidentvalget i Frankrike.
Onsdag 12. april 2017
VALG: Folke­avstemningen i Tyrkia søndag skjer under militær unntaks­tilstand, en av mange innskjerpinger tyrkerne har måttet vende seg til.
Tirsdag 11. april 2017
UNNTAK: – Det er nødvendig å innføre unntakstilstand i Egypt nå, men vi krever at det skjer innenfor rammene til loven og grunnloven, sier venstre­politikeren Abdel Ghafar Shaker.
Mandag 10. april 2017
NORSK MODELL: Etter at fire personer ble drept i terrorangrepet i Stockholm, vurderer svenske myndigheter strengere antiterrorlover.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk