Fredag 23. januar 2015
KNUST: Folk ser gjennom den ødelagte frontruta på bussen som ble truffet av en granat i Donetsk i går. Nye tall viser at 5000 er drept hittil i konflikten. Foto: Alexander Ermochenko, Reuters/NTB Scanpix
Ukrainakjenner ser lite håp om snarlig fredsløsning i konflikten i Øst-Ukraina:
Høye dødstall i Ukraina
DREPT: Totalt antall drepte i Øst-Ukraina-konflikten er nå 5000. I går ble 13 sivile drept i Donetsk. – Det blåser ikke fredsvinder, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen.

Ukraina

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

meldte i går at 5000 mennesker er drept i konflikten i Øst-Ukraina siden april i fjor, da myndighetene i Kiev innledet en militæroperasjon mot de prorussiske separatistene som hadde tatt kontroll over Donetsk og Lugansk i Øst-Ukraina.

Fakta

Ukraina-konflikten

• 5000 mennesker er hittil drept i konflikten i Ukraina, ifølge ferske tall fra OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa).

• De 5000 har mistet livet siden april i fjor, da myndighetene i Kiev innledet en militæroperasjon mot de prorussiske separatistene som har tatt kontroll over Donetsk og Lugansk i Øst-Ukraina.

• I tillegg er 10.000 skadd og én million drevet på flukt.

34 drept på to dager

Onsdag og torsdag mistet 34 ukrainske soldater og sivile livet, ifølge NTB. Tallet inkluderer 13 sivile som ble drept da en buss ble angrepet med granater i Donetsk i går morges.

Ukrainske myndigheter hevder de prorussiske separatistene utførte angrepet. Statsminister Arsenij Jatsenjuk sier at Russland til sjuende og sist har ansvar for handlingen.

Også onsdag ble en buss truffet av en granat i Donetsk. Da mistet én person livet.

Ukraina valgte i går å trekke militæret ut av Donetsk-flyplassens nye terminal, som styrkene har hatt kontroll over siden slutten av mai.

Onsdag satt Ukraina og Russlands utenriksministre i møte med sine franske og tyske kolleger i Berlin. I en felles uttalelse ba de fire utenriksministrene om at kamphandlingene stanser og om at partene trekker sine tunge våpen tilbake fra delelinjen det ble enighet om i september.

Rundt midnatt natt til torsdag forsikret Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier at fredssamtalene går framover, og mente at de hadde gjort «tydelige framskritt» på møtet i Berlin.

Knapt fire timer seinere gikk USAs FN-ambassadør Samantha Power tungt ut under et møte i FNs sikkerhetsråd, og anklaget Russland for å ha en «okkupasjonsplan» for Ukraina.

– Situasjonen er nå farlig, sa Power, og fortsatte:

– La oss trekke sløret bort fra Putins fredsplan og kalle den ved dens rette navn: En russisk okkupasjonsplan.

Ulike syn i Europa

– De motstridende utsagnene fra Steinmeier og Power viser bare hvor vanskelig dette er, sier seniorforsker Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi.

Hun mener det blir feil å snakke som om det bare er to sider i konflikten, siden det er snakk om svært mange ulike aktører og interesser på begge sidene.

– I Europa har du en intern splittelse, både mellom landene og innad i mange land om hvorvidt man skal forhandle med Russland og eventuelt være villig til å inngå et eller annet kompromiss for å dempe konflikten og hindre at flere liv går tapt, sier hun, og trekker fram EUs utenrikssjef Federica Mogherini, som har forsøkt å få til mer dialog og samarbeid, samt lettelser i sanksjonene, men som ikke fikk gehør for dette blant EUs utenriksministre mandag.

– Andre røster er mer på USAs linje, og mener det er livsfarlig å komme Russland i møte, eller å forhandle med separatistene, som de ser kun som representanter for Russland.

Kompromissløst i USA

På den andre siden av Atlanteren står USA støtt på samme harde linje.

– Det Power sier er helt i tråd med den handlingsrettede, kompromissløse linjen som USA har hatt og kommer til å ha i denne konflikten. Rett før jul vedtok USA en lov som åpner for at de kan gå inn og støtte Ukraina militært. Det er en hardt-mot-hardt-linje, der USA tegner et veldig ensidig bilde, det er et bilde av et Russland som er så aggressivt og ekspansjonistisk at det ikke går an å forhandle med dem.

Samtidig har Ukraina vedtatt at de ikke lenger er et nøytralt land, og at Nato-medlemskap er en mulighet.

– Dette er signaler som nok gjør at Russland ikke tar noe for gitt, og at de vil opprettholde nærværet og fortsette å støtte separatistene, sier Wilhelmsen.

– Også på russisk side er konfrontasjonsfaktoren høy: Russlands president Vladimir Putin har gått høyt ut når det gjelder å love at han skal sikre at russiske interesser skal ivaretas i Ukraina, og gitt tunge løfter til de prorussiske separatistene. Også Russland har et voldsomt fiendebilde, og vil nok henge seg opp i Powers utspill og USAs løfte om militær støtte til Ukraina, og bruke dette som påskudd til selv å stå hardt på i Øst-Ukraina.

Etter Powers utspill i Sikkerhetsrådet i går natt anklaget Russlands FN-ambassadør Vitalij Tsjurkin Ukrainas regjering for å ha styrket sitt militære nærvær øst i landet, i strid med fredsavtalen fra i fjor. Han hevdet også at de ukrainske regjeringsstyrkene ikke skiller mellom militære og sivile mål.

Ukraina

Wilhelmsen sier at det også er ulike syn på muligheten for en fredsløsning innad i Ukraina.

– President Petro Porosjenko har nok sterkere ønsker om forhandlinger og mer tillit til at det går an å forhandle med Russland, men en svært antirussisk opinion gjør dette vanskelig. Det foregår også nå en sterk oppbygging av ukrainske styrker, der stadig flere unge ukrainske gutter rekrutteres inn i hæren. Kombinasjonen av håp om militær støtte fra USA, signalene fra antirussiske røster i EU, ikke minst Polen, og styrkeoppbygging på ukrainsk side viser at det legges opp til en konfrontasjonslinje på denne siden også.

Når det gjelder de prorussiske separatistene i Øst-Ukraina mener hun at også de er innstilt på å stå hardt på.

– Selv om det er tegn til at Putin forsøker å stagge separatistene, så er det uklart hvor mye kontroll han faktisk har over dem. De er blitt lovet mye, og støtten fra Russland gjør dem tøffere.

Ukraina og Nato hevdet denne uka at Russland har styrker inne i Øst-Ukraina. Ukrainas anslag varierer mellom 700 og 9000, Nato vil ikke kommentere konkrete tall.

– Er det grunn til å tro at den påstanden er riktig?

– Jeg veit ikke. Det er alltid lurt å sjekke hvor sånne påstander kommer fra. Men hvis det nå foregår en kraftig eskalering av konflikten på bakken, så er det ikke utenkelig at Russland faktisk trapper opp, og heller ikke utenkelig at de i så fall ikke vil innrømme det.

– Men det blåser ikke fredsvinder?

– Definitivt ikke. Som sagt, summen av aktørenes handlinger peker i motsatt retning. I den situasjonen vi er i nå er det fort haukene på begge sider som blir tungen på vektskålen.

sissel.henriksen@klassekampen.no

Lørdag 21. oktober 2017
KRISE: Spanias regjering har mistet tålmodigheten med katalanske separatister. Sosialdemokratene støtter høyreregjeringens plan om å oppløse selvstyret og tvinge gjennom nyvalg i Catalonia.
Fredag 20. oktober 2017
RIK: Andrej Babis kalles Tsjekkias Trump. Landets nest rikeste mann og protestpartiet hans vil vinne helgas valg, men forskere mener det er feil å gi ham et Trump-stempel.
Torsdag 19. oktober 2017
LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk